Bladet Forskning

(Foto: Siw Ellen Jakobsen)

10. januar arrangerte Forskningsrådet i regi av Velferdsprogrammet en stor konferanse om barnevernsforskning i Oslo. Konferansen samlet 400 deltakere. To tredeler av disse var folk fra praksisfeltet. – Uten god forskning som veivisere, risikerer vi at mye som gjøres i beste mening, er basert på myter. Å tilstrebe at barnevernets virksomhet bygger på forskningsbasert viten, dreier seg blant annet om å vise respekt for barn og foreldre, sa barne- og familieminister Laila Dåvøy da hun åpnet konferansen.

(Foto: Mona Gravningen Rygh)

For første gang er en person fra Norden utpekt som leder for The Science Diplomats’ Club of Washington D.C. Æren er tildelt Jostein Mykletun, som tiltrådte stillingen som vitenskapsråd ved Den norske ambassade i Washington for et knapt halvt år siden. The Science Diplomats’ Club er 25 år gammel og har i dag drøyt 60 medlemmer. Den står som arrangør av en rekke seminarer og liknende, ofte med sentralt inviterte gjesteforelesere. Som leder for klubben vil Mykletun representere det samlede korps av «science diplomats» i Washington, og dermed komme i nær kontakt med sentrale amerikanske aktører på forskningsfeltet. Flere av klubbens aktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid med det landet som til enhver tid har EU-formannskapet.

(Foto: Privat)

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har oppnevnt to nye medlemmer til Hovedstyret i Forskningsrådet. De nye medlemmene er konsernsjef Ottar Henriksen i Raufoss ASA (bildet, øverst) og professor i rettsinformatikk Jon Bing, Universitetet i Oslo (UiO). Henriksen (som er ny nestleder) erstatter ABBs konsernsjef Øivind Lund som har flyttet utenlands i embets medfør, mens Bing erstatter daglig leder Heidi Sørensen (Grønt Lys AS), som er blitt stortingsrepresentant.

72 prosent av Norges befolkning sier de er interessert i forskning og forskningsresultater. Det viser en undersøkelse som MMI har gjennomført for Forskningsdagene. 38 prosent av befolkningen kjenner til, eller har hørt om Forskningsdagene. – Vi synes det er flott at kjennskapen til festivalen er såpass høy, sier Siv Natvig, prosjektleder for Forskningsdagene 2001. Festivalen, som har vært avholdt årlig over hele landet siden 1995, får stadig mer oppmerksomhet, også i mediene. Nærmere halvparten av dem som kjenner til Forskningsdagene, sier at de har fått kjennskapen gjennom dags-/ukepressen.

1. Forskningsrådet bør fortsatt være organisert i ett samlet forskningsråd
2. Rammevilkårene for Forskningsrådet må bedres hvis det skal kunne være det strategisk organet det er ment å være
3. Det satses for lite på FoU (forskning og utvikling) i Norge, både generelt og innenfor næringslivet
4. Forskningsrådet må bli mer tema- og mindre sektororientert
5. Forskningsrådet bør disponere hele avkastningen av forskningsfondet
6. En forholdsvis liten del av forskningsmidlene til universitetene går gjennom Forskningsrådet, sammenliknet med mange andre land
7. Beslutningsprosessene ved tildeling av midler bør bli mer gjennomsiktige og det bør bli mer åpenhet omkring grunnlaget for beslutningene
8. Forskningsrådet bør ha flere søknadsfrister og kortere saksbehandlingstid
9. Rådet er ikke mer byråkratisk og bruker ikke mye ressurser på administrasjon sammenliknet med andre land
10. Organisasjonen er underbemannet i forhold til oppgaven den har.

Evalueringsrapporten viser at det ikke er behov for omkamp om organisasjonsformen. Det er åpenbare fordeler med ett forskningsråd, selv om det er langt igjen til alle målene er nådd. Hovedutfordringen blir å samordne de ulike interessene både på forskningsrådsnivå og på politisk nivå.

Politisk må vi klare å samle ressursene bedre gjennom ett departement. Det blir for mye øremerking gjennom ulike departementer, som så igjen forplanter seg som sektorinteresser i Forskningsrådet og miljøene. Det er viktig å ta vare på engasjementet som finnes i ulike fagmiljøer, men samordningen og ansvaret må ligge i Utdannings- og fors kningsdepartementet.

Det er også behov for å se på den sterke oppsplittingen i ulike forskningsmiljøer. Jeg mener det er viktig å styrke universitetene og høyskolene som grunnforskningsinstitusjoner, men også med et større ansvar for den anvendte forskningen. Evaluatorene har valgt å legge tyngdepunktet på forskningsmiljøenes innovative rolle. Dette gir en skjevhet som vi må være oppmerksom på.

