Bladet Forskning

Forskningsdagene 2002, som gikk av stabelen 20.
–29. september, ble i år en minst like stor suksess som tidligere år. I år kunne både Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo friste med forskningstorg med mange spennende opplevelser for publikum. Tromsø hadde forskningstorg for første gang. Det foregikk i et stort telt. I tillegg kunne publikum komme om bord på et forskningsskip på brygga for å se hvordan geologer, oseanografer og marinbiologer jobber på tokt.

På torget i Trondheim kunne de besøkende få styre helikopter, bygge musefellebil og delta i rotterace, samt lære de nyeste SMS-triksene. Vestlandshovedstaden bød blant annet på meteorologen Kristen Gislefoss, som lærte folk om værvarsling. Det ble også arrangert rundt 22 friske standup-foredrag rundt omkring i byen.

I Oslo kunne publikum blant annet finne ut hvilken kjendis de liknet på og se på stjernehimmelen i landets største mobile planetarium. Flere steder rundt i landet kjørte det rundt forskningsbusser som brakte kompetanse ut på hjul til folket. Bussene var fylt opp med entusiaster som demonstrerte, fortalte og snakket med vitebegjærlige skoleelever, næringsliv og publikum ellers.

Internett: www.forskningsdagene.no/

Fem norske forskere fra Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet starter nå opp et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt i Stillehavet. Prosjektet har fått åtte millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Det skal gå over seks år, og man skal undersøke hvordan forflytning fra ett sted til ett annet, fra en kultur til en annen, påvirker et menneskes identitet. Oceaniaprosjektet er et samarbeid mellom fagene arkeologi, antropologi og lingvistikk for å undersøke menneskers atferd historisk, kulturelt og språklig i en annen sammenheng enn den kjente anglo-amerikanske og vestlige. Ingjerd Hoëm ved Kon-Tiki Museet er forskningsleder. I tillegg deltar førsteamanuensis og antropolog Arne Perminow og professor og språkviter Even Hovdhaugen fra Universitetet i Oslo, samt forskerne og stillehavsarkeologene Helene Martinsson-Wallin og Paul Wallin fra Kon-Tiki Museet.

Interessen for matematikk har vært dalende blant unge de siste årene. Dette ønsker initiativtakerne til det nye nettstedet www.matematikk.org å gjøre noe med. De fire universitetene, Høgskolen i Agder, Høyskolen i Oslo, Forskningsrådet og den private sponsoren BP har gått sammen om å lage et nettsted som skal gjøre matematikkundervisningen mer engasjerende, både for elever og lærere. I første omgang retter nettstedet seg mot lærere som vil hente inspirasjon til nye undervisningsmetoder. Etter hvert skal nettstedet, som inneholder pensumsrelatert stoff for alle klassetrinn fra 1. klasse i barneskolen til 3. klasse på videregående, også rette seg mot elever og foreldre.

Internett: www.matematikk.org

Kvinner er sterkt underrepresentert i forskningsmiljøene i utviklingsland. Et nettverk av kvinnelige forskere i utviklingsland, «Third World Organization for Women in Science» (TWOWS), fokuserte på behovet for kjønnsbalanse i forskningen på en av parallellkonferansene til verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Målet med nettverket er å styrke rekrutteringen til forskerutdanning og bedre mulighetene for kvinner i forskningsmiljøene som er rettet mot fattigdomsbekjempelse og utvikling. Spesielt viktig er det å styrke deres stilling og muligheter i naturvitenskaplige og teknologirelaterte fag. TWOWS gir også priser til fremragende unge kvinnelige forskere i utviklingsland, samt finansierer forskerutdanning.

Internett: www.twows.org/

Forskningsrådet har bevilget 180 millioner kroner fra Fondet for forskning og nyskaping til å styrke åtte næringsrettede kompetansefelt. Gjennom kompetansefeltene skal alle områdene i Forskningsrådet ta et felles grep for å dekke næringslivets fremtidige kunnskapsbehov. Etter behandling i områdestyrene for Naturvitenskap og teknologi (NT), Industri og energi (IE), og Bioproduksjon og foredling (BF) er det enighet om at følgende forskningsprosjekter skal få midler: NOBIPOL, Acoustic Research Center, Cod Tech, Scientific Design and Preparation of New Catalysts og Process Systems Engineering
– From Natural Gas to Energy Products. Alle disse søkerne er fra NTNU. Også NTNU/SINTEF-prosjektene CARBOMAT og Smart Energy Efficient Buildings får bevilgning, samt BI-prosjektet Toward a new understanding of marketing.

