Bladet Forskning

Den indiske forskningsministeren Kapil Sibal og kunnskapsminister Øystein Djupedal undertegnet i november en bilateral forsknings- og teknologiavtale. Dette skjedde under Nordområdekonferansen i Tromsø. – India er et svært viktig land på forsknings- og teknologifeltet. Indias økonomi er en av verdens hurtigst voksende, og landet satser på forskning og utvikling innenfor en rekke felt som er interessante for Norge, sier Djupedal.

www.dep.no/kd

(Foto: INGAR MYKING)

Professor dr.philos. Bjarne Hodne er valgt som ny leder i Forskerforbundet for perioden 2007–09. Han overtar etter Kolbjørn Hagen. Hodne er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), og har tidligere vært både prodekan og dekan ved UiO.

Magesårbakterien Helicobacter pylori kan forflytte seg over i blodet. Postdoktor Marina Aspholm ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience, et senter for fremragende forskning (SFF), er førsteforfatter på artikkelen om denne oppdagelsen, som nå er publisert i tidsskriftet PLoS Pathogenes. At magesår forårsakes av denne bakterien har vært kjent helt siden 1984. De senere årene har magesårbakterien også vist seg å være den klart største risikofaktoren for utvikling av magekreft.

www.cmbn.no

6. november startet saken SINTEF har anlagt mot Sør-Trøndelag fylkesskattekontor. Bakgrunnen er at Trondheim overligningsnemnd har fattet vedtak om å skattlegge SINTEF. Hittil har forskningsinstitutter vært fritatt for skatt. Kunnskapsministeren vil orientere regjeringens forskningsutvalg om saken 7. desember. Det er lite sannsynlig at domstolene har avgitt en endelig dom til da, skriver Adresseavisa. Djupedal har uttalt til Aftenposten at det kan bli snakk om en lovendring dersom SINTEF skulle tape saken.

www.sintef.no

Nina Kristiansen, leder av KILDEN, Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge, blir ny ansvarlig redaktør i nettstedet forskning.no. Hun overtar jobben etter Steinar Q. Andersen, som er blitt kommunikasjonsdirektør ved Veterinærinstituttet.

www.forskning.no

(Foto: P. DEUSSEN/ SCANPIX)

Et nytt norsk, men engelskspråklig nettsted skal gjøre informasjon om likestilling og kjønnsforskning tilgjengelig for flest mulig verden over. Gender in Norway er en nettressurs med lenker til politikk, strategier, virkemidler, lovverk, statistikk, forskere, miljøer og publikasjoner om norsk forskning. Det er KILDEN informasjons- og dokumentasjonssenter som koordinerer samarbeidet og har ansvar for nettprosjektet.

www.gender.no

(Foto: © PHOTONICA)

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har lansert en felles nettportal som retter seg mot bedrifter engasjert i forskning og utvikling. Den skal gjøre det lettere å orientere seg i de mange ulike støtteordningene og tjenestene som de tre organisasjonene har å tilby. Samtidig er lanseringen en milepæl i samarbeidet mellom de tre virkemiddelaktørene, som har som mål å bidra til mer innovasjonsevne, konkurransekraft og verdiskaping i næringslivet.

www.innovasjonstjenester.no

I november aksjonerte høyskolestudenter over hele landet for å rette oppmerksomheten mot forskningen som foregår ved utdanningsstedene, og vise misnøye med at Regjeringen ikke vil bevilge mer til forskningen i 2007. Studentenes Landsforbund står bak aksjonen og har valgt Høgskulen i Volda som sentrum for markeringen. Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet deltok som innleder og i paneldebatt.

(Foto: OLA RØE/UITØ)

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø har lenge diskutert å slå seg sammen. Nå har styrene for institusjonene vedtatt en intensjon om fusjon, og skal sette i gang en bred høring både blant studenter og ansatte. Dersom styrene vedtar fusjon i løpet av 2007, må beslutningen til syvende og sist tas av Kongen i statsråd. Fusjonen kan da sannsynligvis tre i kraft fra 2009.