(Foto: TBL)

Adm. dir. Karl Nysterud, Teknologibedriftenes landsforening (TBL)

TBL finner evalueringsrapporten interessant, men den gir Norges forskningsråd uklare råd og legger all skyld for manglende synergi på myndighetenes rammebetingelser. Evaluatorenes forslag til forbedringer går i riktig retning, men forutsetningene er etter vår mening urealistiske og uansett ikke tilstrekkelige.

Industrien har problemer med unødvendig rigide søknadsfrister i Forskningsrådet, samt manglende kompetansefelt for næringsutvikling, unntatt i Området for industri og energi. Industriens krav til høy omstillingsevne er heller ikke tilstrekkelig ivaretatt i Forskningsrådet. TBL er svært opptatt av økt samarbeid mellom institutter/ universiteter og industrien, men vi stiller oss spørrende til om dette best lar seg realisere innen et fortsatt samlet Forskningsråd.

(Foto: NHO)

Adm. dir. Finn Bergesen jr, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

For NHO er det avgjørende at vi har et forsknings- og utviklings (FoU) -system som aktivt støtter opp om innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Skal vår FoU-innsats opp på nivå med andre OECD-land, er det den næringsrettede forskningen som må økes – det er her vi ligger etter. Derfor må skatteincentivene for bedriftenes FoU forbedres .

Vi finner mye interessant stoff om det norske FoU-systemet i evalueringsrapporten, men vi synes ikke det er like stor flukt over konklusjonene som over analysen. Uten å låse standpunktene, vil jeg peke på noen sentrale problemstillinger som må avklares:

1. eventuell oppsplitting av Forskningsrådet
2. eventuelt skille mellom forvaltning av statlige midler og rollen som forkningspolitisk rådsorgan
3. forholdet mellom indirekte virkemidler og direkte prosjektstøtte
4. forholdet mellom den næringsrettede delen av Forskningsrådets virke og det øvrige virkemiddelapparat, særlig SND.

(Foto: Ingar Myking)

Kolbjørn Hagen, leder i Norsk forskerforbund

Rapporten gir Forskningsrådet en noe blandet evaluering. Ifølge rapporten har rådet mange dyktige medarbeidere, og det er ikke for mange ansatte, gitt de oppgavene Rådet har fått. Forskningsrådet har ikke nådd de ambisiøse målene som ble definert da rådet ble opprettet. Den viktigste grunnen til dette er for dårlige økonomiske rammebetingelser og for mye detaljstyring fra de ulike departementene. Det har vært for lite integrasjon og samarbeid mellom de ulike områdene i rådet og for dårlig «samhandling» mellom hovedstyret og områdestyrene. Forskningsrådet bør fortsette som ett samlet råd, men klare argumenter for dette er ikke gitt.

Regjeringen bør, etter min mening, følge opp forslaget om bedre økonomiske rammebetingelser for Forskningsrådet, og rådet bør få mer autonomi. Detaljstyringen fra departementene må bort og bevilgningene bør gis uten sterke politiske føringer. Jeg støtter forslaget om et mer aktivt Regjeringens forskningsutvalg (RFU) med statsministeren som leder. Jeg er ikke enig i at hele avkastningen av Forskningsfondet bør fordeles av Forskningsrådet. Jeg er dessuten uenig i konklusjonen om at grunnforskningen i dag er sikret en god nok plass. Jeg er skuffet over den svært kritiske omtalen gruppen har gitt norske universiteter.

Universitetet i Bergen fremstår som en forskningsinsitusjon på høyt europeisk nivå. Det er konklusjonen på evalueringen av UiB som er gjennomført av en nordisk komité bestående av fem personer fra universitets- og samfunnsliv. Komiteen har vært ledet av prorektor ved Københavns Universitet, Joan Conrad. I 1999 ble det gjennomført en tilsvarende evaluering av Universitetet i Tromsø. I løpet av 2002 vil også Universitetet i Oslo og NTNU bli evaluert.

Mens norske idrettslag og musikkorps må satse på egne krefter, mottar frivillige organisasjoner i andre europeiske land langt mer offentlig støtte. Det viser undersøkelsen The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project. I forbindelse med avslutningen av den norske delen av Hopkins-prosjektet (om frivillig sektor) ble det 15. januar holdt en stor avslutningskonferanse i Oslo. Norge er ett av 40 land som er med i undersøkelsen i regi av Forskningsrådet. Frivillighetssektoren utgjør 40 milliarder kroner i året, tilsvarende 3,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Totalt nedlegges det til sammen 181472 årsverk i betalt og frivillig innsats. – Dugnadsinnsatsen er dypt rotfestet i Norge. Den har overlevd skiftende ideologier helt siden middelalderen, sier forskningsleder Håkon Lorentzen til Aftenposten.

