Bladet Forskning

(Foto: Terje Stenstad)

Alle har hatt besøk av hybelkaniner. Mange har nok lurt på hvor i all verden de kommer fra, men ikke så mange har fulgt deres spennende liv over flere dager. Men det har elevene ved Ulsmåg skole i Bergen. Deres iherdige forskning på hvorfor støv blir til hybelkaniner førte dem rett til topps i konkurransen «Årets nysgjerrigper» 2003. (Nysgjerrigper er Forsknings-rådets tilbud til elever og lærere i barneskolen, og skal skape interesse for forskning.) Prisoverrekkelsen fant sted i Sommeråpent på NRK (bildet).

www.nysgjerrigper.no

Norsk arbeidsliv har ein arbeidskultur med mykje velvilje hos dei tilsette. Når haldningane hos arbeidstakarane blir samanlikna, kjem Noreg på andreplass i konkurranse med 33 nasjonalitetar frå heile verda.

Heile 57 prosent av norske arbeidstakarar får høgaste poengsum i ei internasjonal samanlikning som er utført av analysebyrået Taylor Nelson Sofres (TNS). Norske arbeidstakarar scorar betre enn blant andre tyskarar, amerikanarar og japanarar, som tradisjonelt er rekna for å ha høg arbeidsmoral. Japan kjem faktisk dårlegast ut av alle land i undersøkinga – tre av fem japanarar er direkte uengasjerte i jobbsamanheng. Høge innslag av engasjerte arbeidstakarar gir norske bedrifter eit godt grunnlag for teambasert arbeid, noko som igjen kan auke effektiviteten, trivselen og kjensla av å høyre til. I Noreg er det særleg tenesteytande og såkalla frie yrke som trekkjer opp gjennomsnittet, ifølgje rapporten. Andre land med engasjerte arbeidstakarar er Mexico, India og New Zealand. I den andre enden av skalaen finn vi saman med Japan land som Bulgaria, Sør-Korea og Polen.

(Foto: PhotoDisc)

Staten har spart 144 millioner kroner hittil i år på kutt i medisinpriser og bruk av billig kopimedisin i stedet for dyre originaler. Helsedepartementets mål er en innsparing på hele 600 millioner kroner i løpet av året. Legemiddelfirmaene svarer med å kutte støtten til forskning. – Lavere medisinpriser gjør det mindre attraktivt å satse på forskning i Norge, sier administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, Helge Lund, til Dagsavisen. Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet mener at legemiddelindustrien bidrar til mye verdifull forskning, men at det er et problem at de i hovedsak støtter forskning som bidrar til økt bruk av legemidler.

(Foto: Gina Schulz, Rikshospitalet)

Den norske hjertespesialisten professor John Kjekshus er tildelt den internasjonale Arrigo Recordatiutmerkelsen for livslang forskning innenfor hjerte- og karsykdommer. Utmerkelsen, som gis til ledende forskere som har drevet banebrytende arbeid innen kardiologi og indremedisin, deler han med sin amerikanske kollega Jay N. Cohn ved University of Minnesota. Kjekshus er daglig leder av Hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo. Prisen er på 100 000 euro. Tidligere i år ble Kjekshus hedret med Nasjonalforeningens hjertepris.

Det norske forsknings- og teknologiforumet i USA og Canada arrangerer sitt andre årlige møte i Washington 6. oktober 2003. Representanter fra norske, kanadiske og amerikanske universiteter og college skal da møtes for å diskutere universitetssamarbeid på tvers av Atlanteren. Møtet vil bli etterfulgt av en forskningskonferanse 7. og 8. oktober hvor temaet er forsk-ningssamarbeid om klimaendring og ny energiteknologi. For mer informasjon om disse og andre møter i forumet denne høsten, se: www.norway.org/restech

Forskere ved Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole har konstatert at hjertefasongen til mange laksefisk i oppdrett er svært forskjellig fra hjertefasongen til vill laksefisk. Dette kan være en av årsakene til at oppdrettsfisk plutselig dør når de blir utsatt for belastninger. Mens det normale hjertet er pyramideformet, har hjertet til mange laksefisk i oppdrett en langt rundere fasong. Et rundt hjerte pumper dårligere enn et pyramideformet hjerte. Forskerne mistenker at det kan dreie seg om en «livsstilssykdom». Fisken lever et avslappet liv i merdene, med mye mat og for lite bevegelse, mens villfisken svømmer over lange distanser.

