Bladet Forskning

Arbeidet med den internasjonale fagevalueringen av norsk forskning innen grunnleggende biofag nærmer seg nå en avslutning. De tre internasjonale panelene for biofagevalueringen er ferdige med sitt arbeid, og i løpet av desember vil det foreligge en sluttrapport fra evalueringen. Forskning vil i nr. 1/01 ha en presentasjon av hele evalueringen.

I en notis i forrige nummer av Forskning kom vi til å bruke overskriften "Mer lønn til stipendiater". Dette er feil. Det korrekte er at Forskningsrådet vil heve satsene for doktorgradsstipender og postdoktorstipender for 2001. Dette betyr ikke nødvendigvis at den enkelte stipendiat får høyere lønn. Rammeavtalen mellom Universitetsrådet og Forskningsrådet sier uttrykkelig at det er den enkelte institusjon som bestemmer lønnsnivået til de stipendiatene de tilsetter. Det er derfor ikke noen automatikk i at stipendiater får høyere lønn om satsene justeres. Vi beklager feilen!

Forskere ved Institutt for anatomi og cellebiologi (IAC) ved Universitetet i Bergen kan bli belønnet med opptil 200 000 kroner hvis de publiserer originale artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og i tillegg får en viss siteringsprosent. – Vår oppfatning er at dette er en riktig måte å skyve folk i riktig retning på. Slik vi ser det, er det bra med konkurranse. Man kan ikke lukke øynene for at verden er sånn, sier Rolf Bjerkvig, styrer ved IAC til universitetsavisen "På Høyden". Han er overbevist om at publisering av artikler i anerkjente tidsskrifter i neste omgang vil generere eksterne forskningsmidler som kommer hele instituttet til gode. IAC var ett av de instituttene som hevdet seg vært godt i Forskningsrådets biofagevaluering, med karakteren "very good".

(Foto: Silje Eide)

Universitetet i Bergen har for første gang delt ut pris for fremragende marin forskning. Prisen ble gitt til Ola M. Johannesen (t.h.), Elena Shalina og Martin Miles for arbeidet med overvåking av endringer i isdekket i Arktis. Dette arbeidet resulterte i 1999 i artikkelen "Satellite Evidence for an Artic Sea Ice Cover in Transformation" som stod på trykk i Science nr. 286, 1999. Arbeidet viser at det arktiske isdekket har avtatt med i gjennomsnitt tre prosent per tiår siden 1978. Fra 1978 til 1998 har også arealet dekket av flerårig is avtatt med 14 prosent.

(Foto: UiO)

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen (bildet t.v.), ved Universitetet i Oslo (UiO) og kreftforsker professor Sjur Olsnes (bildet, t.h.) fikk 11. november tildelt henholdsvis UiOs formidlingspris og forskningspris. Hylland Eriksen fikk prisen fordi juryen mener han behersker kunsten å gjøre sitt fag forståelig for folk flest. Dessuten har han vært en brobygger mellom det som ofte kalles "de to kulturer" gjennom sitt samarbeid med naturvitere. Sjur Olsnes fikk forskningsprisen for sin fremragende innsats innen flere sentrale forskningsfelt som nukleinsyre- og proteinsyntese, immunologi, virologi og cellebiologiske prosesser generelt. Olsnes har gjennom de senere år stått sentralt i oppbyggingen av et fremragende forskningsmiljø ved Radiumhospitalet.

I slutten av oktober arrangerte Forskningsrådets program "Biologisk mangfold" konferansen "Managing the environment requires managing human nature". Hovedinnleder var zoologiprofessor Eivin Røskaft fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hans tema var hvorfor praktisk miljøvern er så vanskelig i humanetologien – den biologiske læren om menneskets adferd. Vi kommer nærmere inn på temaet i neste utgave av Forskning.

