Bladet Forskning

Bedrifter, gründere og oppfinnere har nå fått det lettere i Norge. Fra 1. januar i år trenger de bare å henvende seg ett sted når de søker råd om innovasjon og internasjonalisering. Selskapet Innovasjon Norge har tatt over virksomheten til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). Med etableringen av Innovasjon Norge ligger det godt til rette for at også andre statlige institusjoner, for eksempel Forskningsrådet, kan benytte selskapets distrikts- og utenlandskontorer til å formidle sine tilbud. Det nye, statseide selskapet har drøyt 700 ansatte. Administrerende direktør er Gunn Ovesen – tidligere administrerende direktør i SND. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo.

Internett: www.invanor.no

(Foto: PhotoDisc)

Dette vårsemesteret kan Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) tilby mastergrad i dans. Satsingen er blitt mulig gjennom et samarbeid med Københavns Universitet og Stockholms Universitet om felles studieopplegg. Masterstudiet er det første i sitt slag i Norden. Universitetene skal bytte på undervisningen hvert semester. Først ute er NTNU i vårsemesteret 2004. Deretter sendes ballkortene videre til København og Stockholm. Allerede midt i desember var 27 norske studenter påmeldt.

Forskningsrådet har nå innstillingen til ny offentlighetslov til høring. I et kapittel i innstillingen drøftes behovet for å skjerme forskernes ideer. Alt overveiende inneholder innstillingen forslag om økt offentlighet i forvaltningen. Høringsfristen er 1. mai 2004. Offentlighetsloven ble opprinnelig vedtatt i 1970. Hovedprinsippet er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige, riktignok med en rekke unntak. Stortinget har senere flere ganger vedtatt mindre endringer i loven. Forslaget som nå legges fram, innebærer at det kan bli en ganske annerledes lov, med omkring tre ganger så mange paragrafer .

Aftenposten har i vinter hatt flere innlegg om hvordan forskningsjournalistikken skal bli mer kritisk og kompetent. «Profesjonell forskningsjournalistikk er nærmest fraværende i norsk presse,» skriver professor Stig S. Frøland 16. desember. Han etterlyser journalister med innsikt i forskning i mediene. Kommunikasjonsdirektør i Forskningsrådet, Paal Alme, skriver i en kommentar i samme avis 19. januar at Forskningsrådet fortsatt vil bidra med å fremme god forskningsformidling og -journalistikk – blant annet gjennom stipendordninger – men at journalistikken først og fremst er medienes og profesjonsutdanningenes ansvar. «Dette stoffet må prioriteres i forhold til den betydning forskningen faktisk har i samfunnet,» skriver han. Medienes organisasjoner og profesjonsutdanningene må gå sammen om å gi tilstrekkelig skolering av journalister som skal behandle komplisert forskningsstoff, mener han. I Dagbladet 20. januar skrev dr.med. Jarle Breivik at det først og fremst er mangel på vitenskapelig skolering i befolkningen som er problemet.

(Foto: PhotoDisc)

Forskningsrådet starter nå opp en ny periode med Formidlings-programmet. Det blir denne gangen invitert spesielt til prosjekter som kan styrke medienes realfagskompetanse. Utvekslingsstipender mellom medier og forskning blir vurdert, samt ulike typer formidlingskurs for forskere og journalister. Programmet skal også støtte deltakelse i konkurranser i realfag og bidra til faglige nettsteder.

Statsråd Kristin Clemet brukte realfagskonferansen i Tromsø 20. januar til å sparke i gang en femårig tiltaksplan for å styrke realfagene. Initiativet til konferansen ble tatt av Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Tromsø og NHO Troms. Clemet mener en ond sirkel preger realfagene i Norge og mange andre vestlige land: Svak kompetanse i grunnskolen og lite fordypning i videregående gir få studenter. Dette gir igjen få forskere og samfunnet får et udekket behov. Clemet håper at mer lønn og stipend til videreutdanning for lærere er to av tiltakene som skal snu den negative utviklingen. Målsettingen er at antall lærere i grunnskolen med høy kompetanse i realfag skal dobles innen 2007.