www.vetinst.no

Flere departementer skal være skeptiske til å åpne gullgruve like ved noen av de internasjonalt viktige forsknings-områdene på Svalbard. – Jeg har i utgangspunktet en sunn skepsis til planene om gullgruve, sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet da hun besøkte Svalbard i sommer. Hun tror miljøvernminister Børge Brende har samme skepsisen. Store Norske har fått tillatelse av Sysselmannen til å drive prøveboring etter gull, mens Kings Bay har anket avgjørelsen. Miljøverndepartementet skal si endelig ja eller nei til gullgruve, og avventer nå synspunkter fra andre berørte departementer og etater.

(Foto: Mona Gravningen Rygh)

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) står nå, ti år etter etableringen, foran en betydelig utvidelse. En forskningspark som vil utvide nåværende anlegg til 9000 m2, er under bygging i tilknytning til UNIS, og skal stå ferdig i 2005. I tillegg til universitetssenteret skal også Polarinstituttet, en kulturminnesamling, et informasjonssenter og gjesteforskere få plass i forskningsparken. Direktør Audhild Schanche (bildet) gleder seg over utvidelsen av både areal og fagmiljø.

www.unis.no

Finansdepartementet har bedt Forsk-ningsrådet om å evaluere SkatteFUNN (se Forskning nr.

Finansdepartementet har bedt Forsk-ningsrådet om å evaluere SkatteFUNN (se Forskning nr. 6/02). – Vi er nå i ferd med å plukke ut hvem som skal foreta evalueringen, sier avdelingssjef Ragnhild Rønneberg i Forsknings-rådet, som har ansvar for Skatte-FUNN. – Vi ønsker å se på hele forvaltningen av ordningen. Hvordan fungerer den i forhold til brukerne og eierne? Får vi det vi ønsket ut av ordningen? Evalueringen skal også gi svar på hvilke bedrifter som er med, hvor mange vitenskapelig ansatte som er involvert, hvor stort samarbeid disse har med internasjonale forskere, hvilke fylker er aktive og hvilke bransjer er aktive. Evalueringen skal gå over fem år. Dette mener Rønneberg er for kort tid. – Det tar nok lengre tid før vi kan svare på om SkatteFUNN-ordningen har gitt grunnlag for økt verdiskaping i Norge. I Nederland evalueres nå en tilsvarende ordning etter ti år.

www.skattefunn.no

(Foto: Anita Thorolvsen Munch)

Da professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øyvind Østerud, ble oppnevnt som leder for Makt- og demokratiutredningen, sa han: «Vi skal opp til eksamen om fem år». «Eksamen» ble avlagt 26. august 2003 da forskergruppen presenterte sine hovedkonklusjoner.

Noen av dem er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd, lokalpolitikerne har mindre makt, folk har mindre interesse for det politiske system, organisasjonsdeltakelsen er synkende, partiene mister oppslutning, globaliseringen tar makten fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt er økende. (Se også Forskning nr. 2/03, spesialutgave om Maktutredningen.)

Samfunnets facinasjon for makt gjorde at utredningen har vært blant de mest medieomtalte forskningsprogrammene noensinne. Samtidig er bøker, rapporter, artikler og kronikker produsert i kilovis. Diskusjonene har vært mange, også internt.

Maktutredningens forskergruppe bestod av professor Øyvind Østerud (bildet, nr. to fra venstre), professor Fredrik Engelstad (nr. tre fra venstre) ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo, professor Siri Meyer ved Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen, professor Per Selle (til venstre) ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og professor Hege Skjeie (foran) ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Både Siri Meyer og Hege Skjeie avgav dissens før sluttrapporten ble presentert.

www.maktutredningen.no

(Foto: PhotoDisc)

«Over horisonten» er navnet på Norsk Bremuseums kommende utstilling om klima og klimaendringer. Sammen med glasiologer har arkitekt Sverre Fehn arbeidet fram et opplevelsesbygg der kunnskap om klima formidles til publikum gjennom mange spennende effekter. Klimamuseet blir et «tilbygg» til det populære bremuseet i Fjærland, som er utformet av samme arkitekt. Nybygget og utstillingen skal stå ferdig til 1. mai 2004.