Det er nå besluttet å etablere et fagplanutvalg for biofag. Denne skal bygge på den internasjonale evalueringen av norsk biofaglig forskning og gi råd om konkret oppfølging både til Forskningsrådet, universitetene og departementene.

  Kommentarer fra de evaluerte fagmiljøene vil være en viktig premiss for planarbeidet. Fagplanene skal utarbeides i samarbeid med de fire områdene Naturvitenskap og teknologi, Medisin og helse, Biproduksjon og foredling og Miljø og utvikling i Forskningsrådet. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av våren 2002. Leder av fagplanutvalget blir professor Dag Aksnes ved Universitetet i Bergen.

7–9. Januar arrangerte NETREED (Network for Research and Evaluation on Education and Development) sin første konferanse. Blant innlederne var blant annet Robert Chambers, som er svært kjent i utviklings- og fattigdomsforskning internasjonalt. NEETRED er et «nettverksknutepunkt» for utdanning og utvikling i forskningsprogrammet «Globalisering og marginalisering. Flere og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør». Dette er et av de største programmene i Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet.

Internett: http://www.pfi.uio.no/forskning/netreed

Danske forskningsinstitusjoner går sammen om et omfattende forskningsbibliotek, og legger oversikten over det ut på Internett. Hensikten med Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek (DEF) er å samle oversikten over all forskning i landet på én nettportal. Forskere, studenter og andre brukere får 24 timers adgang til elektronisk informasjon som er kvalitetssikret, ordnet og systematisert. 31 biblioteker har vært involvert i arbeidet med portalen som er et samarbeid mellom Kulturministeriet, Forskningsministeriet og Undervisningsministeriet. Internett: www.deff.dk

(Foto: Trond Isaksen)

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen er valgt til ny leder av Universitets- og høgskolerådet. Christensen er valgt for perioden 2002–03.

Nestleder ble rektor Gunnar Stave, Høgskolen i Volda, mens de øvrige medlemmene i styret er rektor Arild Underdal, Universitetet i Oslo (nyvalgt); rektor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole (nyvalgt); rektor Irene Dahl Andersen; Høgskolen i Østfold; rektor Nina Tollefsen, Høgskolen i Akershus; direktør Vigdis Moe Skarstein, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (nyvalgt); direktør Inger Østensjø, Høgskolen i Stavanger; Trond Larsen, Norsk studentunion og Karianne Jonson, Studentenes landsforbund.

Georg Henrik von Wright er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB). von Wright regnes som en av de mest betydningsfulle nålevende europeiske filosofene, og hans arbeid har hatt særlig innflytelse i Norge. Han var en personlig og nær venn av Ludwig Wittgenstein, og er en av hans testamentsforvaltere, som blant annet omfatter forvaltning av Wittgensteins etterlatte skrifter. von Wrights interesser og skrifter dekker både språkfilosofi, logikk, vitenskapsfilosofi, etikk og kulturfilosofi. Hans viktigste bidrag til logikken og etikken, er innenfor utviklingen av modallogikken, og da særlig varianten deontisk logikk. Denne behandler begreper som påbud, forbud, tillatelser og rettigheter.

Det er nå mulig å kommunisere med ansatte i Forskningsrådet gjennom det engelske navnet The Research Council of Norway (RCN). Det betyr at når du skal sende e-post til en ansatt i Rådet kan du bruke rcn.no etter navnet i stedet for forskningsradet.no. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere for mange internasjonale kontakter. I tillegg er det også mulig å komme inn på Forskningsrådets nettsider gjennom bruk av den engelske forkortelsen: http://www.rcn.no

Forkortelsen NFR brukes ikke.

Forskere fra Sarssenteret for marin molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen har funnet det minste genomet blant virveldyr. Organismen genomet kommer fra, er dyreplanktonet Oikopleura dioica. Funnet blir imøtesett med stor spenning, skriver USA Today i en artikkel som ble publisert i slutten av desember. Oikopleura dioica måler bare fem millimeter. For forskerne er den mer verdt enn laboratorierotter. Organismen er lett å holde i et laboratorium. Den har en kort livssyklus på bare fem dager, og hunnen produserer et gjennomsnitt på 300 egg i løpet av denne perioden. Den «unaturlig høye» kompaktheten og «renheten» i genomet hos Oikopleura dioica gjør at forskerne kan undersøke videre utviklingen av dette sjødyrets genom, skriver UiBs nettavis På Høyden(e). Undersøkelsene kan til og med bidra til å kaste nytt lys over det menneskelige genom, melder USA Today.

