Bladet Forskning

Forskerne Iacob Mathiesen og Terje Lømø ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo har startet gen-selskapet Electrofect, skriver Aftenposten. Selskapet skal bidra med en ny metode som gjør det lettere å sprøyte gener inn i muskelceller. Foreløpig er behandling og vaksine ved hjelp av slike gener på forskningsstadiet.

De to forskerne har oppdaget at gener lettere kan sprøytes inn i muskelceller som utsettes for støt. Metoden er patentert i USA, og to farmasigiganter har tatt lisens på den. Lisensen gir Electrofect inntekter til videre grunnforskning og utvikling av utstyr. De regner ikke med å selge genbaserte produkter selv. Metoden er foreløpig bare testet på rotter, og forskerne vet derfor ikke ennå om den vil fungere på mennesker.

I Norges landbrukshøgskoles publikasjon "bladet" har det i tid tid versert en diskusjon om høyskolen bør døpes om eller ikke. Et forslag går ut på å kalle skolen Christian Magnus Falsens Universitet. Men å knytte Follos sorenskriver mellom 1808–14 til høyskolen møter liten forståelse, det hjelper i den sammenheng lite at Falsen jo er mannen som i historiebøkene omtales som "Grunnlovens far". Hans navn er knyttet til 1814 og 17. mai. Men en innsender påpeker at den eneste tilknytning Falsen har hatt til NLH er at han eide en gård som ble kjøpt opp som tilleggsjord til "Den høiere Landbruksskole i Aas". Det skjedde i 1850-årene, over 40 år etter at Falsen forlot Ås og mer enn 20 år etter at han døde i 1830, ifølge innsenderen. Jakten på et nytt navn, knyttet til NLHs opphavsmann, fortsetter. www.nlh.no

Fra 1. mars blir de to publikasjonene UiB-magasinet og På Høyden ved Universitetet i Bergen slått sammen til en ny elektronisk nyhetstjeneste, På Høyden-e. UiB-magasinet vil fortsatt også eksistere i trykt versjon, mens På Høyden i papirutgave vil forsvinne.

UiB-magasinet vil fortsatt ha stor vekt på forskningsformidling, men skal også sette forskningen inn i en større samfunnsmessig ramme. Publikasjonen vil primært være rettet mot eksterne lesere. Sakene i På Høyden skal bli mer faktaorienterte og mer aktuelle.
– Navnet På Høyden-e spiller både på at nyhetene nå er elektroniske, og at det faktisk er to høyder ved Universitetet i Bergen, Nygårdshøyden og Årstadvollen, sier informasjonsdirektør Morten Steffensen til På Høyden – i papirform.

Hva kjennetegner gode forskningsmiljøer? Dette er tema for sivilingeniør J. Magnus Guldbransens doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU). Han utdyper kjennetegn ved god forskning og knytter disse til en diskusjon av ulike organisatoriske forhold. Noen av emnene som behandles er ledelse, størrelse, ressurser og utstyr, sammensetting av grupper, frihet og ansvarsforhold, kommunikasjon, forskningskultur og trekk ved forskerne. Det var strategiavdelingen i Forskningsrådet som ønsket å få gjennomført denne undersøkelsen. Den har finansiert et strategisk instituttprogram ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), som avhandlingen er en del av.

(Foto: PhotoAlto)

Hva foregår i hodet på en oversetter? Forskningsrådet har tildelt 2,5 millioner kroner til et prosjekt ved Universitetet i Oslo som kan belyse dette spørsmålet. – Forskning på mentale prosesser er et helt nyskapende og et svært vanskelig forskningsfelt. Det er nemlig ikke nok å kunne et språk godt for å få til en vellykket oversettelse, sier leder for prosjektet Anita Fougner Rydning ved Klassisk og romansk institutt til avisen Uniforum.

Oversetteren må kunne forholde seg til særegenheter for en kultur, både på ord- og begrepsplan. Vanskelighetene oppstår når tilsvarende begreper mangler på mottakerspråket. Oversetteren er nødt til å sette vedkommende i stand til å forestille seg en annen virkelighet.

(Foto: Corel)

– For å ivareta en tilfredsstillende mattrygghet, trenger vi mer forskning både om smittespredning og sykdomsutvikling. En del sykdommer som er oppstått for eksempel gjennom kugalskap og hamburgerbakterien, har vi bare kjent i 15 år. Jeg ser ingen grunn til at vi i løpet av de nærmeste ti årene ikke skal få nye sykdommer som vi ikke kjenner. Dette må vi forberede oss på, sa direktør Gunnar Jordfald i Statens næringsmiddeltilsyn på Forskningsrådets konferanse "Forskning på verdiskaping med biologiske ressurser" i november.