Det skal deles ut 20 millioner kroner i 2002 og 40 millioner kroner per år for perioden 2003 til 2006 til disse prosjektene.

Togetherness in Difference: Citizenship and Belonging var tittelen på den sjuende internasjonale Metropolis-konferanse som ble arrangert i Oslo i september. 600 deltakere var til stede da Erna Solberg åpnet konferansen, som i år hadde temaer som kjønnsbasert forfølgelse, statsborgerskap, storbyliv og 11. september på programmet.

Metropolis er et internasjonalt nettverk av forskere, politikkutviklere og andre på feltet internasjonal migrasjon. Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet, Oslo kommune, Norges forskningsråd og forskningsmiljøet IMER-Bergen stod bak konferansen.

Myndighetspersoner og politikere fikk svare for hva de tenker om den norske innovasjonspolitikken under årets EUREKA-konferanse, som ble arrangert i Oslo 17. september. Næringsminister Ansgar Gabrielsen ble spurt om hvilken rolle staten skal ha når det gjelder innovasjon og nyskaping og tre stortingspolitikere ble bedt om å komme med synspunkter. Nyskapere, grundere og andre i næringslivet som er opptatt av innovasjon og nyskaping, har hatt et vanskelig år, med tørke i det private kapitalmarked. I tillegg har myndighetene gjennomført en kraftig omstilling i de offentlige rammebetingelsene. Har 2002 vært et unntaksår, eller vil fremtiden bli den samme, ville arrangørene vite.

46 prosent av studentene som begynte på Universitetet i Oslo (UiO) høsten 1997, forlot UiO innen et år, viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). De fleste som hoppet av, sluttet å studere. Men om lag 20 prosent fortsatte studiene ved et annet universitet eller en høyskole året etter.
– Det er grunn til å tro at situasjonen er den samme i dag, mener Per O. Aamodt, som har gjennomført undersøkelsen. Han mener at de ferskeste studentene møter den mest anonymiserte og fremmedgjorte måten å studere på. Rektor Arild Underdal ved UiO tror at mye masseundervisning første semester er en av de viktigste årsakene til at mange studenter skremmes vekk etter bare et år. Han håper at innføringen av utdanningsreformen neste høst vil bedre forholdene for ferske studenter, men understreker at forutsetningen for at det skal skje, er tilstrekkelige bevilgninger fra myndighetene.

Som en del av den danske maktutredningen har en gruppe forskere sett på hvordan akademikere er blitt brukt av mediene fra 60-tallet og fram til i dag. Tre store danske aviser er undersøkt i én måned, henholdsvis i 1961, 1971, 1981, 1991 og 2001. Maktforskerne finner at det har vært en tredobling i bruken av «ekspertuttalelser» i denne perioden. Mens det i 60-årene var forskere fra naturvitenskap og teknisk vitenskap som hyppigst uttalte seg i mediene, er det nå samfunnsviterne. Nær annenhver ekspertuttalelse kommer i dag fra denne gruppen, som forskerne mener ofte misbruker sin ekspertautoritet. Det er nemlig relativt sjelden de uttaler seg om egen eller andres forskning. De blir heller brukt som en type opphøyde, objektive dommere i saker der andre aktører står mot hverandre, mener maktforskerne. Humanister er den gruppen som er minst sitert i de danske mediene.

