Bladet Forskning

  • Gassmotor fra Rolls-Royce

    En ny gassmotor som sikrer lave utslipp av nitrogenoksider er utviklet av Rolls-Royce Marine (tidl. Ulstein Bergen). Den nye gassmotoren for såkalt CHP («combined heat and power») selges på verdensmarkedet, og hittil er det solgt nærmere 250 motorer. Rolls-Royce har samarbeidet med Marintek i Bergen om å utvikle gassmotoren, og arbeidet er utført med støtte fra Forskningsrådet. Internett: www.rolls-royce.com/marine

     

  • Ny koralldyrart i Norge

    En ny koralldyrart ble oppdaget utenfor Landegode ved Bodø i vår. Havforskningsinstituttet i Bergen har konstatert at arten antakeligvis er fra slekten Penatulidae, som ikke tidligere har vært registrert i Norge.

    Koralldyret er godt kjent fra Middelhavet, og årsaken til at det nå finnes i Norge, er trolig at klimaendringene har gjort det mulig ved at vannet fra Stadt og nordover er blitt varmere.

     


  • Feil på genkart

    Amerikanske forskere har funnet flere alvorlige feil på kartet over bananfluenes gener, som det amerikanske genteknikkforetaket Celera publiserte for cirka to år siden. Feilene ble oppdaget etter en sammenlikning av Celeras sekvens over bananfluenes arvmasse med tidligere kjente proteinsekvenser hentet fra databasen «Swissprot». I sammenlikningen fant forskerne at kun 26 prosent av proteinene var like. De nye opplysningene gjør at det nå også stilles spørsmål ved Celeras kart over de menneskelige genene.

     

  • Humor må tas på alvor

    Professor Sven Svebak ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener at humor er en forutsetning for å mestre dagliglivet. Humor hindrer at vi henger oss opp i bagateller, og dermed får vi tid og overskudd til å takle de tingene som virkelig trenger oppmerksomhet. Humor må derfor tas på alvor.

    I Norsk helse- og sosialforbunds temahefte Humor – ekte omsorg, møter vi ulike innfallsvinkler til humoren. Forskningen viser for eksempel at barn ler gjennomsnittlig 400 ganger per dag, mens voksne ler 14 dager daglig. Forskerne har funnet ut at latter tømmer hjernen for all tankevirksomhet og eventuelle problemer «blåses bort», vi slapper dessuten skikkelig av og i tillegg kan en god latter bidra til å bekjempe fysiske plager.

     

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

    Geir Stene-Larsen. (Foto: Eva Brænd)

    Opprettelsen av det nye Folkehelseinstituttet er et ledd i den omfattende reorganiseringen av den sentrale statlige helseforvaltningen. Instituttet får et helhetlig ansvar for epidemiologiske registre i tillegg til at det skal ha spisskompetanse i infeksjonsmedisin, miljømedisin og epidemiologi.

    Geir Stene-Larsen (bildet) har gått fra jobben som direktør for Området for medisin og helse i Forskningsrådet til å bli Folkehelseinstituttets nye direktør.

    Samtidig opprettes det nye Sosial- og helsedirektoratet, med Bjørn-Inge Larsen som direktør. Han kommer fra jobben som assisterende helsedirektør.

     

  • Pris til matematikkentusiast

    Førsteamanuensis Ingvill Merete Holden har fått Allforskprisen på 25 000 kroner for sin innsats for å fremme interessen for matematikk i skolen. Prisen har som formål å oppmuntre til bedre formidling av forskningsresultater.

    Prisvinneren, som har doktorgrad i matematikk og er forfatter av flere lærebøker, har i sitt arbeid vært en pådriver på mange plan; overfor elever, lærere og forskningsmiljøene.

    Holden har også bidratt med spalter i Forskningsrådets forskningsmagasin for barn, Nysgjerrigper.

     

  • Sammenslåing av genforskning

    Fiskeavlsselskapet Aqua Gen AS og Norsvin har nå slått seg sammen og dannet Geninova AS. Formålet med at fisk- og svinavlere nå skal genforske sammen, er blant annet å sikre bedre forskning og utvikling innen genetikk.

     

  • Konferanse om vitenskap og massemedier

    7. og 8. november arrangeres en konferanse om vitenskap og massemedier i Oslo. Konferansen er et tilbud til pressefolk og de som arbeider med forskning. Emner som tas opp, er blant annet forskningsformidling, forskningsjournalistikk, hvordan helsestoff får høy nyhetsverdi og om forskningen taper kampen om oppmerksomheten i informasjonssamfunnet.

