Bladet Forskning

Medlemmene av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fikk under et besøk ved NTNU på nyåret servert følgende betraktning av dekanus Bjørn Hafskjold: - Molekyler er som politikere når de grupperer seg: Enkeltvis er de kjemisk reaktive og uinteressante, men satt sammen i passe store grupper kan de bli fantastisk spennende! Hafskjold fortalte for øvrig gjestene fra Stortinget hvor mye større investeringer som er nødvendig for å få Norge opp på et internasjonalt nanoteknologinivå, melder Universitetsavisa.

www.universitetsavisa.no

En britisk klimarapport der Cicero-forskerne Steffen Kallbekken og Nathan Rive bidrar, vekker internasjonal oppmerksomhet. I forordet til «Avoiding Dangerous Climate Change» skriver Storbritannias statsminister Tony Blair at faren for klimaendringer kan være større enn vi tror. Kallbekken og Rive konkluderer i sitt bidrag med at utsettelse vil bety at vi må gjennomføre dramatisk større utslippsreduksjoner senere.

www.cicero.uio.no

Den franske avisen Le Monde karakteriserer det som er skjedd i det franske forskningsrådet CNRS hittil i år som et jordskjelv. Det begynte med det såkalte «forskeropprøret» og opprettelsen av det nye nasjonale forskningsorganet ANR (Agence Nationale de Reserche) i 2005. ANR har fått et romslig budsjett til fordeling av frittstående forskningsprosjekter. Det førte til mange spekulasjoner om CNRS ville få redusert sin rolle fremover. I januar ble det kjent at styreformannen Bernard Meunier hadde levert sin avskjedssøknad. Få dager etter vedtok regjeringen å ansette atomfysikeren Catherine Bréchignac i hans sted. Samtidig kom nyheten om at forskningsministeren hadde sparket administrerende direktør Bernard Larrouturou, som hadde sittet i stillingen siden høsten 2003. Bréchignac er blitt bedt om å foreslå en ny administrerende direktør. Det har siden kommet fram at styreformannen trakk seg i håp om at også administrerende direktør ville trekke seg for at nye krefter dermed kunne slippe til. Le Monde antyder at lederkrisen i CNRS er den mest dramatiske som har funnet sted i rådets 60-årige historie. Den meget tunge organisasjonen har hele 26 000 ansatte og et årsbudsjett på vel 20 milliarder kroner.

(Foto: PHOTOS)

Pasienter med ryggsmerter bør bestrebe seg mest mulig på å bevege seg normalt. Ro og hvile i forbindelse med ryggplager kan i noen tilfeller gjøre vondt verre, i følge forsker Eli Molde Hagen, som forsvarte sitt doktorgradsarbeid i februar ved Universitetet i Bergen. Hvis en pasient med ryggsmerter holder seg i ro, kan muskulaturen bli mer anspent, noe som igjen kan føre til ytterligere plager, ifølge Hagen.

www.uib.no

Stiftelsen Rogalandsforskning har sammen med Universitetet i Stavanger dannet et nytt forskningsselskap, International Research Institute of Stavanger – IRIS. 1. januar ble all forskningsaktivitet i Rogalandsforskning overført til IRIS, som har som mål å utvikle unik internasjonal kompetanse innenfor petroleum, marint miljø, gassteknologi, og samfunns- og næringsutvikling.

www.irisresearch.no

Den verdenskjente norske matematikeren Niels Henrik Abel kan komme på sokkel ved Frolands Verk ved Arendal etter at fylkesutvalget har bevilget 50000 kroner til å ferdigstille en statue. Modellen ble lagd av billedhuggeren Gustav Lerum i 1902. I 2002 ble det tatt initiativ til å få statuen støpt i bronse, men prosjektet ble ikke fullført. Abel døde i Froland i 1829.

Samferdselsdepartementet vil bruke 140 millioner kroner i år på forskning i transport- og telesektoren. 132,2 millioner går til Norges forskningsråd, hvor av 70, 1 millioner skal brukes på teleforskning, 57,6 millioner på transportforskning og 5,5 millioner til prosjekter i regi av EU. Samferdselsdepartementet vil dessuten støtte prosjektet «Robuste nett» som blir gjennomført av Simulasenteret for å utvikle en mer robust teleinfrastruktur.

www.odin.dep.no

(Foto: BÅRD GUDIM)