Den midlere globale årstemperaturen for 2000 er rundt 0,32 °C over klimanormalen for 1961–90. Det var like varmt som i 1999, som var det femte varmeste året i de siste 140 årene – ifølge observasjoner tatt av medlemmene av World Meteorological Organization (WMO), inkludert Norge ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI).

De varmeste årene var 1998, 1997, 1995 og 1990. De ti varmeste årene har alle vært siden 1983, og åtte av dem har vært fra og med 1990. Året 2000 har fortsatt rekken av varme år, til tross for den vedvarende kjølende påvirkningen av La Niña i den tropiske delen av Stillehavet. Når et nytt århundre er begynt, er den globale middeltemperaturen 0,6 °C høyere enn ved starten av det 20. århundret, og året 2000 vil bli det 22. påfølgende året med globale årstemperaturer over 1961–90 normalen, melder DNMI.

Norsk medisinsk forskning taper terreng, samtidig som det er stadig færre leger blant forskerne innen sektoren helse og medisin. Ifølge en rapport som forsker Lars Nerdrum ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har utarbeidet, mangler det allerede i dag 1100 leger med doktorgrad ved norske sykehus. Norges forskningsråd har slått fast at alle sjefleger, avdelingsleger og klinikkoverleger bør ha doktorgrad. I tillegg mener Forskningsrådet at 60 prosent av overlegene ved universitets- og regionsykehusene bør ha doktorgrad, mens kravene for sentralsykehus og lokalsykehus er på henholdsvis 20 og 10 prosent. Disse målene innebærer at antall sykehusleger med doktorgrad må dobles. For et snaut tiår siden utgjorde legene 50 prosent av Forskningsrådets doktorgradsstipendiater innen medisin og helse, mens andelen i dag er på 30 prosent.

FNs utviklingsprogram (UNDP) er vert under en konferanse på Christian Michelsens institutt (CMI) i Bergen 15.–17.mars om nasjonale strategier mot fattigdom. Konferansen skal se på hvilke erfaringer en kan trekke av arbeidet mot fattigdommen. 60 representanter for regjeringer i utviklingsland, statlige bistandsorganisasjoner, bilaterale organisasjoner, akademikere og det norske utenriksdepartementet er invitert. UNDPs leder Mark Malloch Brown og bistandsminister Anne Kristin Sydnes skal delta på konferansen.
Internett: www.cmi.no

Norske menn og kvinner har liten tro på at bioteknologi vil bidra med noe positivt i fremtiden. I undersøkelser om holdninger til bioteknologi i Eurobarometeret i 1993, 1996 og 1999 er det stilt spørsmål om man tror en del utvalgte teknologier vil bedre eller forverre måten vi lever på i de neste 20 årene. Mens folk er svært positive til ny teknologi innen informasjon, kommunikasjon, solenergi osv. er forventningene til bioteknologi små. Opinionen i Norge har minst tro på bioteknologi i Europa. Forventningene var fallende i så vel Norge som i EU fra 1993 til 1996, viser undersøkelsene.

Forskning og utvikling (FoU) er et av de områdene som må prioriteres spesielt i årene fremover for å skape gode vilkår for verdiskaping i Norge. Det går fram av Næringslivets Hovedorganisasjons (NHOs) næringspolitiske program for perioden 2001–05. Programmet viser hvilke politiske prioriteringer medlemsbedriftene mener må gjennomføres de neste fem årene.

For å stimulere til økt FoU i bedriftene, foreslås blant annet at det må innføres skatteincentiver basert på forslagene i Hervik-utvalgets innstilling. Videre må det iverksettes tiltak som forkorter veien fra forskning til forretning, heter det i programmet.

Hver tredje student med hovedfag fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved Universitetet i Oslo (UiO) får jobb i privat sektor. Det går fram av en rapport som er skrevet i tilknytning til prosjektet "Høyere utdanning: Rekruttering, finansiering og resultater" ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. Det tilsvarende tallet for Det historisk-filosofiske fakultet er 20 prosent, mens halvparten av kandidatene fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet havner i privat sektor.