    Konferansens arrangør er kurs- og konferanseorganisasjonen Confex. Internett: http://www.confex.no/

     

  • Nettgrunnfag

    Nå er det blitt mulig å gjennomføre kunsthistorie grunnfag hjemme foran datamaskinen, og de som velger denne løsningen får lik studiekompetanse som de «ordinære» studentene. Det er Universitetet i Bergen som tilbyr dette studiet, som går over to år.

    Internett:http://kunst.uib.no/

     

  • Suksess for luftforskere

    Norsk institutt for luftforskning på Kjeller (NILU) er i konkurranse med forskere fra hele verden plukket ut til å delta i det internasjonale forskningsprogrammet Long-Range Research Initiative (LRI), skriver det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Det er første gang et norsk forskningsinstitutt får delta i LRI, som er et initiativ fra den internasjonale kjemiindustrien. – Programmet finansieres av det europeiske, det amerikanske og det japanske forbundet for kjemiindustri, og har en årlig økonomisk ramme på hele 225 millioner kroner, sier fagsjef Vemund Digernes i Prosessindustriens Landsforening (PIL). PIL koordinerer den norske delen av samarbeidet.

    Prosjektet skal fullføres i løpet av tre år. Det skal evaluere den økende bruken av datamodeller for å simulere oppførselen til kjemikalier i ulike miljøer. Den økonomiske rammen for hele prosjektet er 2,5 millioner kroner.

     

  • Nettsted for kulturminner

    (Foto: NIKU)

    Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har nå lagd sin første ekte webpublikasjon. NIKU vil utnytte de mulighetene det gir for formidling av forskningsresultater. Internett: www.niku.no

     

  • Norsk-chilensk forskningsavtale

    Norge og Chile har undertegnet en forskningsavtale innenfor akvakultur og fiskeri. Det skjedde under havbruksmessen AquaNor i Trondheim i juni. Chiles fiskeriminister Daniel Albarran og administrerende direktør i Norges forskningsråd, Christian Hambro, stod for undertegningen.

    For å lykkes med å få fram produkter av så høy kvalitet som forbrukerne vil ha, er man avhengig av å løse en rekke utfordringer av forskningsmessig karakter. Det norsk-chilenske samarbeidet er et ledd i denne prosessen.


  • Abel-prisen

    Nordmannen Niels Henrik Abel regnes som en av de aller største i matematikkens historie. I 2002 er det 200 år siden han ble født, og i den anledning opprettes en internasjonal matematikkpris: Avkastningen av et fond på 200 millioner kroner er ambisjonen, kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg i august. – Jeg er helt trygg på at dette er et forslag som får bred støtte på Stortinget, sa han. Målet med prisen er å styrke forskningen og rekrutteringen til matematikk og naturfag, bevisstgjøre Norge som kunnskapsnasjon og å skape internasjonal oppmerksomhet.

    Det planlegges en rekke arrangementer i forbindelse med 200-årsjubileet til neste år.

     

  • Ny IKT-forening

    NHOs nye landsforening Abelia skal fungere samlende for IKT- og kunnskapsbedrifter. Styreformann er administrerende direktør i SINTEF, Roar Arntzen.

      Navnet Abelia kan knyttes til innovativ kunnskap, slik matematikeren Niels Henrik Abel stod for. Foreningen skal blant annet arbeide for økte investeringer til forskning og utvikling, omstilling og fornyelse i offentlig sektor og norsk næringsliv, samt rammebetingelser og nettverk som fremmer eksport og internasjonal konkurransedyktighet. Abelia vil styrke innovasjonstakten i Norge gjennom effektivt samspill mellom universiteter, høyskoler, FoU-institutter og næringslivet

    Internett: http://www.abelia.no/

     

  • Norske studenter på gründerskole

    Den norske gründerskolen, et resultat av et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI, har siden 1999 sendt studenter til San Francisco og San José for å lære gründer-virksomhet, et opplegg som blant annet støttes av Forskningsrådet.

    I San Francisco jobber studentene i ni uker for SF Science, et oppstartsenter for medisinsk-tekniske bedrifter. Selskapet utarbeider forretningsplaner, skaffer investorer og bistår oppstartselskapene med det praktiske. Studentene knyttes til dette arbeidet.