Evnen til å skille mellom høyre og venstre er ikke selvsagt. For eksempel viser det seg at menn har lettere for å skille mellom høyre og venstre enn kvinner, og at studenter fra ulike fag presterer forskjellig i forhold til å kunne skille mellom høyre og venstre. Det viser avhandlingen til Sonja Helgesen Ofte, som disputerte for dr.psychol.-graden ved Universitetet i Bergen nylig. Avhandlingen viser at evnen til å skille mellom høyre og venstre bedrer seg fra barndom opp til ung voksen alder, mens den svekkes i eldre voksen alder. Men både for barn og voksne er det vanskeligst å skille mellom høyre og venstre når mange forhold må tas i betraktning samtidig. Forskningen kan få betydning ved utviklingen av nye tester for klinisk bruk for eksempel ved førerkortvurdering og vurdering av barn med ulike former for lærevansker.

Det er et akutt behov for å bevare det biologiske mangfoldet i Norden. Daglig dør det ut arter av husdyr, planter og skog. Nå blir det for første gang utgitt en populærvitenskapelig publikasjon om forvaltning av genetiske ressurser i Norden. Første nummer av «Nordiske GENressurser» er på 40 sider, og informerer om det arbeidet som har foregått og som foregår innen bevaring og forvaltning av de genetiske ressursene. Publikasjonen er et samarbeid mellom Nordisk Genbank (NGB), Nordisk Genbank Husdyr (NGH) og Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP). Den er gratis og kan fås ved henvendelse til Nordisk Genbank Hus dyr.

Internett: www.nordgen.org

(Foto: Jon Solberg)

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT), Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) og Matalliansen (NLH/ MATFORSK) skal dele kunnskap og samhandle for å få ned akrylamidinnholdet i mat. To pilotprosjekter i regi av Matalliansen starter nå. Disse skal gå gjennom produksjonen av potetchips og brød, for å finne ut hva som gjør at akrylamid fremkommer under prosessering. Finansiering av et faglig nettverk, som skal utrede og samle mer data om akrylamid, er nesten på plass. Ennå mangler det mye kunnskap om hvorfor akrylamid dannes. Høy temperatur over lengre tid er en foreløpig arbeidshypotese.

Til tross for at norske ungdommer svikter realfagene, finnes det likevel talenter – også her i Norge. På den 34. internasjonale kjemiolympiaden, som ble arrangert i Nederland i august, stakk Kristian Vestli fra Oslo Katedralskole av med gullmedaljen. Det er første gang en norsk deltaker får gull i denne olympiaden, som har vært arrangert siden 1968. Det er deltakere fra over 50 land. Målet med olympiaden er å stimulere skoleelever med interesse og anlegg for kjemi til å fortsette arbeidet med fagene. Konkurransen har høy prestisje i mange land, og det faglige nivået ligger godt over innholdet i norsk skole.

Norge engasjerer seg nå i det forskningsetiske arbeidet i Baltikum. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) bidrar til å utvikle kompetansen på bioetiske problemstillinger. På en konferanse i Sigulda i Latvia nylig ble det slått fast at den raske utviklingen innenfor bioteknologi og medisin gjør det nødvendig å skjerpe den etiske beredskapen.

Det norske systemet for forskningsetikk blir ansett som et forbilde. I slutterklæringen fra møtet i Sigulda heter det at de forskningsetiske komiteene i Baltikum må få offentlig finansiering, noe de ikke har i dag. Sigulda-møtet ble arrangert på grunnlag av en bevilgning fra Utenriksdepartmentetn og med støtte fra Forskningsrådet.

Stadig flere medisiner testes på barn og voksne i den tredje verden, selv om disse kun blir brukt i rike land. Takket være barn i Thailand og Gabon kan vi reise til fjerne strøk uten å bekymre oss for malaria eller hepatitt, sier professor Reidar K. Lie til Aftenposten. Han leder forskergruppen «Ethica», og er sentral i arbeidet med å utvikle et nytt etisk verdensomspennende regelverk for testing av medisiner. Norge har fått en nøkkelrolle i dette arbeidet. Lie mener at legemiddelindustrien må betale utviklingslandene for disse medisinske forsøkene. I dag utsettes barn og voksne for risiko uten at de får noe igjen for det.
– Vi må betale langt bedre for tjenestene enn vi gjør i dag. Legemiddelindustrien sparer store kostnader ved å drive medisinske forsøk og medisinutvikling i fattige land, mener Lie.