Professor i musikk ved Universitetet i Oslo, Arvid O. Vollsnes, har mottatt Det historisk-filosofiske fakultets formidlingspris 2001 for utgivelsen av fembindsverket Norges musikkhistorie. Vollsnes er hovedredaktør for det nye verket som beskriver og gir analyser av norsk musikk og musikkliv gjennom tidene. Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd. – Verket er i sitt slag nyskapende og originalt: en kronologisk orientert musikkhistorie som presenterer musikk som kunst og plasserer musikk i et bredt kulturhistorisk perspektiv, sa leder av priskomiteen, førsteamanuensis Solveig Schult Ulriksen under utdelingen. Mye av stoffet i verket er nytt og har krevd ny forskning. Gjennom den nyskrevne musikkhistorien får leserne møte både kjent og ukjent musikk. Hvert bind er utstyrt med to CD-plater med representative verker. Forskningsrådet ble involvert på et tidlig stadium i prosessen.

Internett: http://www.notam02.no/norgesmusikk/

Forsker Hanne Winther-Larsen ved Bioteknologisenteret har oppdaget et tidligere ukjent molekyl i gonorébakterien. Dette molekylet er helt nødvendig for at gonoré-bakteriene skal feste seg til humane celler. Oppdagelsen kan gjøre det mulig å lage vaksine mot gonorè, men kan også få positive følger for behandling av andre sykdommer. Strukturer som vokser ut av gonorébakterien blir brukt i første trinn i en infeksjon. Disse er svært like liknende strukturer i andre bakterier, som for eksempel kan gi oss hjernehinnebetennelse og kolera. Derfor kan denne forskningen føre til at det blir utviklet bedre vaksiner mot disse sykdommene. Arbeidet har vært finansiert av Forskingsrådet.

Norges forskningsråd er evaluert av den internasjonale Technopolis-gruppen. I evalueringen gis det en bred analyse av sammenhengen mellom målsettingene som er trukket opp for Forskningsrådets virksomhet og Forskningsrådets rammebetingelser, organisering og virkemidler. På bakgrunn av denne analysen gir evalueringen også en vurdering av hvordan Forskningsrådet bør møte framtidige utfordringer for norsk forskning. Evalueringen er utført av den internasjonale Technopolis-gruppen i samarbeid med fagekspertise fra tyske Fraunhofer-ISI og Universitetet i Twente i Nederland. Et faglig tungt og bredt sammensatt, internasjonalt evalueringspanel har stått for kvalitetssikringen av evalueringen og evalueringsprosessen.

Internett: http://www.forskningsradet.no  eller direkte fra

http://www.technopolis-group.com

Forskningsrådets program «Næringsutvikling med ny energiteknologi» (NYTEK) er nå avsluttet. Et av de viktigste motivene for å sette i gang NYTEK-programmet i 1995 har vært næringsutvikling. Som følge av forskningsprogrammet er nå hele 13 nye foretak stiftet. Flere av disse omsetter allerede for flere hundre millioner kroner. I løpet av hele programperioden har over 200 bedrifter deltatt aktivt i ulike prosjekter.

Innenfor hovedsatsingsområdet IKT har Forskningsrådet hatt tre programmer. Det første av disse – Distribuerte IT-systemer (DITS) – er nå avsluttet, og det er lagd en sluttrapport i populærvitenskapelig form. Sluttrapporten forteller blant annet om hvordan forskere i Tromsø og Trondheim har videreutviklet den stadig viktigere agentteknologien. I Oslo har DITS-finansierte forskere forsket på «limet» som gjør at programmer på forskjellige maskiner kan kommunisere, populært kalt «mellomvare».

EUs ministerråd hadde et møte 10. desember hvor de ble enige om de overordnede linjene for 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP). Her kom det fram noen endringer i forhold til det opprinnelige forslaget. Dette dokumentet, det såkalte «Common position», som representerer en enighet mellom Ministerrådet og Europakommisjonen, ble klart i januar, og skal videre til Europaparlamentet. Endelig godkjenning av 6RP vil skje i juni eller tidlig i høst.

2001-utgaven av rapporten «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer» ble lansert 26. februar med et seminar i Forskningsrådet. Rapporten gir informasjon om innsats og resultater i hele det norske forskningssystemet og utgis annet hvert år av Norges forskningsråd.

Forskningsrådets ferskerste utgave av det engelskspråklige magasinet Tell’Us er nå å finne i PDF-versjon på nett. Bladet, som kom ut ved årsskiftet, har reportasjer fra norske forskningsmiljøer, og har en almenrettet fremstilling av vitenskapelige temaer.

Forskningsrådets fullstendige publikasjonsliste er tilgjengelig for søk og bestilling på Internett. Løsningen er lagd som et e-handelssystem, hvor man enkelt kan gjøre søk og bestille.

De publikasjonene som finnes i elektroniske utgaver, er tilgjengelig direkte, papirutgavene tilsendes kostnadsfritt. Databasen har flere søkemuligheter. Blant annet kan man få fram oversikter for de enkelte fagområder i Forskningsrådet.