Bladet Forskning

Viktig melding til alle som er interessert i popularisert forskning: Sett av dagene 19.–28. september! Da arrangeres nemlig forskningsfestivalen Forskningsdagene, i år den 14. i rekken. Hovedtemaet for årets festival er «nye energiformer og miljøvennlig energi». Undertemaer for dagene er «kunst og vitenskap» og «Wergelandåret 2008». Det meldes allerede om mange kreative formidlingsmåter i årets festival som skal gi publikum i hele landet mer begeistring og forståelse for forskning.

www.forskningsdagene.no

I mars i år inviterte NTNU realfagsinteresserte jenter til Elektronikk- og kybernetikkdagar for andre året på rad. Interessa var så stor at talet på deltakarar måtte avgrensast til 110. Jentene kom frå vidaregåande skolar rundt om i heile landet. I 2007 hadde programma ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ein auke i talet på kvinnelege søkjarar på 60 prosent. Gjennom møte med studentar, lærarar, foredrag og omvisingar ønskjer NTNU å illustrere det store mangfaldet av moglegheiter desse utdanningane opnar for, og at dei er minst like spennande for jenter som for gutar.

www.ntnu.no

Ved Det Biovidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet har studenter, representanter fra industrien, miljøorganisasjoner og politikere gått sammen for å planlegge å gjøre danske universiteter til de mest klima- og miljøvennlige i Europa. Samarbeidet «Den Grønne Vej – for fremtidens universiteter» skal blant annet sørge for økologisk mat i kantinen, solceller på taket, avfallssortering og gjenbruk, bærekraftige innkjøp og hydrogenbiler. Det er organisasjonen Grønt Netværk som står bak initiativet.

www.life.ku.dk

(Foto: Eva Brænd)

Konsernsjef i SINTEF og nestleder i Forskningsrådets hovedstyre Unni Steinsmo (bildet) er valgt inn som medlem i Europakommisjonens rådgivende styre for forskning og vitenskap (ERAB). Dette er et styre for europeisk forskning og utvikling som har som oppgave å gi råd til EUs kommisjonær for forskning og utvikling, Janez Potocvnik. ERAB vil spille en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle, fremme og evaluere forskningspolitikken i EU.

Vitenskapsminister Helge Sander i Danmark har startet en kamp mot det danskene kaller «den negative sosiale arv». I Danmark har et barn fra et akademisk hjem hele 35 ganger større sjanse til å bli forsker enn et barn fra et ikke-akademisk hjem. Dette ønsker Sander å endre på. Han har nå satt ned en idégruppe som skal komme med konkrete forslag til hvordan negativ sosial arv skal bekjempes på alle nivåer i utdanningssystemet.

www.videnskapsministeriet.dk

Professor Bernt T. Walther (t.h.) og administrerende direktør i Aqua Bio Technology ASA Einar Vangsnes ringer i bjella på Oslo Børs i januar i år. (Foto: Bård Gudim)

For første gang har et firma basert på grunnforskning fra Universitetet i Bergen (UiB) blitt notert på Oslo Børs. Selskapet Aqua Bio Technology ASA (ABT) fremstiller zonase til bruk i kosmetikk og er basert på molekylærbiologisk forskning som professor Bernt T. Walther med kolleger har stått for. (Les mer om Walthers forskning i Bladet Forskning 4/00, 5/05 og 6/97.) Zonase, som ble oppdaget på midten av 90-tallet, er et enzym som bryter ned proteiner i lakselarvens eggeskall (zona) og derved bidrar til at laksen slipper ut av skallet. Zonase lages av lakselarven, men skilles ut i fostervannet mellom larven og eggeskallet. Aktiviteten kan måles som nedbryting av proteiner. Zonase har vist seg å være en meget effektiv protease som kan fjerne død hud (hornhud). Denne fjerningen gir den dypere og levende huden et naturlig signal til fornyelse. Siden lanseringen i 2005 er zonasekremer introdusert i mange land i og utenfor Europa, og ABT er snart oppe i 15 ansatte.

http://nyheter.uib.no

Forskningen finansiert med offentlige midler skal være til nytte for samfunnet. For å sikre dette er det nødvendig med et nært og godt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv.

Til nå har rettighetspolitikken i Forskningsrådet vært praktisert slik at prosjektansvarlig blir eier av forskningsresultatene fra prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. I brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) er det alltid en bedrift som er prosjektansvarlig.

Dette prinsippet er blitt oppfattet mer absolutt enn det som var intensjonen. Dette har ført til noen vanskelige forhandlinger om rettigheter, særlig der hvor forskningsinstitusjoner og næringsliv deltar.