    Internett: www.grunderskolen.no

     

  • Fiskefôr kan bli mangelvare

    Om få år vil etterspørselen etter ingrediensene i fiskefôr overstige tilgangen, noe som kan bli kritisk for oppdrettslaksen. I rapporten «Fôr og fôrmidler – den største utfordringen for vekst i norsk havbruk», som er utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, påpeker forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen at den store veksten i havbruk både i Norge og internasjonalt, fører til økt etterspørsel etter fôr med riktig kvalitet og riktig pris.

  • Hund bra for helsa

     

    Helseforskere vil ha oss til å trimme. Kombinasjonen trimming og sosialt velvære opptar forsker Frode Lingaas ved Norges veterinærhøgskole. Han vil finne ut mer om hundens betydning for livskvaliteten. Lingaas er en av forskerne som er involvert i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO), som omfatter om lag 50 000 Oslo-borgere. De som er plukket ut, har fått invitasjon til gratis helsesjekk og spørreskjema i posten.

    Sammenhengen mellom hundehold og helse er et delprosjekt i undersøkelsen. Det finnes om lag 400 000 hunder i Norge. Målet er å kartlegge Oslo-folks fysiske og psykiske helse, og få materiale til medisinsk forskning.

     

     

     

  • Styrket Europa-forskning

     

    Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen har inngått en samarbeidsavtale for å styrke forskning og teknologisk nyskaping i Europa. Hensikten er å skape en mer konkurransedyktig kunnskapsbasert økonomi.

    EU støtter arbeidet gjennom sitt rammeprogram for forskning, og arbeider med etableringen av et felles europeisk forskningsområde, European Research Area (ERA). Investeringsbanken gjør det samme gjennom tiltaket Innovation 2000 Initiative (i2i), og det europeiske investeringsfondet. Disse tiltakene skal stimulere teknologisk nyskaping ved hjelp av lån og risikokapital.

  • Oppdrett i 25 år

     

    Norsk Fiskeoppdrett arrangerer jubileumskonferanse med tittelen «Penger eller livet» i Bergen 4. oktober, i anledning 25 års virke i næringen.

  • Fremtid på nett

    Rita Westvik. (Foto: Futurama.no)

    Det nyetablerte nettstedet Futurama.no har som ambisjon å gi Norge et samlende miljø for formidling av fremtidsforskning og fremtidsscenarier i følge sin egen presentasjon foran lanseringen i juni. Etter to års forarbeid er ansvarlig redaktør Rita Westvik nå klar for lanseringen.

    – Vi skal være en redaksjonelt styrt fremtidskanal, og fokusere på forskning på alt fra den nære kroppen til globale utfordringer. Samtidig skal vi samle folks fremtidskompetanse i et nettverk, sier hun.

     

     

  • Mer forskning nær pasientene

     

    Norge har spesielt gode forutsetninger for pasientnær klinisk forskning på internasjonalt toppnivå. Disse muligheter er i dag ikke tilstrekkelig utnyttet, ifølge Forskningsrådet.

    Området for medisin og helses program Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin arrangerer en konferanse i Oslo 25. september om dette temaet. Hovedtema vil bli hvordan den medisinske forskningen kan integreres i virksomheten ved norske sykehus.

  • Ultralyd måler naturgass

     

    Bedriften FMC Kongsberg Metering (Kongsberg Offshore) har lagd et ultralydapparat for gassmåling. Ultralydmålerne kan bl.a. fastslå gassens tetthet og prosessere ventilstøy, og er et resultat av FoU-arbeid støttet av Norges forskningsråd.

  • Fiskepose til topps i Venture Cup

     

    John Ingar og Inge Henning Jenssen vant 200 000 kroner i forretningsplankonkurransen Venture Cup 2001, med forretningsideen Fish Supply. Ideen innebærer en slepepose for fisk som har større kapasitet enn dagens brønnbåter, og som dessuten gjør fraktingen av fisk mindre kostbar. Posen kan også brukes i beredskap ved oppdrettsannlegg, eller ved oppdrett til havs.

    Venture Cup er en forretningsplankonkurranse som skal støtte deltakerne i å komme fra en forretningsidé til en profesjonell og gjennomførbar forretningsplan.

     

     

  • Uredelighetsrapport

     

    På bakgrunn av signaler i Forskningsmeldningen om behov for bedre innsyn i og større kontroll med forskningen, er nå rapporten «Håndtering av uredelighet i forskningen – Innstilling til Norges forskningsråd» kommet.

    Det har siden 1994 eksistert et Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning, men i rapporten fremmes et forslag om et Uredelighetsutvalg som skal vurdere all vitenskapelig uredelighet.