(Foto: Norsk Hydro)

Petroleumsnæringen vil fortsatt kunne ha stor aktivitet i minst 50–100 år fremover. Hittil er kun 20 prosent av de utvinnbare ressursene på norsk sokkel produsert. Rogalandsforskning, i samarbeid med Sintef Petroleum og Berrefjord & Thomassen AS, har utarbeidet en rapport som viser hvordan vi kan oppnå større verdiskaping i norsk petroleumsindustri. Rapporten, som er lagd på oppdrag fra Forskningsrådet, anslår et betydelig verdiskapingspotensial for norsk petroleumsindustri gjennom økt satsing på forskning og utvikling.

Dagens gjennomsnittlige utvinningsgrad er 44 prosent for olje, men ambisjonene til Oljedirektoratet går ut på å produsere mer enn 50 prosent og i tillegg 75 prosent av gassforekomstene. Forskerne har summert netto verdiskapingspotensial i petroleumsnæringen til minimum 900 milliarder kroner. Men dette hviler på en grunnforutsetning: Ny kunnskap og kompetanse må utvikles og omsettes i produkter og tjenester for å utløse verdiene som ligger i havbunnen. I dag er vi i ferd med å minste det kunnskaps- og kompetansemessige fortrinnet vi lenge har hatt, konkluderes det med. Rapporten er tilgjengelig på Internett: www.bandt.no/verteks

(Foto: UiO)

Forskerne Anne Line Bretteville-Jensen (bildet, t.h.) fra Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) fikk 27. oktober tildelt den internasjonale prisen The IVO Award for Young Researchers in the Field of Addiction på en konferanse i Edinburgh. 11. november ble Ingeborg Rossow (bildet, t.v.), også fra SIFA, tildelt Professor Ragnar Vogts gullmedalje for alkoholforskning. Det er svært få personer som har fått denne utmerkelsen siden den ble opprettet i 1955.

(Foto: Frank Gregersen, Fiskeriforskning)

Hjerteskjell kan bli enda et nytt produkt fra norsk sjømatnæring, mener forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø. Mens hjerteskjell høstes i stor skala på kontinentet, er dette et forholdsvis nytt produkt i Norge. Innledende undersøkelser tyder på at det finnes utnyttbare forekomster i Sør-Troms og i Nordland. Skjellene lever nedgravd i det øverste laget på grus og sandstrender, og er lett å høste. Fiskeriforskning ønsker nå kontakt med aktører som er interessert i å få kartlagt og utnyttet denne ressursen. Med dagens priser er det mulig å tjene 50 000 til 100 000 kroner årlig ved å sanke skjell i åtte til 16 timer per uke. Forskerne ved Fiskeriforskning tror at sanking av hjerteskjell kan bli en lønnsom.

Mediene viste stor interesse for konferansen om lokal transport (Loktra), som ble holdt i Oslo 6.–7. november. Konferansen var avslutningen av forskningsprogrammet med samme navn i regi av Området for kultur og samfunn, Forskningsrådet. Medienes interesse skyldtes både debatten som følge av den nylig fremlagte Nasjonal Transportplan, og aktuelle problemstillinger rundt mangel på samordning mellom bilisme, økt satsing på kollektivtransport og arealplanlegging som en del av transportplanleggingen. Loktra-konferansen synliggjorde den store avstanden mellom de foreslått tiltak og resultater forskerne har lagt på bordet, og mangelen på initiativ og handling fra politisk hold for å nå oppsatte politiske mål det har vært bred enighet om i 30 år.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har kjøpt 90 prosent av aksjene i konsulentselskapet Akvaplan-niva as i Tromsø. Konsulentfirmaet er et av Nordens største innenfor rådgivning og forskning i akvakultur og marin-og ferskvannsmiljø.

(Foto: Digital Vision)

Voksne nordmenn bruker i snitt nesten en halvtime ekstra i uken til kildesortering, ifølge en artikkel i tidsskriftet "Samfunnsspeilet" som gis ut av Statistisk sentralbyrå (SSB). Fire av ti bruker oppvarmet vann til rengjøring av avfall. SSB har anslått at dette gir et totalt energiforbruk til vask av avfall på rundt 100 GWh per år. Dette er en energimengde som tilsvarer omtrent halvparten av den planlagte Beiarn-utbyggingen. Sju av ti kunne tenkt seg å overlate kildesorteringen til andre dersom det var mulig. Mange ville også vært villige til å betale for et slikt tilbud. Gjennomsnittlig ville de betalt 176 kroner i året for å la andre overta sorteringen.