Forskningsrådet har derfor sett det nødvendig å revidere sin politikk for å håndtere immaterielle rettigheter (IPR) på en bedre måte. Den nye politikken ble vedtatt av Hovedstyret i april. Den stadfester at de virksomhetene hvor de som skaper prosjektresultatene er tilsatt, skal i utgangspunktet ha rettighetene til resultatene. Før det inngås kontrakt med Forskningsrådet, skal det i samarbeidsprosjekter etableres en konsortieavtale mellom prosjektdeltakerne som regulerer forholdet mellom dem, hvor deltakerne har stor avtalefrihet til å avtale hvordan eiendoms- og utnyttelsesretten skal fordeles og forvaltes mellom dem. Til forskningsformål bør resultatene være gratis tilgjengelig for alle som deltar i prosjektet.

NTNU i Trondheim vil få ti nye professorat finansiert av Det Norske Veritas (DNV). Den nye avtalen vart underteikna 12. mars og er den største universitetsavtalen det internasjonale DNV-konsernet har inngått. DNV vil også gi stipend til doktorgradsstudentar og finansiere både vanleg undervisning og ikkje minst forsking. Samarbeidet skal vere konsentrert rundt fire satsingsområde, og desse er arktisk teknologi, marin transport, fornybar og milljøvennleg energi og integrerte operasjonar (IO) innafor petroleumsnæringa. Desse fagmiljøa er store ved NTNU, men har til no hatt knappe ressursar.

www.ntnu.no

Når klimatoppmøtet kjem til København i mars 2009, vil eit klimafyrtårn stå ferdig ved universitetet i byen. Her skal studieadministrasjonen for Det Naturvidenskabelige Fakultet, ein såkalla faculty club for forskarar og eit studentsenter halde til. Fyrtårnet – som får namnet Green Light House – skal vekkje merksemd internasjonalt og setje ny standard for berekraftig bygging. Bygget skal vere energinøytralt samtidig som det skal vere nok lys, frisk luft, utsikt og interaksjon med omgivnadene. Prosjektet er eit ledd i København kommunes ambisjonar om å redusere CO2-forbruket fram til 2015.

www.information.dk

NTNU ble nylig kåret som den beste teknologiutdanningen innenfor miljø og bærekraftig utvikling i Europa. Med systematisk arbeid rettet mot bærekraft og miljø har NTNU dermed slått internasjonalt anerkjente institusjoner som KTH og Chalmers i Sverige og de tekniske universitetene i Delft, München og Dresden.

– Det er hyggelig å vite at de studentene som går ut fra NTNU, har de beste forutsetninger for å bidra til å løse verdens miljøutfordringer, sa statsråd Tora Aasland da hun besøkte NTNU for å gratulere dem med seieren.

www.ntnu.no

Bildet er fra Norsk Regnesentral, og statsråden viser til Bladet Forsknings spesialutgve om SFI-sentrene. (Foto: Brita Skuland)

I løpet av våren 2008 besøker Forskningsrådet samtlige Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for å få presentert aktivitetene og få god kontakt med dem som arbeider ved sentrene.

SFI er et nytt virkemiddel i Forskningsrådet. Sentrene hadde sin oppstart våren 2007, og alle 14 SFI-ene er kommet godt i gang med virksomheten. I Bladet Forskning 4/06 ble alle sentrene presentert.

Besøksrunden startet 21. april med «Tromsø telemedicine laboratory» (TTL) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. 5. mai gikk turen til «Statistics for Innovation» ved Norsk Regnesentral der administrerende direktør Lars Holden tok imot besøket. Der var også Innovative Natural Gas Processes and Products (InGap) til stede. Begge sentrene, representert av sine senterledere Arnoldo Frigessi og Unni Olsbye, begge Universitetet i Oslo, presenterte prosjekter som er underveis.

Forskningsminister Tora Aasland deltok i en del av programmet 5. mai, for å danne seg et inntrykk av arbeidet som foregår ved disse to sentrene og for å vise hvor stor betydning Regjeringen og Kunnskapsdepartementet tillegger SFI-ordningen. Besøket var i sin helhet lagt til Norsk Regnesentral i Forskningsparken i Oslo. Sammen med statsråden deltok Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet med ansvar for forskning og utdanning, rådgiver Morten Størseth og representanter fra Forskningsrådet.
Etter planen avsluttes runden 6. juni ved CREATE i Trondheim, der SINTEF Fiskeri og havbruk er vertsinstitusjon.