Utdanningsportalen utdanning.no skal flyttes til Tromsø og samlokaliseres med universitetet. Plasseringen av en permanent redaksjon for portalen i Tromsø vil bety 7–8 nye arbeidsplasser på stedet fra april 2004. utdanning.no er en portal fra Utdannings- og forskningsdepartementet som samler nettbasert informasjon, ressurser og tjenester knyttet til utdanning – alt på ett sted. Innholdet i portalen omfatter blant annet praktisk informasjon om utdanning og utdanningsmuligheter, nyheter, nettressurser til bruk i læring og undervisning samt diskusjonsgrupper. Målgruppene er alle med interesse for utdanning. Portalen dekker hele utdanningssektoren, fra grunnskolen til voksnes læring.

Internett: www.utdanning.no

Grunnforskningens kår har vært grundig debattert i mediene i fjor høst og i vinter. I en rekke innlegg, blant annet i Aftenposten, uttrykker forskere bekymring for grunnforskningens stilling ved norske forskningsinstitusjoner. Roy Gabrielsen, direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet, ønsker denne debatten velkommen. I et debattinnlegg i samme avis sa han at det ikke foregår nok fri grunnforskning i norske forskningsmiljøer, og at man må arbeide videre for å øke forståelsen for hvor viktig denne forskningen er. Forskningsrådet planlegger nå en konferanse på forsommeren hvor grunnforskningens stilling i Norge skal bli grundig belyst.

(Foto: Eva Brænd)

15. januar ble Forum for innovasjon stiftet. Dette er en uavhengig forening som skal samarbeide med alle gode krefter om å få til mer nyskaping i arbeidslivet. Lederen av interimsstyret i forumet er rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal (bildet). Han sier til Aftenposten at formålet med forumet er å skape en møteplass for ulike aktører som er opptatt av bedre forutsetninger for nyskaping i norsk næringsliv. Særlig legges det vekt på kunnskapsbasert virksomhet. Samarbeidet mellom universitets-, høyskole- og forskningsmiljøene, samt kunnskaps- og høyteknologibedriftene og langsiktige private eiere, står i høysetet.

Sammen med Helsedepartementet og Forskningsrådet har Amersham Health gjort det mulig for Norge å få såkalt PET (positronemisjonstomografi)-utstyr. Det er snakk om teknologi som får stadig større betydning for diagnostikk og forskning innen onkologi, psykiatri og nevrologi.

PET er bildediagnostikk hvor et radioaktivt stoff bundet til en væske sprøytes inn i kroppen. Et spesielt kamera måler strålingene fra det radioaktive stoffet. PET brukes til å stille kreftdiagnoser, men metoden kan også brukes til hjerneforskning. Satsingen på dette diagnoseutstyret er det første konkrete prosjektet innenfor rammen av det nyetablerte Forum for innovasjon (se Nyskapere etterlyses ). Totalt koster utstyret rundt 100 millioner kroner. Helsedepartementet og Forskningsrådet har bidratt med 65 millioner, mens Amersham Health har puttet resten av pengene i potten.

Forskningsrådet har knyttet seg til den nettbaserte forskningsnyhetstjenesten Alpha Galileo. Nå kan nyheter fra norsk forskning nå ut til journalister som er hungrige på forskningsstoff i 80 land. Alpha Galileo er en lukket, ikke-kommersiell nyhetstjeneste. Den har base i London og retter seg mot journalister og redaksjoner over hele verden. Nettstedet har over 4000 journalister og 240 redaksjoner på sin abonnementsliste. Forskningsrådet har bygd opp et nettverk mot de største forskningsinstitusjonene som skal formidle nyheter til nettstedet.

Internett: www.alphagalileo.org

(Foto: Mona G. Rygh)

Miljøvernminister Børge Brende har avslått en søknad fra Store Norske Gull AS om å få prøvebore etter gull i nærheten av den internasjonale forskningsstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard. Åpning for gullboring vil sende et feil signal om hvilken utvikling regjeringen ønsker for Ny-Ålesund-området, mener Brende. Både Norge og en rekke andre land har satset betydelige ressurser på å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal referanse-stasjon for miljørelatert forskning.

Stipendiat Christian Jørgensen ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi ved Universitetet i Bergen har vunnet IIASA Peccei Scholarship for 2003. The International Institute for Applied System Analysis (IIASA) er en tverrfaglig forskningsinstitusjon lokalisert i et slott i Laxenburg utenfor Wien. Instituttet er finansiert av 19 medlemsland, og Norge er medlem. Hovedfokus er forskning knyttet til globale endringer. I 2004 er dette kjernetema: miljø og naturressurser, energi og teknologi og mennesker og samfunn. Jørgensen vant prisen etter et tre måneders forskningsopphold ved instituttet. Hans avhandling dreier seg om økologisk modellering. Forskningsrådet, som norsk medlemsorganisasjon, ønsker at flere norske forskere skal søke om forskningsopphold ved instituttets Young Scientists Summer Program.