Med Serbia invitert inn i det gode selskap åpnet samarbeidsprogrammet med Sørøst-Europa med en konferanse under tittelen "Meeting Place Oslo" 6.–7. november. Programmet tar sikte på å bygge og utvikle samarbeidet innen forskning og høyere utdanning. Bak står Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet. Hensikten er å etablere et forpliktende samarbeid for å styrke universitetsmiljøene i regionen som kompetente, uavhengige og demokratiske institusjoner. Norske forskere og universitetsfolk skal styrke forbindelsen til Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Serbia. Flere ledende serbiske akademikere som har kommet i posisjon etter at Jugoslavia fikk et nytt regime, var til stede under konferansen, som samlet 150 deltakere fra land og folkegrupper i den sørøstre delen av Europa. Programmet skal pågå i fem år, og har 15 millioner kroner årlig til samarbeidsprosjektene.
 

Radiokanalen P4 starter et nytt program for livssyn og vitenskap nå i desember. Programleder blir Madeleine Cederström. – Programmet skal ta utgangspunkt i et livssynsspørsmål, f.eks. "Hva vet vi om Jesus? eller "Finnes det moral i kapitalismen?", forteller Cederström til Forskning. – Spørsmålene skal diskuteres av ulike representanter for forskjellige livssyn, og deretter belyses av personer fra vitenskapelige miljøer. En del av programmene kommer til å spilles inn med publikum til stede. Målsetningen er å legge ut hele programmet på direkten på nettet, mens en klippet versjon skal sendes på P4 på søndager, sier hun, og legger til: – Jeg trenger hjelp fra relevante akademiske miljøer, og ber interesserte melde seg!

Bioteknologinemnda, Teknologirådet og De forskningsetiske komiteer arrangerte et åpent møte om genmodifisert mat 15. og 16. november i Oslo. Møtet var en oppfølger til lekfolkskonferansen om genmodifisert mat fra 1996 – "Kvikklaks og teknoburger". Det samme lekfolkspanelet var invitert, og stilte spørsmål til en rekke eksperter. På bakgrunn av ekspertenes innlegg og videre utspørring, utarbeidet panelet et sluttdokument med råd til norske myndigheter om et moratorium vedrørende genmodifisert mat.

Les mer om konferansen på www.bion.no. Der finnes lekfolkpanelets sluttdokument, lekfolkenes spørsmål til ekspertene og møteprogrammet med lenker til ekspertenes manuskripter.

(Foto: PhotoDisc)

Risikoen for brudd i samboerfamilier er tre ganger høyere enn i gifte familier. Denne risikoen er ikke endret selv om samboerskap er blitt mer utbredt. Dette viser en undersøkelse foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) innen prosjektet "Nye familiemønstre – konsekvenser for barns levekår" under Forskningsrådets program "Barn, ungdom og familie". Undersøkelsen viser også at det er et høyere konfliktnivå mellom barn og foreldre, og foreldrene imellom, i samboerfamilier enn i ekteskap. De viktigste konfliktene dreier seg om penger, plikter i hjemmet og når barna skal være hjemme om kvelden. Rapporten "Barndom – forvandling uten forhandling?"

11. januar arrangerer Området for informasjon i Forskningsrådet en konferanse om forskningsformidling. Representanter fra alle Forskningsrådets programmer skal samles. Målet er å gi inspirasjon, ideer og kunnskap om formidling, og å få deltakerne med i en diskusjon om hvordan man kan få til enda bedre og mer formidling fra programmene.

"Timbuktu – myter, mennesker, miljø" heter den ene av to nye bøker fra Senter for Utvikling og Miljø (SUM) og Spartacus Forlag, finansiert av Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet. Den andre kommer på engelsk under tittelen: "Responding to Bioprospecting: From Bioversity in the South to Medicine in the North.