     

     

  • Forskning mot sur nedbør

     

    Samarbeidsprosjektet IMPACTS skal i løpet av de neste fem årene sette kineserne i stand til å måle omfang og virkning av sur nedbør. Prosjektet, som er et av de største miljøprosjektene Norge noensinne har vært involvert i, skal føre til at kineserne gjennom opplæring og bruk av nytt utstyr vil kunne møte internasjonale kvalitetskrav for slikt arbeid, skriver Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NUPIs) informasjonsblad Nupinfo.

    I Norge blir prosjektet, som støttes med 30 millioner kroner av NORAD, ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), mens blant annet Universitetet i Oslo, Norges landbrukshøgskole og NUPI også deltar.

  • "Antikk" avslutningskonferanse

     

    Fredag 12. oktober avsluttes Forskningsrådets seksårige Antikkprogram med en konferanse på Hotel Bristol i Oslo. På konferansen vil blant annet et utvalg prosjekter og forskningsresultater presenteres, men det vil også bli en debatt om antikkforskningens status og videre skjebne.

    Programmets hovedmål har vært å bedre rekrutteringen til og bygge opp kompetansen i gresk og latin, samt øke interessen og forskningen omkring antikken og den klassiske tradisjon generelt. I tillegg har man ønsket å integrere de klassiske fagene med andre fag.

     

     

  • Om energi og miljø

     

    Forskningsprogrammet SAMRAM (Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk) har utgitt boken «Energi og miljø ved et tidsskille – samfunnsfaglige perspektiver fra forskningsprogrammet SAMRAM» (Aarne Ø. Røvik, red.)

  • Osnes mot Underdal

    Eivind Underdal. (Foto: Trond Isaksen)

    Det er to kandidater til rektorvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) 15. oktober: Professor i statsvitenskap, Arild Underdal (t.v.); og professor i fysikk, Eivind Osnes. Underdal går til valg med ønske om UiO som «et intellektuelt fristed i den forstand at det anerkjenner nysgjerrighet som en mektig og legitim drivkraft for forskning og studier» og «et faglig kraftsentrum i den forstand at det bidrar med ny viten som utvikler fagene selv og gir impulser til annen virksomhet», ifølge UiOs internavis Uniforum.

     

    Eivind Osnes. (Foto: Eva Brænd)

    Osnes programforplikter seg til å arbeide for økt selvstyre ved UiO. Han vil bl.a. «la en økt del av driftsmidlene gå til det faglige grunnnivå, og arbeide for at en langt større andel av de samlede bevilgninger til forskning stilles til disposisjon for forskerinitiert grunnforskning», slik Uniforum gjengir det.

  • Forskningsrådets priser 2001

     

    Heretter er det forskere som skal konkurrere om Forskningsrådets Pris for fremragende forskningsformidling. Prisen har også fått et kortere navn: Formidlingsprisen. Forskningsrådet skal i år dele ut én pris for fremragende forskning og én for formidling.

    Prisutdelingen skal skje i november.

     

     

  • Hydrogen kan bedre klimaet

    Et Forskningsråd-støttet prosjekt ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller kan ha nøkkelen til en løsning på CO2-utslipp og klimaproblemet. I en ny prosess blir klimagassen CO2 skilt ut som biprodukt i ren form.  

  • Datavitenskapelig metode for uthenting av geninformasjon

     

    Nå er det mulig å hente ut biologisk informasjon om gener med det datavitenskapelige verktøyet PubGene, som er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Det Norske Radiumhospital.

    Verktøyet gir tilgang til publisert litteratur om biologiske relasjoner mellom menneskelige gener, og systematiserer en spredt og uordnet flom av forskningsresultater. Ved å hente inn eksisterende informasjon vil man lettere kunne utforme videre forskningsstrategier, for eksempel innen funksjonell genomforskning.

     

     

  • 20 millioner til høyskolene

     

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har fordelt 20 millioner kroner til omstillingsprosjekter ved landets høyskoler. Tildelingen har skjedd på bakgrunn av søknader fra høyskolene. Beløpene går til 32 ulike høyskoler, og varierer fra 150 000 kroner og opp til to millioner kroner. De største beløpene har gått til Norges landbrukshøgskole (to millioner), Norges Handelshøyskole (1,6 millioner) Høgskolen i Oslo (1,2 millioner) og Høgskolen i Agder (en million). Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole er i tillegg tildelt én million kroner til alliansearbeid.