Mer informasjon: www.iiasa.ac.at

Forskningsrådet arbeider med en ny overordnet strategi. I januar vedtok Hovedstyret et utkast som distribueres til eksterne samarbeidspartnere. Både divisjonsstyrer og andre samarbeidspartnere har medvirket aktivt i prosessen, og gitt konkrete innspill til arbeidet. Strategien skal etter planen vedtas på Hovedstyrets møte 23. mars.

(Foto: Edelpix)

Tre av Norges ledende institutter innen landbruks- og miljøforskning ble fra 1. januar 2004 slått sammen til ett. NORSØK, Planteforsk og Jordforsk ble til Bioforsk. Sammenslåingen skal styrke de tre forskningsmiljøene faglig og økonomisk. Det nye instituttet vil styrke sitt sentrale forskningsmiljø på Ås ytterligere, samtidig som det beholder en tung desentralisert struktur. Dagens vel 500 arbeidsplasser vil bestå.

Internett: www.bioforsk.no

(Foto: Mona Gravningen Rygh)

Enkelte e-poster kan være helsefarlige: Som sure meldinger fra sjefen. Det konkluderer forskere ved Buckinghamshire Chilterns University College med. De har studert hva som skjer med oss når vi mottar en kontroversiell e-post. En gruppe på 48 frivillige briter som deltok i undersøkelsen, fikk målt blodtrykket før og etter at de åpnet en e-post fra kolleger og overordnede. I løpet av eksperimentet mottok de e-poster med både nøytralt og mer truende innhold. Forskerne slår fast at når vi blir truet, kjeftet på eller får negative beskjeder via e-post, stiger blodtrykket. Det gjelder særlig dersom sjefen er avsender. De konkluderer med at e-post aldri bør brukes til å irettesette medarbeidere. Det bør sjefen gjøre ansikt-til-ansikt.

Forskere ved et universitet i Shanghai i Kina har lagd en rankingliste over verdens beste universiteter. Toppen av listen er sterkt dominert av amerikanske universiteter, og øverst troner Harvard. Cambridge kommer på en 5. plass og Oxford på 9. plass. Undersøkelsen bygger i hovedsak på følgende indikatorer: Antall nobelprisvinnere i fysikk, kjemi, medisin og økonomi. Antall siteringer i vitenskapelige tidsskrifter innenfor 21 fagområder. Antall artikler publisert i Nature og Science og antall artikler i Citation Index Expanded og Social Science Citation Index. Ut fra disse indikatorene rangeres Universitetet i Oslo som det klart beste i Norge og tredje beste i Norden med sin 63. plass. Forskerne som er ansvarlige for rangeringen understreker at den aldri kan yte alle undersøkte full rettferdighet...

Internett: http://www.universitetsavisa.no/

Finlands Akademi foreslår at landet gjør en storsatsing innenfor internasjonal molekylær genetikk og medisin. Et nytt senter med 15 forskergrupper og 200 ansatte – hvor to tredeler av forskerne er utlendinger – kan bli en realitet. Ifølge Finlands Akademi er landet allerede i fronten internasjonalt innenfor det aktuelle forskningsfeltet, og det er for å sikre denne stillingen at akademiet foreslår å bygge det nye senteret. Forslagsstillerne ser for seg at forskningen på dette senteret kan komme til å spille en sentral rolle i utviklingen av mer finsk forretningsvirksomhet knyttet til moderne bioteknologi. Finlands Akademi mener at det planlagte senteret bør samarbeide nært med miljøer i de andre nordiske landene, ikke minst med sikte på å kunne utnytte de unike humangenetiske databankene som blant annet Norge sitter på.

Finlands Akademi har også offentliggjort en ny rapport om forskningens generelle tilstand og nivå i Finland. Konklusjonen lyder ubeskjedent: Finsk forskning er av internasjonal toppklasse. «Finland satser på forskning og utvikling, landet har dyktige forskere og det finske forskerutdanningssystemet er av høy klasse,» heter det blant annet i rapporten. Finsk forskningspolitikk har ikke bare hatt som mål å øke nivået på forskningen, men også å gjøre finsk forskning mer synlig internasjonalt. Her mener Finlands Akademi at landet også har lykkes.

