Bladet Forskning

Harald A. Øye (Foto: Mona Gravningen Rygh)

Professor, dr.tech. Harald A. Øye (bildet) ved Fakultetet for kjemi og biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er utnevnt til ridder av 1. klasse St. Olavs Orden. Han hedres både for langvarig vitenskapelig innsats og for den praktiske verdien arbeidet hans har hatt for norsk aluminium-, magnesium- og silisiumindustri.

I 1997 ble Øye sammen med Jomar Thonstad tildelt Forskningsrådets pris for fremragende forskning (se Forskning nr. 6/97). De ble hedret for innsatsen innenfor kjerneområdet lettmetallforskning og det tilgrensende området saltsmeltekjemi.

Til tross for 99 prosents reduksjon av forurensningsutslippene i Frierfjorden i Porsgrunn, inneholder fisk og krabber fortsatt for mye gift. Forskningsrådet skal nå delfinansiere nærmere studier av årsakene til dette misforholdet. John Knutsen, leder for det statlige programmet for forurensningsovervåking av Frierfjorden, innrømmer at forskerne fremdeles mangler kunnskap om saken. – Utslippene er redusert med 99 prosent siden 1989/90, men nettoresultatet er at det fremdeles er et for høyt nivå av gift i fisk og krabbe, sier Knutsen. For å forstå situasjonen bedre legges det opp til et større forskningsprogram, dels finansiert av Forskningsrådet, dels av Hydro og muligens også med midler fra forvaltningen.

Forskningsrådet ønsker å bidra til at også den landbaserte industrien får nyte godt av naturgassformuen i Nordsjøen. To nye forskningsprogrammer skal forvalte og videreforedle kunnskap om naturgass i Norge. FoU-programmet "Energi for fremtiden" starter allerede ved årsskiftet. Det neste programmet med arbeidstittelen "Energas" starter om et år som en videreføring av Naturgass-programmet. – Målet er å øke kunnskapen i Norge om naturgass som grunnlag for ny industri, sier rådgiver Trond Moengen i Området for Industri og energi i Forskningsrådet. – Det gjelder både anvendelse som energikilde og som basis i prosesser. Det er viktig at vi ivaretar og videreutvikler kompetansen. Dette er en av forutsetningene for å få til industrielle anvendelser i fremtiden, fremholder Moengen.

Direktør Robert Salomon ble i statsråd 19.11. beskikket som direktør for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for en ny seksårs åremålsperiode fram til 17. januar 2005. Salomon var ansatt i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) fra 16.5.88 til 17.1.93, der han stort sett arbeidet med teknologipolitikk og strategisaker.

Kulturdepartementet er innstilt på å bidra til å øke forskningsinnsatsen om friksjonsforholdene mellom (idretts)sko og idrettsdekker (gulv i idrettshaller) for å redusere antall korsbåndsskader, særlig hos kvinnelige håndballspillere. Det sa kulturminister Åslaug Marie Haga (Sp) i Stortingets spørretime onsdag 17. november, som svar på spørsmål fra Ap-representant Grethe Fossum. – Kulturdepartementet er innstilt på å bidra til å øke forskningsinnsatsen på dette området, fremholdt kulturministeren. – Departementet yter allerede i dag en betydelig innsats, bl.a. gjennom Forskningsrådets Idrettsforskningsprogram, hvor vi vil bidra med sju millioner kroner i 1999.

Forskerforbundet har fastsatt 18. oktober i Oslo som dato og sted for sitt forskningspolitiske seminar i 2000.

I 2000 vil Forskningsdagene bli arrangert fra 22. september til 1. oktober. Forskningsrådsdagen arrangeres 20. september.

Hvordan vil klimaet bli i fremtiden? Hva kan klimaforskerne si med sikkerhet og hvor stor usikkerhet må vi leve med? Dette var utgangspunktet for konferansen "Faktagrunnlaget og utfordringer i klimaforskningen", som nylig ble arrangert i Oslo. Konferansen ble arrangert av Samarbeidsutvalget for klimaforskning i Norges forskningsråd.