Fiskeriforskning i Tromsø og Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt i Bergen ble fra 1. september til ett forskningsmiljø. Sistnevnte inngår som en avdeling i Fiskeriforskning, og vil fortsatt være lokalisert i Bergen. Bakgrunnen for sammenslåingen er behovet for å danne en større og mer slagkraftig nasjonal forskningsenhet. På hver sine felt har instituttene utfyllende kompetanse og forsøksanlegg. Sammenslåingen vil effektivisere fiskeri- og havbruksforskningen i Norge, og gjøre den mer internasjonalt konkurransedyktig.

(Foto: Pål Hermansen, edelpix)

– Norsk distriktspolitikk har vært helt i utakt med næringsutviklingen. Sats på Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø for å demme opp for innflyttingen til Oslo, mener lederen for Oslo Teknopol, Knut Halvorsen. Han var primus motor for Storbykonferansen 2002, som ble arrangert i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Norges forskningsråd i september. Konferansen vil være viktig for utformingen av Regjeringens storbypolitikk, som meisles ut i en stortingsmelding på nyåret. Halvorsen mener veksten i Oslo er for høy og at mer burde skje i storbyene rundt om i landet.

Forskningsrådet satser nå sterkere på forskning og utdanning innen feltet nanoteknologi og nye materialer. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med satsingen, som har fått navnet NANOMAT. Området for naturvitenskap og teknologi (NT) har fått hovedansvaret for å utarbeide rammene for arbeidet, i samarbeid med Området for industri og energi (IE). Totalt er det tildelt 108 millioner kroner til satsingen i perioden 2002–06. Målene er blant annet en langsiktig oppbygging og styrking av kompetansen innen disse teknologiene, som i stadig større grad vil prege og styre vår hverdag og handlefrihet.

Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA) har besluttet å opprette nye forskerskoler innen fem ulike forskningsområder. I den forbindelse blir humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer i Norden oppfordret til å sende inn idéforslag til forskerskoler innen 1. november i år. NorFAs styre vil velge ut opptil ti av disse, som vil gå videre til neste søkerrunde. Der kan forslagsstillerne få opptil 100 000 kroner til å arbeide videre med sine ideer og legge fram en mer utførlig søknad om en nordisk forskerskole. Deretter vil NorFA beslutte hvilke fem nordiske forskerskoler som hver skal få en femårig rammebevilgning på ca. en million kroner hvert år.

Internett: www.norfa.no

(Foto: Corel)

Har du lyst til å bidra til at barn og unge skal få en positiv opplevelse av realfag? I løpet av våren 2004 åpner et nasjonalt ressurssenter for voksne som ønsker å drive en lokal opplevelsesklubb for dem mellom 11 og 14 år på fritiden. Klubben skal være knyttet til naturvitenskap, teknologi og natur. For å bli registrert som en lokal opplevelsesklubb må en voksen ressursperson være ansvarlig. Klubben må ha et fast lokale og minimum fire medlemmer.

Opplevelsesklubbens samarbeidspartnere er Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, Prosessindustriens Landsforening, NHO, Nysgjerrigper og Forskerfabrikken. Kontaktperson for opplevelsesklubben er Michael Baziljevich, ved Fysisk institutt, UiO.

European Science Foundation (ESF) har nå sammen med tidsskriftet Science åpnet en europeisk nettportal for unge forskere. Next Wave Europe skal virke som et nettbasert karriereutviklingssenter og mentortjeneste for unge forskere i hele Europa. Opprinnelig er nettmagasinet Science's Next Wave et samarbeidsprosjekt mellom tidsskriftet Science og American Association for the Advancement of Science. Portalens hovedvekt ligger på redaksjonelle artikler om forskning og karriereveiledning i og utenfor Akademia.

Kommune-Norge er under debatt. Den lokalpolitiske dagsordenen preges av kommunenes krav om flere ressurser for å løse sentrale velferdsoppgaver. Samtidig pekes det fra sentralt hold på at det brukes store summer på de kommunale innsatsområdene. Hva er myter, hva er realiteter? Noen av disse spørsmålene kan bli besvart på avslutningskonferansen for Kommunelovprogrammet i Forskningsrådet som arrangeres i Oslo 31. oktober og 1. november.