En ny bok tar for seg nyere forskning og perspektiver innen naturfagsdidaktikk, et fagfelt i sterk utvikling i Norge. Hvordan kan naturfagene gjøres relevant og meningsfullt for alle elever? Hva er elevenes holdninger til fagene? Det er blant de mange spørsmål bidragsyterne til boka tar opp. Professor i naturfagsdidaktikk Doris Jorde, UiO, og forsker Berit Bungum, NTNU, er redaktører for «Naturfagdidaktikk», som er utgitt påGyldendal.
ISBN: 82-05-31477-2

(Foto: PhotoDisc)

Lyst på en tur til verdensrommet? Nå har du muligheten til å klikke deg til Den syvende himmel gjennom Norsk Romsenters nye nettsted . Her kan du for eksempel følge med på hvordan det går med Europas første romsonde «Mars Express» til vår naboplanet, som Norge også er med på. Romsenteret håper at det nye nettstedet vil bidra til å øke de unges interesse for romfart og naturfag generelt.

www.romsenter.no

(Foto: Martin Toft, UIO)

Professor Terje Lømo ved Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo, er tildelt Anders Jahres store medisinske pris på en million kroner. Prisen er den største og viktigste prisen en nordisk forsker i medisin kan få, nest etter Nobelprisen i medisin. Lømo er kjent for å ha gjort en av de mest fundamentale oppdagelsene i hukommelsesbiologien, nemlig at aktivering av koblinger mellom nervecellene i hjernen – såkalte synapser – fører til økt effektivitet i koblingene. Jo mer du bruker hjernen, jo mer effektiv blir den altså. Den forsterkningsprosessen som Lømo har oppdaget, regnes nå som den internasjonalt beste modellen for læring og minne.

(Foto: Rikshospitalet)

Professor Per Brandtzæg er tildelt årets pris innen realfag og medisin på 50 000 kroner i forbindelse med 100-årsjubileet for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning . Prisen ble overrakt under årsmøtet i Det Norske Videnskaps-Akademi sammen med en spesialpreget minnemedalje i anledning jubileet. Brandtzæg er leder for Institutt for patologi, Rikshospitalet, og bestyrer ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin, Universitetet i Oslo. Han ble hedret for sine fremragende studier av grunnleggende mekanismer i slimhinners infeksjonsforsvar og immunpatologi.

En undersøkelse utført av MMI om barn og unges holdninger viser at seks prosent av de spurte i alderen 8–24 år kunne tenke seg å jobbe som forsker. Forskeryrket er kun slått av data/IKT-yrket med ti prosent og medier/PR/markedsføring med sju prosent. Til sammenlikning vil bare tre prosent bli frisør og to prosent bilmekaniker. Når de samme

ungdommene blir spurt om hvilket fag de liker godt på skolen, svarer 57 prosent gym, 31 prosent matte, 26 prosent språk, 26 prosent naturfag og 24 prosent samfunnsfag. 36 prosent av de spurte hadde hørt om Forskningsrådets tiltak Nysgjerrigper, 16 prosent om forbundet Unge forskere mens 12 prosent hadde hørt om nettstedet forskning.no.

www.nysgjerrigper.no

www.forskning.no

(Foto: Camilla Mobakk)

Du hører, og glemmer. Du ser, og husker. Du utfører, og forstår. Dette er hovedtanken bak de interaktive vitensentrene Norge nå skal få flere av. Fire millioner kroner fordeles til seks regionale aktivitetsentre for naturvitenskap og teknologi over hele landet. Satsingen, som er spesielt rettet mot barn og unge, er en del av regjeringens handlingsplan for å styrke interessen for realfag i Norge. (Bildet er fra «Forskerfabrikken».) Den konkrete fordelingen til vitensenterprosjektene er foretatt av en komité under Forskningsrådet.

Hva blir neste generasjons teknologiske løsninger og selvfølgeligheter? I løpet av høsten kommer den svenske utstillingen Smart on tour rullende til fem norske byer. Utstillingen er et «road show» som viser det nyeste innen teknologi og hjelpemidler. Universelle løsninger for alle målgrupper er tanken bak den interaktive utstillingen.

Det er Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet) som står bak utstillingen i Norge. Forskningsprogrammet IT Funk (se s. 3), tiltaket Det europeiske året for funksjonshemmede og Statped har også vært med på å finansiere turen.