Bergen Museum, de naturhistoriske samlinger

I ei ny stortingsmelding slår Kunnskapsdepartementet fast at universitetsmusea har ei sentral rolle i forsking på Noregs kultur- og naturarv, og at forskings- og formidlingsverksemdene deira difor må styrkjast. Musea vil framleis vere ein integrert del av universiteta. Regjeringa vil også gå inn for eit nasjonalt digitalt universitetsmuseum, som dei meiner vil bli verdsleiande på sitt område. Det digitale museet vil ha materiale frå dei fem universitetsmusea og frå Arkeologisk museum i Stavanger. Regjeringa foreslår at Forskingsrådet må utarbeide ei nasjonal FoU-satsing retta inn mot universiteta. Musea må også styrkje forskingsleiinga og utvikle samlingsplanar. Departementet vurderer å innføre økonomiske verkemiddel som fremmar formidling, spesielt overfor skolen.

www.regjeringen.no/kd

Forskingsprogrammet Utviklingsveier i sør oppsummerte på sin sluttkonferanse i vår ti års forsking og diskuterte utfordringane vidare. Programmet har finansiert bortimot 80 prosjekt og 34 doktorgradsstipendiatar og har vore den største kjelda til utviklingsforsking i Noreg. Det er også oppretta to Senter for framifrå forsking (SFF) innafor programmet sine tema. Det har vore satsa på tverrfagleg arbeid, og dei nærare 100 forskarane har studert komplekse samanhengar mellom tema som økonomisk vekst, demokratisering, konfliktar, fattigdom og helse. Utfordringane vidare blir å byggje opp meir likeverdige samarbeidsrelasjonar med forskarar i utviklingsland. Det trengst meir kunnskap om lokale prosessar og korleis globale trendar gjer seg gjeldande i lokale samfunnsstrukturar.

Seks personar frå Trøndelag forsking og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal dei neste to åra forske på festivalar som SteinkjerFestivalen, Olavsfestdagane og Canal Street (Arendal) i tillegg til andre festivalar som Ekstremsportveko på Voss. Forskingsrådet har løyvd 800 000 kroner til prosjektet, som skal sjå på verdiskaping, nettverk og opplevingskvalitet. Dei skal også sjå på samspelet mellom festival og stadsutvikling og på korleis festivalen påverkar identitet og bulyst. Forskingsprosjektet er forankra i den regionale satsinga på opplevingsnæringar innafor Forskingsråds-programmet VRI Trøndelag. Resultata vil vere nyttige for festivalarrangørane, og dei skal delast med det internasjonale fagmiljøet.

www.forskningsradet.no/vri

Forum Romanum

Kunsthistorie, arkeologi og arkitektur. Alt med utgangspunkt i den evige stad Roma. Dette er et nytt, tverrfaglig undervisningstilbud som blir opprettet ved Det norske institutt i Roma,
i forbindelse med instituttets 50-årsjubileum
neste år. Milliardæren Stein Erik Hagen har gitt 3,2 millioner kroner til undervisning i dette faget i form av en nyopprettet postdoktorstilling. Formålet med faget er at unge studenter fra ulike humanistiske fag skal bli kjent med hverandre og den betydningen Roma har for disse fagene.

Forskningsrådet har nå levert sin høringsuttalelse til Stjernø-utvalgets utredning om ny struktur i høyere utdanning. Hovedforslaget til utvalget er å endre institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning gjennom omfattende sammenslåinger. Forskningsrådet tror ikke dette er veien å gå for å nå viktige forskningspolitiske mål. Omkostningene ved en slik reform blir for store. De kan flytte kreftene bort fra kvalitetsutviklingen, og effektene er for usikre, heter det i uttalelsen. Det anbefales å heller forsterke de mulighetene for samordning og konsentrasjon som finnes innenfor dagens system.

Det ble frisk debatt om norsk skole og om utdanningsforskning da avslutningen på programmet Kunnskap, utdanning og læring (KUL) ble markert i april. – Vi trenger mer forskning om hva som virker, var beskjeden fra mange, deriblant statsråd Bård Vegar Solhjell, på avslutningskonferansen. Han har nå bevilget penger til en ny satsing innenfor utdanningsforskning, som skal føre forskningen fra KUL videre. Professor Sølvi Lillejord ved Universitetet i Bergen skal lede planutvalget for det nye programmet. Hun er svært glad for at programmet får et langtidsperspektiv: 
– Spørsmålene om utdanning er såpass komplekse at de må belyses fra mange vinkler for at vi skal kunne forstå dem bedre, sier hun. Forskningsrådets administererende direktør, Arvid Hallén, uttalte at KUL har styrket kunnskapsgrunnlaget for skolepolitikken, og at forskningen fremover må rettes mot de problemstillingene det er mest påtrengende å få bedre kunnskap om. Programmet skal strekke seg fra 2009 til 2018.