www.uit.no og www.hitos.no

Mens det i Norge er åpnet opp for at vi kan få flere universiteter i fremtiden, går Danmark i motsatt retning. Fra 2007 reduseres antallet danske universiteter kraftig. Fra et antall på 25 universiteter og sektorforskningsinstitutter reduseres antallet nå til tre store, fire mellomstore og ett lite universitet. I tillegg etableres det tre nye forskningsinstitusjoner. – Med det nye danmarkskartet for universitetene får vi tre store universiteter som ressursmessig vil ligge blant Europas største. Det vil styrke mulighetene for å holde på og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere, sier forskningsminister Helge Sander i en pressemelding. De tre store universitetene blir Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks Tekniske Universitet.

www.videnskabsministeriet.dk

(Foto: BÅRD GUDIM)

H.M. Kongen har utnevnt professor dr.philos. Per Brandtzæg til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for medisinsk forskning. I begrunnelsen heter det at hans innsats har vært omfattende og av enestående internasjonal kvalitet. Han har i de siste tiårene vært landets mest siterte forsker internasjonalt.

Forslaget til statsbudsjett for 2007 er ikke ambisiøst nok, og er ikke i samsvar med politikernes ambisjoner for Norge som kunnskapssamfunn, slik det kom fram i Soria Moria-erklæringen, mener administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

16,3 milliarder kroner blir den totale bevilgningen til forskning over statsbudsjettet på, dersom Regjeringen får det som den vil. Det innebærer en økning på nærmere 900 millioner fra 2006. 25 prosent, 230 millioner kroner, av denne veksten går til Forskningsrådet, mot 40 prosent av veksten for 2006. Forskningsrådets eget vekstforslag var på 1,1 milliard kroner.

– Et slikt budsjett svekker forutsigbarheten knyttet til målene om en langsiktig opptrapping av forskningsinnsatsen i Norge. Det er derfor svært viktig med en stabil og høy vekst i resten av stortingsperioden, sier Arvid Hallén.

Forskningsrådet mener at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping bør økes med 15 milliarder kroner per år i opptrappingsperioden fram til 2010, og anbefaler at dette vurderes allerede på 2007-budsjettet, der Regjeringen bare har foreslått en økning på ti milliarder kroner.

22. november åpnet det norsk-kinesiske miljøforskningssenteret SINCIERE (Sino-Norwegian Centre on Interdisciplinary Environmental Research) i Beijing. Senteret er blitt til gjennom et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og forskningsinstituttene som nå er samlokalisert i CIENS (se Et miljø for samarbeid). Det kinesiske vitenskapsakademiet Chinese Academy of Sciences og forskningssenteret Research Centre for Environmental Studies i Beijing er også med på spleiselaget. Alle instituttene i CIENS skal gi 50000 hver til senteret hvert år. – Gjennom våre forskningsgrupper kan kinesiske forskere med ulik fagbakgrunn komme sammen og sette i gang tverrfaglige forskningsprosjekter. Det er det ingen tradisjon for i Kina, sier Rolf Vogt, professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, til Uniforum. Han er en av dem som har jobbet for å få til dette senteret, som kan bidra til å løse de enorme miljøproblemene Kina sliter med.

Kriminalitet og rusmisbruk blant Oslo-ungdom har gått markant ned de siste ti årene. Det har vært en klar nedgang i alt fra sniking på bussen til innbrudd og slåsskamp med våpen. Tendensen er oppsiktsvekkende, sier Tormod Øia, som presenterer data fra prosjektet «Ung i Oslo» fra 1996 og 2006 i siste nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning. Øia er leder for prosjektet ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

En av tre sier at de har fått svekket tillit til norsk forskning etter det siste årets avsløringer om forskerjuks. Det viser en meningsmåling Sentio har gjort for studentavisen Universitas og Norsk Studentunion. Rundt 65 prosent sier tilliten er uendret, mens bare om lag èn prosent har fått høyere tillit.

Mediedekningen av Forskningsdagene 2006 var enda bedre enn i fjor. En analyse utført av Observer Norge viser at det fra august til oktober var hele 670 oppslag om det landsomfattende arrangementet i mediene, mot 637 i samme periode i 2005. Analysen viser også at Forskningsdagenes utvalgte hovedtema, etikk, var blant de feltene som fenget mediene mest. Etikk var også tema for en stor andel av de mange kronikkene som Forskningsdagene genererte. Hele 76 kronikker sto på trykk i forbindelse med årets festival, mot 66 i fjor.

www.forskningsdagene.no

(Foto: CREAT/GV-PRESS)

– Vi må overbevise verden om at Norge er den beste forvalteren av ressursene i nord. Da må kunnskap stå i sentrum, sa statssekretær Kjetil Skogrand under åpningen av Forskningsrådets nordområdekonferanse i Tromsø 13. og 14. november. 320 engasjerte deltakere hadde møtt opp for å bidra til konkretisering av Forskningsrådets nordsområdestrategi, som ble lansert i vår. Næringsutvikling, forholdet til Russland og internasjonalisering var valgt ut som hovedtemaer.