– Ut fra de modellene vi har utviklet for å tolke observasjonsdata, kan vi simulere den fremtidige utviklingen. Da ser vi at Skandinavia får en gjennomsnittlig temperaturøkning på 3–4 grader i det neste århundret. Samtidig får vi økt nedbør, særlig om vinteren. Det sa en av verdens ledende klimaforskere, Lennart Bengtsson, ved Max Planck Institute for Meteorology i sin innledning. Han la vekt på at den raske temperaturøkningen vi har hatt de siste 75 årene ikke kan forklares med naturlige variasjoner, men åpenbart er et resultat av menneskelig påvirkning blant annet ved økte utslipp av drivhusgasser.

Samarbeidsutvalget for klimaforskning er opprettet av Norges forskningsråd for å øke tilretteleggingen, målrettetheten og langsiktigheten i norsk klimaforskning. Mer informasjon:http://www.forskningsradet.no/suk

I boken "Historien om Universitetet i Oslo" (Universitetsforlaget) gjennomgår John Peter Collett hvordan Universitetet i Oslo ble til, om hvordan det har virket i det norske samfunnet fra 1813 og fram til i dag, og hvilke endringer universitetet har gjennomgått. Forfatteren er førsteamanuensis ved Historisk institutt på Universitetet i Oslo.

Robert A. Weinberg og Magdalena Abakanowicz (Foto: NTNU)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var torsdag 11. november vertskap for tildelingen av to priser: "Albert Einstein" World Award of Science til professor Robert A. Weinberg, Massachusetts Institute of Technology (MIT), og "Leonardo da Vinci" World Award of Arts til professor Magdalena Abakanowicz, Warzawa. Prisene består av en minnemedalje, et diplom og 10 000 dollar. Prisgiver er World Cultural Council, en internasjonal organisasjon av fremragende vitenskapsfolk, blant dem 25 Nobelprisvinnere.

Robert A. Weinberg (f. 1942) får prisen for sin store forskningsinnsats innenfor molekylærbiologi og kreftgenetikk. Magdalena Abakanowicz (f. 1930) får prisen for sin betydelige kunstneriske karriere som maler og billedhugger. Begge prisvinnerne (bildet) regnes blant de aller fremste i sitt fag i verden, og kriteriene for å få prisen er meget strenge.

Forskningsrådet har besluttet at virkemiddlet "frie prosjekter" nå skal hete "frittstående prosjekter". Forandringen er gjort for å fjerne den utbredte misforståelsen at disse prosjektene er synonymt med fri, forskerinitiert grunnforskning. Det som menes med frie prosjekter i denne sammenhengen, er at de ikke har noen programtilknytning.

Konferansen "Rovdyr og beitebruk – forskning som veiviser" ble arrangert av Forskningsrådet i november. Konferansen fikk stor oppmerksomhet i mediene, særlig stor var interessen for forskningen på ulv. Men det var ikke bare ulven som var tema under konferansen. Førsteamanuensis Gunilla Almered Olsson ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet stilte for eksempel spørsmål om beiting er til skade eller til nytte for naturen. Beiting har i store deler av Norge ført til økt mangfold i naturen, mener hun. Nedlagte setre og gårdsbruk i kystområdene er den viktigste årsaken til at halvparten av alle truede plantearter her i landet forsvinner. – Menneskets bruk og påvirkning av naturen har gjennom flere tusen år påvirket det norske landbruket. Beiting har skapt gode vekstforhold for en rekke plantearter og andre organismer. Flere insekter er direkte avhengig av beiting, sier Olsson.

Senter for høyere studier (SHS) oppretter nå kontaktutvalg i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo for å bedre samarbeidet med universitetene. Hensikten med disse kontaktutvalgene er først og fremst å gjøre SHS bedre kjent i norske forskningsmiljøer, komme nærmere universitetene og ikke minst spore opp flere fremragende norske forskere som fortjener å bli vurdert som kandidater til gruppeledelse ved senteret.