(Foto: PhotoCure)

Adm. direktør Vidar Hansson i PhotoCure har fått NHOs Ny-skapingspris for 2003. Prisen ble overrakt av Prinsesse Märtha Louise i august. PhotoCure får prisen fordi bedriften kan vise til svært spennende forskning og nyvinning innen bruk av fotodynamisk terapi sammen med en patentert krem. Selskapet tilbyr produkter og tjenester innen behandling av kreftsykdommer. To produkter er for tiden i markedet – et mot hudkreft og andre hudsykdommer og et mot blærekreft. Disse er godkjent for bruk i 15 europeiske land og New Zealand. Selskapet hadde sitt første kvartalsvise overskudd i annet kvartal i år etter å ha holdt på siden 1997.

Forskningsrådet starter nå opp ett, stort klimaforskningsprogram (NORKLIMA) i størrelsesorden 80–100 millioner i året over ti år, og der en betydelig del av innsatsen vil dreie seg om arktisk forskning.

Forskningsrådets engelskspråklige blad Tell'Us foreligger nå i en spesial-utgave om ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF). Det inneholder reportasjer fra hvert av sentrene. Gjennom omfattende distribusjon skal bl.a. forskningsinstitusjoner, universiteter, forskningsråd, bedrifter, ambassader og andre SFF-er over hele verden få innsikt i den norske ordningen og enkeltsentrene. For sentrene selv er det viktig å bli kjent ute i verden, bl.a. med tanke på potensielle samarbeidspartnere.

Forskere som har tenkt seg ut av Norge og til en jobb innenfor det europeiske forskningsområdet, ERA, har nå fått et nettsted som kan hjelpe til med «alt». Nettstedet inneholder en søkbar database over ledige forskerstillinger. Man kan lete på land, på fagområde eller begge deler. Oversikter over mulige finansieringskilder er også lagt ut samt informasjon om de aktuelle landene.

Forskningsrådets hovedstyre har oppnevnt divisjonsstyrer med virkning fra 1. september. Divisjonsstyrenes ledere sitter i Hovedstyret, og ble oppnevnt allerede ved årsskiftet.

Divisjon for vitenskap:

1. Knut Liestøl, professor, Universitetet i Oslo, leder
2. Per A. Foss, forskningsdirektør, Amersham Health ASA, Oslo
3. Kari Melby, professor, Inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, Trondheim
4. Mette Marianne Svenning, professor, Universitetet i Tromsø
5. Gunnar Bovim, professor, dekanus, Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
6. Elise S. Tønnessen, førsteamanuensis, Høgskolen i Agder
7. Hege Torp, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning, Oslo
8. 1. vara: Edvard Hviding, professor, Inst. for sosialantropologi, UiB
9. 2. vara: Asbjørn Mo, forskningssjef, SINTEF Materialteknologi, Trondheim.

Divisjon for store satsinger:

1. Unni Steinsmo, forskningsdirektør, SINTEF, leder
2. Geir Andreassen, adm. direktør, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Oslo
3. Øystein Lie, adm. direktør, GenoMar ASA, Oslo
4. Kari Tove Elvbakken, forsknings-direktør, Rokkansenteret, Bergen
5. Leiv K. Sydnes, professor, Universitetet i Bergen
6. Jarle Aarbakke, rektor, professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø
7. Anne Sæterdal, seniorråd-giver, Norsk inst. for kultur-minneforskning, NIKU, Oslo
8. 1. vara: Bjørn Sund, direktør, Norsk Hydro ASA, Oslo
9. 2. vara: Marit Kjeldby, direktør, Miljøoppfølgnings-avd., Statens forurensings-tilsyn (SFT), Oslo.

Divisjon for innovasjon:

1. Lars Takla, adm. direktør, ConocoPhillips Norway, Sandnes, leder
2. Knut Hove, rektor, professor, Norges landbrukshøgskole, Ås
3. Liv Lunde, forskningsdirektør, Institutt for Energiteknikk, Kjeller
4. Lars Peder Brekk, adm. direktør, Innovasjon Rørvik AS, Nord-Trøndelag
5. Wenche Poppe, adm. direktør, NORUT – Medisin og helse AS, Tromsø
6. Kristin Braa, forskningssjef, Telenor Forskning og Utvikling, Oslo
7. Kjell Oppedal, adm. direktør, ABB Robotics, Bryne
8. 1. vara: Torbjørn Digernes, professor, NTNU, Trondheim
9. 2. vara: Monica Rolfsen, seniorforsker, SINTEF Teknologiledelse, Trondheim.