Forskningsrådet har gitt fireårig støtte til et nordisk postdoktorprogram ved Stanford University i USA der Norge, Sverige, Danmark og Finland bidrar til å finansiere et stipend hver. Fra Norge var det forskeren Dijana Tiplic fra BI som utmerket seg, og hun vil være på plass ved Stanford fra høsten 2008. Hennes forskningsfelt er høyere utdanningssystemer og skoleledelse – med Balkan som case. Ordningen administreres av Scandinavian Consortium for Organizational Research (SCANCOR).

Norge er på etterskudd med hensyn til rekruttering til vitenskapelige stillinger, men utviklingen er positiv. I 2007 ble over 1000 doktorgrader avlagt ved norske universiteter, en økning på 14 prosent fra 2006. Aldri før har så mange disputert på et år. Økningen var størst ved universitetene i Oslo og Tromsø. Universitetet i Bergen hadde også en betydelig økning. Matematikk/naturvitenskap og teknologi sto samlet for en økning på 38 prosent, humaniora og samfunnsvitenskap for 33 prosent, medisinske fag for 24 prosent og landsbruks- og veterinærfag for fem prosent.

Da er det bestemt. Kunnskapsdepartement sier ja til en sammenslåing mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Nå må de to institusjonene brette opp ermene og begynne å jobbe mot en fusjon 1. januar 2009. Da statssekretær Jens Brevold i Kunnskapsdepartementet formidlet denne beskjeden i Tromsø i vår, sa han: – Dette er ikke et tvangsekteskap, men et fornuftsekteskap. Særlig beundringsverdig er det hvordan Høgskolen i Tromsø har tatt denne modige beslutningen om å avvikles som egen institusjon for å få styrket sine utdanninger.

Forskningsrådet mener det er behov for lovendring som fritar forskningsinstituttene for inntektsskatt. Skatteplikt på forskningsvirksomhet vil kunne svekke instituttenes økonomi og dermed deres rolle i det norske forskningssystemet. Dette skriver Forskningsrådet i et brev til Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. I brevet pekes det på at instituttsektoren tradisjonelt ikke har vært skattlagt, men at det i de siste årene har vært reist krav om at flere av disse må levere selvangivelse.

Forskningsstiftelsen SINTEF ble ilagt skatteplikt fra 2001, og har tapt i to rettsinstanser etter at de brakte saken inn for domstolene. Høyesterett har avvist anken, og dommen er rettskraftig. Stortinget vedtok i desember 2007 en endring av skatteloven som presiserte at forskningsstiftelser ikke skal betale formuesskatt, uten at det ble gjort tilsvarende endring i forhold til inntektsskatt.

Forskningsrådet frykter at dette vil åpne for at de fleste instituttene kan bli ilagt inntektsskatt.

Denne type skatteplikt vil svekke instituttenes samlede økonomiske rammebetingelser i en situasjon hvor det er forskningspolitisk enighet om å styrke instituttenes plass i det norske forskningssystemet. Skatt på forskningsinntekter kunne forutsettes kompensert gjennom økte basisbevilgninger, men Rådet tror ikke dette lar seg realisere på en forutsigbar måte.

(Foto: Bård Gudim)

I revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslår Regjeringen å styrke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 143 millioner kroner.

– Det er gledelig, og et viktig signal at Regjeringen henter inn noe av det uheldige kuttet i universitets- og høyskolenes grunnbudsjetter i 2007. Dette gir universitetene og høyskolene ny handlefrihet og vil bidra til en nødvendig styrking av den grunnleggende forskningen. Det sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet (bildet).

Revidert nasjonalbudsjett følger også opp Stortingets klimaforlik ved at det foreslås 70 millioner kroner til klimaforlikets forskningsdel. 50 millioner foreslås brukt til etablering av fem til syv nye forskningssentre knyttet til fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, ti millioner til forskningsprogrammet RENERGI og ti millioner til verdiskaping og næringsutvikling på områder innen klimaforliket.

– Regjeringen har en god innretning på økningen som ble varslet i Klimaforliket. En satsing på forskningssentre med muligheter for investering i både infrastruktur og stipendiater, er et riktig grep. De friske midlene gir oss gode muligheter til å styrke og spisse innsatsen og vil gi Norge økte muligheter til forskning på fornybare energiformer og CO2-håndtering og her være med på en teknologiutvikling som også har et stort næringsmessig potensial. Vi vil på dette feltet kunne trekke veksler på kompetanse og teknologi fra olje- og gass-området, sier Hallén.