Om lag 70 000 finner, eller cirka to prosent av alle sysselsatte i landet, arbeider nå med forskning og utvikling (FoU).

Internett: www.aka.fi

Vitenskaplige tidsskrifter i papirform kan snart bli borte fra hyllene, melder Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT). I løpet av året kan biblioteket komme til å si opp flere tusen abonnementer på trykte tidsskrifter slik at man må gå helt over til nettversjonene. Hvis bibliotekets styre sier ja til forslaget i vår, vil trolig mange av de største og viktigste vitenskapelige tidsskriftene som UBiT abonnerer på i dag, forsvinne fra hyllene fra og med 2005, skriver Universitetsavisa – også den på nett.

Danmarks regjering vil fra 2005 sette av to milliarder oljekroner årlig i åtte år til et fremtidsfond. Fondet skal brukes til å styrke de beste danske vitenskapsmiljøene innen nano-, bio- og informasjons-teknologi. Pengene hentes fra skatteinntektene fra den danske oljevirksomheten.

– Vi vil investere målrettet i grunnlaget for morgendagens konkurransedyktige bedrifter. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser og sikre det danske samfunnets vekst, velferd og velstand, sier vitenskapsminister Helge Sander til Jyllands-Posten. Den danske statsministeren, Anders Fogh Rasmussen, mener at hele EU nå må oppgradere den høyteknologiske forskningen, hvis ikke Europa skal bli overkjørt av USA og Asia.

Et midtnorsk helseakademi kan bli en realitet dersom styret i Helse Midt-Norge får det som det vil. Slik ønsker Helse Midt-Norge å samle medarbeidere ved alle midtnorske helseforetak til opplæring og utvikling. Helseakademiet kan også brukes til å skape nye og nyttige relasjoner mellom fagfolk i landsdelen. Det nye, moderne sykehuset som er under bygging i Trondheim, kan få en sentral plass i planene. Det er satt av fem millioner kroner til opprettelsen. Nære samarbeidspartnere vil være NTNU og høyskolene i Midt-Norge.

(Foto: PhotoDisc)

Er det mulig å måle hvor mye mat og næringsstoffer folk på landsbygda i Mali spiser? I et vestafrikansk land der få kan lese og skrive, og maten stort sett inntas fra felles fat, står ernæringsforskere overfor spesielle problemer som Liv Elin Torheim nå har forsøkt å løse i et doktorgradsarbeid ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Ved hjelp av en enkel metode basert på et spesielt frekvensspørreskjema og intervjuer med 500 voksne personer, mener Torheim å kunne trekke flere konklusjoner: Kostholdet er ensidig, men peanøtter bidrar med både energi, proteiner, vitaminer og mineraler. Mange av de undersøkte har imidlertid et lavt energiinntak, og 20 prosent av de voksne som ble undersøkt, var underernærte. Mangel på jod gjør at også struma er utbredt.

I fjor høst ble det kroken på døren for nyskapingskonkurransen Venture Cup fordi finansieringen manglet. Nå blåses det liv i konkurransen igjen, takket være ildsjeler ved flere høyskoler og universiteter. I løpet av et par måneder dukker det i år opp regionale konkurranser. Frivillige og engasjerte mennesker jobber mer eller mindre gratis for å sette fart på gründer- og nyskapingskonkurransen, skriver Teknisk Ukeblad på nett.

Forskningsrådet har nå besatt de sju stillingene som regionale representanter. Rådet skal trappe opp arbeidet med forskningsbasert innovasjon i hele landet. I løpet av 2004 skal det være etablert helhetlige løsninger sammen med Innovasjon Norge i deres regionale nett, med representasjon i alle regioner. De nyansatte spesialrådgiverne er:

1. Tromsø/Troms: Elisabeth H. Bakkelund, 36 år, inkubatorleder ved Forskningsparken i Tromsø
2. Bodø/Nordland: Eivind Sommerseth, 54 år, landbruksdirektør i Nordland
3. Trondheim/Sør-Trøndelag: Lars André Dahle, 49 år. Han har de siste årene arbeidet med bedriftsetablering gjennom selskapet AquaCon (Malaysia/Norge)
4. Bergen/Hordaland: Atle Markussen, 55 år. Han er ansatt ved Christian Michelsen Research og er tilknyttet Forskningsrådets ordning med teknologiattacheer (TEFT)
5. Stavanger/Rogaland: Hilde Aarsheim, 37 år, bedriftsrådgiver i Fokus Bank
6. Østfold/Akershus/Oslo: Tom Skyrud, 43 år. Han har de siste årene hatt permisjon fra stillingen i Forskningsrådet for å være prosjektleder for programmet «Kompetanseformidling i Oslo-regionen»
7. Lillehammer/Oppland: Sissel Slettum Bjerke, 54 år, prosjektleder ved Gjøvik kunnskapspark.

(Foto: Mona Gravningen Rygh)

Utvalget som har vurdert Forskningsrådets søknadsprosesser og habilitetsrutiner, har hatt sitt siste møte. Utvalget under ledelse av dr.jur. Eivind Smith ble oppnevnt på bakgrunn av en sak der en bedrift som søkte om forskningsmidler, fikk medhold i Habilitets- og klage-utvalget (HKU) – et uavhengig utvalg opprettet av Forsknings-rådet.

Utvalget under Smith har hatt til oppgave å bidra til å finne fram til prosedyrer som i høyest mulig grad sikrer både høy kompetanse og utvilsom habilitet i søknadsbehandlingen. Målsettingen er at Forskningsrådet utvikler arbeidsformer og prosedyrer som er i tråd med de forventningene brukere og eiere stiller, og ikke minst i tråd med beste internasjonale praksis.

I skrivende stund forberedes overrekkelse og presentasjon av utvalgets rapport og anbefalinger. Se www.forskningsradet.no og neste utgave av Forskning .

1. januar åpnet det nye Nordisk InnovationsCenter dørene i Oslo. Den nye institusjonen skal forsøke å skape samarbeid mellom nordiske kunnskapsmiljøer. Generalsekretær Per Unckel i Nordisk Ministerråd sier at senteret kommer til å bli ministerrådets viktigste instrument for å fremme et innovativt og kunnskapsorientert nordisk næringsliv.

I januar besøkte Forskningsrådet for første gang de 13 sentrene for fremragende forskning (SFF). SFF-sekretariatet med spesialrådgiver Viggo Mohr (se Syvende Mohr i huset ) i spissen ble behørig orientert og vist rundt på sentrene. Bakgrunnen for møtene er først og fremst at Forskningsrådet ønsker å være godt orientert om utviklingen av SFF-ordningen og fremdriften ved de enkelte sentrene. For å bidra til dette, vil det hver vår bli fremlagt en statusrapport for Hovedstyret. Denne statusrapporten vil dessuten bli innarbeidet i den årsrapporten som Forskningsrådet sender til departementene med frist 1. april. Årsrapporten skal møte den betydelige interessen Forskningsrådet registrerer i departementene og det politiske system for SFF-ordningen og de enkelte sentrene.

«Bioteknologi i primærnæringene» er et forskningsprogram som så langt har generert over 140 millioner kroner til brukerstyrte prosjekter. For hver krone det offentlige har bevilget gjennom Forskningsrådet, har næringslivet bidratt med tre. Det viser status etter omtrent halvgått løp for programmet. Knut Rønningen, programstyreleder og professor ved Norges veterinærhøgskole, er så entusiastisk at han våger å påstå at det knapt finnes noe annet land der bioteknologisk kunnskap brukes så mye i det tradisjonelle landbrukets hverdag som i Norge. Forskning i regi av dette bioteknologiprogrammet har så langt gitt 18 patenter og det er avlagt 14 doktorgrader.

Småbyregionene i Østfold fylke står overfor utfordringer med å styrke egen utviklingsevne og motvirke en stadig sterkere Oslo-dominans. I et eget prosjekt under Forskningsrådets «Program for regional utvikling» har man analysert den regionale utviklingen i Østfold, som virkelig har skutt fart det siste tiåret. I en empirisk analyse har forskerne Knut Onsager og Bjørnar Sæther ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) tatt for seg en kunnskapsintensiv næringsklynge i Halden (bildet), som de mener har hatt suksess. Dette er et interessant case, mener de, fordi det er et lite småby- og industrisamfunn som bryter med det som internasjonalt hevdes å være vanlig for kunnskapsintensive næringer.