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i år, og leder dermed satsingen på å gjøre Norden til en foregangsregion i Europa innenfor forskning og innovasjon. Dette samarbeidet er siden 2005 organisert gjennom to nye bevilgende organer – NordForsk og Nordisk innovasjonssenter (NICe). – Det blir en viktig oppgave for det norske formannskapet å følge opp at NordForsk bidrar til å oppfylle visjonen om Norden som en ledende og attraktiv region for forskning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

www.forskning.no

Skuespiller og regissør Liv Ullmann utnevnes til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet for sin fremragende innsats for kunst og kultur. Utnevnelsen finner sted i Studentersamfundet i Trondheim 31. mai.

www.universitetsavisa.no

Det norske legemiddelfirmaet Bionor Immuno i Skien er et såkalt «drug discovery company» og planlegger nå sammen med Folkehelseinstituttet å utvikle en vaksine mot pandemisk influensavirus, som kan utvikle seg fra dagens fugleinfluensa. Går alt
etter planen kan en norskprodusert
vaksine mot en fryktet influensa-
pandemi være tilgjengelig om
tre til fire år.

MAKTKAMPER: Hans Skoie skriver blant annet om maktkamper i norsk forskning.

Hans Skoie, matematiker, spesialrådgiver ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU STEP) og mangeårig redaktør av bladet Forskningspolitikk – utga i høst boken «Norsk forskningspolitikk i etterkrigstiden» (Cappelen).
Den forteller blant annet om de ulike diskusjonene om ett forskningsdepartement, om forskningsrådsstrukturen og om arbeidsdelingen mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom de siste 60 årene.

Boken har vært omtalt i blant annet Forskerforum og Dagens Næringsliv. Forskerforum skrev at Skoies funn blant annet er at «Dei korporative kreftene har for mykje makt i det norske forskingsfeltet, dei ulike forskingssektorane samarbeider dårleg, potensielle konflikter vert skubba under teppet, dei tallause forskingsmeldingane er uærlege, og kunnskapsnivået hjå politikarar og byråkratar er lågt.»

Dagens Næringliv fremhevet at Skoie forteller «om maktkamper som i liten grad har nådd fram til det brede publikum. Maktkamper mellom forskningsmiljøer og departementer om fordeling og styring av forskningsmidler, og om striden rundt dannelsen av Norges forskningsråd.»

Etter at boken utkom, arrangerte Forskningsrådet en fagkveld der temaet var norsk forskningspolitikk etter annen verdenskrig – basert på Skoies bok. Forfatteren var invitert som innleder. Han utfordret Forskningsrådet på mulige områder for forbedringer og styrking av det faglige fremover, og nevnte stikkord som informasjon, evalueringer og profilering.

ISBN 8202248760

Den første historisk-kritiske kommentarutgaven av Ibsens samlede skrifter noensinne, er under utgivelse. Verket består av 15 bind med Ibsens skrifter, 15 bind med kommentarer samt et registerbind. Professor Vigdis Ystad ved Universitetet i Oslo har ledet prosjektet, som er det største som noen gang er utført innenfor norsk humanistisk forskning. Prosjektet har kostet rundt 65 millioner kroner og er finansiert av blant andre Norges forskningsråd.

(Foto: PhotoDisc)

Et miljøforskningsprosjekt ledet av professor Ola M. Johannessen ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling ble tildelt den europeiske Descartes-prisen for 2005. Prosjektet Climate and Environmental Change in the Arctic (CECA) delte EUs vitenskapspris på en million euro med fire andre prosjekter, blant dem samfunnsdataanalyseprosjektet European Social Survey (ESS), som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste deltar i.

Hvordan kan studenter engasjere seg i forskning mens de studerer? Det ville Studentenes Landsforbund (StL) vise med den ukelange kampanjen «Operasjon forskning», som ble avsluttet i begynnelsen av februar. – Forskning er satt på dagsordenen ved høyskolene, og det er vi godt fornøyd med, sier nestleder i StL, Maria-Karine Aasen Svensrud.

Organisasjonen NordForsk, som skal fremme samarbeid mellom fremstående forskermiljøer i Norden, Baltikum og Nordvest-Russland, lanserer sju ulike støtteordninger i 2006. Det er mulig å søke om støtte til forskerkurs, forskernettverk, nettverk av forskerskoler, spissforskningsmiljøer og veiledning.

(Foto: Edelpix)

De neste seks årene skal det forskes for over én milliard kroner på kjøtt, fisk og grønnsaker. Noen norske forskere vil blant annet finne ut om lam som beiter høyt til fjells, får kjøtt som smaker bedre, mens andre skal undersøke hvordan fisketurisme på Østlandet kan bli en suksess. Bak satsingen står blant andre Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Om lag 6000 doktorgrader avlegges årlig i de nordiske landene til sammen. Nesten halvparten av dem avlegges i Sverige. I de baltiske landene avlegges 600 doktorgrader i året. I Norden og Baltikum samlet er det årlige antallet doktorgrader mer enn doblet fra 2900 i 1990 til 6600 i 2004. Kvinneandelen blant doktorandene lå på 45 prosent i 2003, mot 38 prosent i 1990. Økningen skyldes først og fremst utviklingen i de nordiske landene. I de baltiske landene har kvinneandelen blant doktorander vært høy gjennom hele perioden.