(Foto: JON SOLBERG)

Forskningsrådet har fra norsk side undertegnet en avtale som skal gjøre det lettere for europeiske land å rekruttere forskere fra hele kontinentet. Norge er først i Norden til å undertegne The European Charter for Researchers/Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. Et mål er å harmonisere regelverk og betingelser slik at det blir enklere å arbeide som forsker på tvers av grenser i Europa.

Både i Norge, Sverige og Danmark er forskningsinstituttenes rolle oppe til diskusjon. I Danmark blir instituttene innlemmet i universitetene. I Sverige går man i helt motsatt retning, med et forslag om en «samlad svensk institutkoncern». I Norge har Forskningsrådet lagt fram et forslag til nytt basisfinansieringssystem. Kan nabolandenes tenkning inspirere og klargjøre vår hjemlige debatt? spør NIFU STEP. De inviterer til seminaret «Nordiske perspektiver på forskningsinstituttene» 7. desember.

(Foto: CORBIS/SCANPIX)

Det skal bli lettere å få midlertidig oppholdstillatelse i Sverige for utenlandske forskere. Den svenske regjeringen legger fram en utredning som legger til rette for at forskere som kommer til Sverige fra land utenfor EØS-området, skal få enklere regler å forholde seg til. Forslaget har bakgrunn i EU-målsettingen om å bruke tre prosent av BNP til forskning innen 2010, noe som gjør at EU vil trenge 700 000 nye forskere.

Etter ønske fra Kunnskapsdepartementet satte Forskningsrådets hovedstyre i vår i gang en egenevaluering av Rådet. I samarbeid med divisjonsstyrene har Hovedstyret vurdert om Forskningsrådet har nådd målene med omorganiseringen som ble fastlagt av Stortinget i 2002. Samtidig har styrene vært opptatt av å identifisere utviklings- og forbedringsmuligheter.

– Jeg synes det har vært nyttig og interessant å ha denne dialogen med styrene våre, sier administrerende direktør Arvid Hallén. – Det har ført til en bevisstgjøring på hvordan vi kan utvikle oss videre.

Forskningsrådet ble omorganisert i 2003: De tidligere seks fagområdene ble erstattet med tre divisjoner rettet inn mot bestemte brukergrupper og funksjoner. Samtidig ble styrestrukturen forenklet.

I evalueringen kommer det fram at Forskningsrådet, takket være stor innsats fra sine ansatte, greide å gjennomføre endringen raskt, samtidig som alle oppgaver ble utført uten forsinkelser.

Og viktige mål er nådd: Forskningsrådet har styrket sin posisjon og strategiske rolle i forskningssystemet, hevder Hovedstyret i sin rapport. Også brukerbetjeningen er forbedret, særlig når det gjelder søknadsbehandling. Det er dessuten inngått tettere samarbeid med strategiske aktører, og ansvaret for grunnforskning og anvendt forskning er tydeliggjort gjennom den nye divisjonsstrukturen, viser evalueringen.

Men det er fortsatt behov for forbedringer, skriver Hovedstyret i sin evalueringsrapport.

Forskningsrådet må strebe etter enda mer åpenhet og føre forskningsstrategisk dialog med forskningsmiljøene, næringslivet og departementene. Dessuten må samspillet i organisasjonen bli bedre, og den forskningsstrategiske kompetansen internt må videreutvikles, mener Hovedstyret. Divisjonsstyrenes ansvarsområder må tydeliggjøres, og samspillet på tvers av divisjonene må bli bedre. Sist men ikke minst påpeker Hovedstyret at departementenes relasjoner til Forskningsrådet bør gjennomgås.

– Gjennom evalueringen er det jobbet fram viktige synspunkter på vårt forhold til departementene. Dette må vi selvsagt følge opp videre, sammen med de andre punktene evalueringen peker på, sier Arvid Hallén.