Menneskets påvirkning på verdens økosystemer har økt voldsomt de siste tiårene. Konsekvensene er dramatiske. FN har nå startet en omfattende evaluering av verdens økosystemer, der over 600 samfunns- og naturvitenskapelige forskere deltar. Arbeidet er innrettet mot biodiversitet og forvaltning av økosystemer, samt konsekvenser for mennesker og samfunn. Av ti pilotstudier som er gjennomført, er Norge og Sverige de europeiske deltakere. Arbeidet ble presentert av Walter V. Reid, direktør for evalueringen, på forskerkonferansen «Forum on Science Technology and Innovation for Sustainable Development», der Forskningsrådet deltok. Den gikk parallelt med verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg 24. august
–4. september.

Internett: Om hele prosjektet: www.millenniumassessment.org

Det er navnet på EU-kommisjonens nye rapport om hvordan EU skal nå målet om å øke forskningsinvesteringene til 3 prosent av EUs gjennomsnittlige bruttonasjonalprodukt. USAs årlige FoU-investeringer er i dag mer enn 120 milliarder euro større enn EUs.

Rapporten diskuterer hvordan EU kan bøte på svikten i forskningsfinansieringene gjennom forbedringer av rammeverkbetingelser, mer effektiv bruk av offentlig finansiering for bedriftenes FoU, samt forskning og innovasjon i bedrifters strategier og ledelse. Kommisjonen sikter mot å kunne sette i gang tiltak fra tidlig 2003.

Sammenhengen mellom fattigdom og miljø er mer sammensatt enn tidligere antatt, og det er sterkere belegg for å hevde at miljøproblemer er med på å skape eller forsterke fattigdom enn omvendt. Dette er noen av konklusjonene i panelrapporten etter konferansen «Fattigdom, utvikling og miljø», som ble arrangert i Oslo i mars. Rapporten, som er et forsøk på å trekke sammen viktige resultater fra konferansen, gir også anbefalinger til Forskningsrådet, myndigheter og næringsliv.

– Etisk havbruk og oppdrett kan bli et internasjonalt konkurransefortrinn, sa professor Trygve Poppe ved Norges veterinærhøgskole på en konferanse i Tromsø nylig. Dersom næringen setter dyrevelferden i fokus, og dokumenterer en høy standard, vil norsk oppdrettsfisk få en høyere stjerne hos forbrukerne. Dette kom fram da Forskningsrådets programmer Havbruk og Villaks invitererte sine miljøer til en felles programkonferanse i høst.

Forening for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (FOKK) ble stiftet i sommer.

Dette er en faglig sammenslutning, som blant annet arbeider for å synliggjøre betydningen av kjønn i utdanning og vitenskap, kultur og samfunn. Foreningen skal skape møteplasser for ulike retninger innenfor kvinne- og kjønnsforskningen, danne nettverk og fremme faglige diskusjoner mellom medlemmene. Forsker Jorid Hoveden ved Høgskolen i Finnmark er valgt som leder for FOKK.

Forskerforbundet arrangerer sitt årlige forskningspolitiske seminar onsdag 23. oktober 2002 på hotell Bristol i Oslo. Tittelen i år er «Økt konkurranse – økt kvalitet?» og viser til de nye rammebetingelsene som gjelder i universitets- og høyskolesektoren og forutsetningene for å lykkes med reformene. Statsråd Kristin Clemet vil etter planen åpne konferansen. Hun skal snakke om den nye kvalitetsreformen i høyere utdanning og forskning.

Ill.: Eksportutvalget for fisk

Hva må gjøres for å oppnå marin vekst i fiskerinæringen? Skal næringen fortsatt være forbeholdt distriktene? Dette er blant de spørsmål som vil bli sentrale på den nasjonale FoU-konferansen FISK2002, som arrangeres i Tromsø 2. og 3. desember. Næringen, forskningsmiljøene og myndighetene møtes her for å diskutere hvordan fremtidens fiskerinæring bør formes. Norges fiskerihøgskole og Fiskeriforskning er blant arran-gørene. Påmeldingsfrist er 4. november.