Professorene Curt Rice og Peter Svenonius ved lingvistikksenteret CASTL på Universitetet i Tromsø har fått redaktøransvaret for tidsskriftet Linguistic Inquiry som utgis ved Massachussetts Institute of Technology (MIT) og regnes som et av de fremste innenfor språkvitenskap. Rice og Svenonius var i 2003 med på å grunnlegge CASTL, et av Norges 13 Sentre for fremragende forskning.

4000 personer i året skifter fra mannlig til kvinnelig fastlege. Mange aksepterer lang ventetid hos en kvinnelig lege fremfor å gå til en mannlig. Det viser en evaluering av fastlegereformen som Forskningsrådet har gjennomført. Ca. 30 prosent av fastlegene er kvinner. Antallet kvinnelige fastleger er økende, men økningen er lavere enn økningen i antallet kvinnelige leger totalt. Det kan tyde på at det å være fastlege ikke er det mest attraktive for de kvinnelige legene.

Nye tall i FoU-statistikken som NIFU STEP utarbeider, viser at vi er enda lenger fra det politiske målet om å øke FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet til tre prosent innen 2010. Norges FoU-utgifter i 2004 var på 27,7 milliarder kroner. Dette gir en nominell økning på 400 millioner i forhold til 2003, men målt i faste priser utgjør det en nedgang på 1,1 prosent. Andelen av BNP går dermed ned fra 1,73 prosent i 2003 til 1,62 prosent i 2004. Statistikken viser at nedgangen skyldes næringslivet, som har redusert sine investeringer i forskning.

Er du i kontakt med reiselystne forskere? En ny brosjyre med informasjon på engelsk for utenlandske forskere som er interessert i å arbeide
i Norge, er klar.

(Foto: SIMULAsenteret)

Professor Magne Jørgensen er av prestisjetunge Journal of Systems and Software rangert svært høyt innenfor fagfeltet software engineering. Han ble kåret til Europas beste og verdens 3. beste på dette feltet. Jørgensen arbeider ved Simulasenteret. Rangeringen er basert på forskningsresultater publisert de siste fem årene.

I 2006 har Forskningsrådet følgende søknadsfrister: 15. mars, 26. april, 1. og 8. juni, 31. august, 12. oktober og 30. november. Fristen er lagt til kl. 18.00 alle datoene. Søknader til enkelte programmer/aktiviteter med løpende søknadsfrister kan sendes inn fortløpende. Oversikt over planlagte søknadsfrister etter program/aktivitet og retningslinjer for søknadene finnes på Rådets nettsider.

Finland er i verdenstoppen når det gjelder nanoteknologi, og vil satse enda mye mer. Det finske forskningsrådet Tekes lanserer programmet FinNano, som støttes med 70 millioner euro – nærmere 600 millioner kroner – av offentlige og private midler. Målet er å ytterligere øke konkurranseevnen til finsk nanoteknologisk forskning.

Sverige og Finland er de mest innovative landene i Europa, viser European Innovation Scoreboard 2005. Danmark hevder seg også helt i toppen, mens Norge og Island havner i gruppen av «gjennomsnittlige». European Innovation Scoreboard er EU-kommisjonens instrument for å måle de europeiske landenes evne til innovasjon.

.

Mellom fem og ti nye Sentre for fremragende forskning (SFF) kan komme i gang fra 2007. I alt 98 søknader blir nå vurdert i en prekvalifiseringsrunde. Først skal tre utenlandske fageksperter uttale seg, og deretter blir det hele gjennomgått av en vitenskapelig komité. Hvilke søknader som går videre til neste runde i prosessen, vil være klart i april eller mai i 2006. Forskningsrådet har 80 millioner kroner årlig til disposisjon for de nye SFF-ene, som vil få penger i inntil ti år fra etablering.

58 søknader om å bli Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er under behandling. Tre fageksperter har levert sine uttalelser, og søknadene skal nå behandles av en internasjonal vitenskapelig komité bestående av ti medlemmer. Etter planen skal beslutningen om hvilke sentre som skal opprettes, treffes i Forskningsrådets hovedstyremøte 15. juni 2006.