For samfunnsviterne er det såkalt forretningsmessig tjenesteyting som øker mest. Rapporten viser også at studentene i gjennomsnitt er 30 år når de er ferdige med sitt hovedfagsstudium ved SV-fakultetet, og at de mannlige kandidatene tjener nesten 17 prosent mer enn de kvinnelige i arbeidslivet.

Forholdet mellom sport og medier er blitt et nytt studietilbud på Universitetet i Bergen. Det er studenter i medievitenskap som kan fordype seg i dette feltet, som hittil har vært upløyd mark, ifølge medieforsker Peter Dahlén.

– Sporten tar stadig større plass i alle medier, og det dreier seg mer og mer om penger – store penger, sier Dahlén til NRK. Han og medieforsker Knut Helland står bak etableringen av forskningssenteret i Bergen, der medienes dekning av sportsutøvere og sportsindustrien skal være i fokus. Dahlén har skrevet doktoravhandling om den svenske radiosportens historie, mens Helland i disse dager skriver en bok om norske mediers dekning av fotball-EM.

Forskningsrådet har bevilget 1,8 millioner kroner til et treårig Hamsun-prosjekt ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet skal ledes av amanuensis Even Arntzen ved Institutt for allmenn litteraturvitenskap. Et Hamsun-seminar vil bli arrangert som en del av prosjektet. Arbeidet skal etter planen resultere i en essaysamling som skal være ferdig i 2004. Det vil bli avholdt samlinger i Danmark, Hamarøy og Tromsø.

– Forskningsrådets tildeling av penger til Hamsun-miljøet i Tromsø må oppfattes som en anerkjennelse av det årelange arbeidet som har foregått der, og en anerkjennelse av den tverrfaglige bredden i Hamsun-miljøet i Tromsø, sier Arntzen til Nordlandsposten.

På havbunnen utenfor Cook Islands i Stillehavet finnes det koboltressurser som kan dekke verdens behov i over 500 år. Den norske industrigruppen Norwegian Deep Seabed Mining Group ønsker å utnytte disse ressursene. Prosjektleder Rune Strømquist forteller til Dagens Næringsliv at hvis dypvannsprosjektet blir realisert, kan det utgjøre et helt nytt satsingsområde med store muligheter for norsk industri.

I sommer gav nærings- og handelsminister Grete Knudsen politisk klarsignal for prosjektet, noe som utløste bevilgninger fra SND og Forskningsrådet på 40000 kroner fra hver. Pengene i seg selv betyr lite, men de politiske signalene dette gav overfor Cook Islands og andre eventuelle samarbeidsland er enormt viktige, sier Strømquist.

EU ForskningsInfo har sammen med Forskningspolitisk avdeling i Strategi i Forskningsrådet laget en nettside hvor du kan lese om Forskningsrådets synspunkter på et europeisk forskningsområde (ERA) og et 6. rammeprogram (6RP). Det er lagt inn lenker til relevante dokumenter fra EU-kommisjonen.

1. mai er frist for innsending av bidrag til forskningskonkurransen "Årets Nysgjerrigper". Konkurransen er åpen for elever i 1.–7. klasse. Den går ut på å lage et vitenskapelig prosjekt, to eller flere elever eller hele klassen sammen. Deretter skrives en rapport som forteller hvordan man har arbeidet og hva man har funnet ut. Bilder og tegninger kan godt være en del av presentasjonen.

Vinnerne av de beste prosjektene kåres til Årets Nysgjerrigper 2001. Dette innebærer tur til Oslo over to døgn. Dersom klassen kommer fra Oslo-området, går turen til Göteborg. På programmet står mange spennende aktiviteter, og prisen blir delt ut av en kjent person.

Forskningsrådets samarbeidsutvalg for klimaforskning arrangerer 30. mars 2001 for tredje gang siden 1998 dagskonferanse om norsk klimaforskning. Tema for årets konferanse er IPCCs tredje hovedrapport, virkninger av klimaendringer, klimaforhandlinger og fleksible mekanismer, og konsekvenser av anvendelse av naturgass.

Målsettingen med konferanseserien er å belyse forskning og forskningsutfordringer innen hele bredden av norsk klimaforskning. Årets temavalg reflekterer at en denne gang særlig ønsker å belyse betydningen av samfunnsvitenskapelig klimaforskning, men også naturvitenskapelige og teknologiske sider ved klimaproblematikken vil bli berørt. Konferansen finner sted på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. Påmeldingsfristen er 1. mars 2001. Program og påmeldingsskjema finner du på Samarbeidsutvalg for klimaforsknings hjemmesider.