Gå hjem og slank deg! Det er beskjeden de fleste overvektige får når de har tatt kontakt med lege for å få hjelp med sitt problem. – Helsepersonell mangler både kunnskap og respekt for denne pasientgruppen, sa statssekretær i Sosial- og helsedepartementet, Idar Magne Holme, da han holdt innledningsforedrag på en konferanse om fedme som De nasjonale forskningsetiske komiteer arrangerte i november. – Pekefingeren hjelper ingen. Den skaper bare nederlag. Holme mener at det nå er et stort behov for å øke kunnskapsnivået om fedme blant helsepersonell. – Vi trenger mer kunnskap på dette området, og forskere må diskutere hvordan dette problemet skal angripes etisk.

Hans Majestet Kong Harald foretok den offisielle åpningen av kanskje tidenes største fiskerikonferanse i Tromsø 2. og 3. desember. Det var FISK 2000, som består av en rekke nasjonale institusjoner, som markerte norsk fiskerinæring ved årtusenskiftet. Temaene var ressurs, marked, bioteknologi, havbruk, strategi og teknologi. Mer informasjon fåes på Norges fiskerihøgskoles internettside: http://www.nfh.uit.no

Forskningsrådet materialforskningsprogram arrangerte 19. november en avslutningskonferanse som belyste hvilke resultater programmet hadde hatt siden starten i 1995. Konferansen tok for seg de vitenskapelige resultatene så vel som de industrielle utfordringene, det internasjonale samarbeidet og den oppbygging av kompetanse som har skjedd i programmets regi. Vi kommer tilbake til konferansen i neste utgave av Forskning.

Forskningsrådet startet i høst et toårig prosjekt som skal fokusere på intellektuell kapital (IK) som verktøy til økt verdiskaping i mediebedrifter. 20 mediebedrifter vil bli involvert i første fase av prosjektet, hvor evaluering av ståsted og IK-modenhet vil finne sted. Prosjektet er det første intellektuell kapital-prosjektet under satsingsområdet "Læring, organisasjon og samarbeid" i TYIN-programmet. TYIN ønsker flere brukerstyrte og næringsrettede prosjekter på dette området.

Universitetet i Oslo markerer det nye årtusenet med en større konferanse om barn og unges psykososiale helse. – Vi har fått noen av verdens beste eksperter på feltet til å snakke om: Hvilke kunnskaper har vi opparbeidet? Hvilke utfordringer og dilemmaer står vi overfor? Får vi vite fra arrangementskomiteen. Konferansen finner sted 11. januar 2000.

"Miljø som drivkraft i norsk næringsliv" er hovedtemaet på GRIPs konferanse 13. januar. Konferansen består av fire parallellseminarer og et kveldsarrangement med kulturinnslag og spennende gjester.

Parallellseminarene vil fokusere på hvilke konsekvenser frihandel og endringer i internasjonale og nasjonale rammebetingelser vil få for norske virksomheter og deres miljøsatsing, sentralstyrte kjeders innvirkning på dagligvarehandelen, miljørapportering og nye lovkrav og hvordan norsk industri kan møte kravet om mer miljøeffektive produkter.

Mer informasjon på: www.grip.no

GRIP senter for bærekraftig produksjon og forbruk er stiftet og finansiert av Miljøverndepartementet (MD) og styrt i samarbeid med Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Kommunenes sentralforbund (KS), Statens forurensningstilsyn (SFT), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Norges Naturvernforbund (NNV).

I Nytt om nordisk forskningspolitik nr. 9/99 fortelles det at det har dukket opp et nytt forskningspolitisk begrep: "finlandseffekten". Begrepet handler om hvordan man lar forskning bli en viktig motor i næringsveksten. Det vises til Forskning nr. 6/99, der begrepet er brukt i en reportasje om finsk forskning og forskningspolitikk.

Nytt om nordisk forskningspolitik utgis av Högskoleverket, Stockholm, på oppdrag av Nordiska Forskningspolitiska Rådet.

Med virkning fra 1. januar 2000 er Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår endret på en del punkter. Det viktigste er at den generelle fristen for framdriftsrapporter er utsatt fra 1. august til 1. september. Statlige institusjoner har nå også fått anledning til å inngå avtale med Forskningsrådet om utbetaling av individuelle doktorgradsstipender og postdoktorstipender etter samleliste. Teksten er også blitt tilpasset nye kontraktsformularer for prosjekter som starter opp i år 2000. Flere viktige begreper er blitt definert, og rolle/ansvar er tydeliggjort.