Bladet Forskning

Næringsminister Lars Sponheim foretok i sommer den offisielle åpningen av Svalbard Satellittstasjon (Svalsat) i Longyearbyen. Med sin unike geografiske beliggenhet og godt utbygde infrastruktur og teletjenester, kan Svalbard Satellittstasjon tilby kostnadseffektive og konkurransedyktige tjenester til satellittoperatører av polare lavbanesatellitter. Helårsvirksomheten ved Svalsat vil kunne innebære betydelige muligheter for forskningsmessig samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) og EISCAT-installasjonene i Longyearbyen. Tromsø Satellittstasjon AS forestår driften av Svalbard Satellittstasjon med 11 ansatte. Svalbard Satellittstasjon forventes å få en omsetning på ca. 15 millioner kroner i 1999.

– Det nye Teknologirådet skal søke å skape offentlig debatt rundt teknologipolitiske veivalg, og likner i så måte Verdikommisjonen, sa statsråd Jon Lilletun under åpningsmøtet til Teknologirådet i juni. – Men pass på at dere ikke jobber som Verdikommisjonen, fremholdt statsråden for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Han understreket at målene som er satt for Teknologirådet nok er uklare. – Vi ville ikke lage noen fasit, men la Rådet gå seg til over tid. Teknologirådet er tenkt som en permanent institusjon, der medlemmene utnevnes hvert 4. år. – Etter fire år vil det også være naturlig å foreta en evaluering av arbeidet, mente ministeren.

13. oktober holder Forskerforbundet konferanse om forskningsmeldingen. Konferansen er delt i tre hovedsekvenser: Forskningsmeldingen – økonomiske forhold, Kvalitetsfremmende tiltak – evalueringer og kriterier, og Forskningsplanlegging og ledelse. En rekke sentrale personer og institusjoner vil holde innlegg, og det er satt av fire bolker til spørsmål og diskusjon. Nærmere informasjon: www.forskerforbundet.no.

Jan Trøjborg (Foto: Odd Letnes)

Danmarks forskningsminister Jan Trøjborg (bildet) er blitt ny utviklingsminister etter Poul Nielson, som er nyutnevnt dansk EU-kommissær, mens Folketingets nestformann, Birte Weiss, har overtatt etter Trøjborg som forskningsminister.

Norges forskningsråd arrangerte 16.–19. august, på vegne av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), en norsk-amerikansk forskningskonferanse på Svalbard om hvordan de to landenes samarbeid om polarforskning kan styrkes. Om lag 50 amerikanske og norske forskere og forskningspolitikere var samlet på konferansen for å drøfte samarbeidet innen områdene klima, hav og biologi i polare strøk. Deltakerne besøkte forskningsstasjoner i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Konferansen er en oppfølging av statsråd Jon Lilletuns besøk i USA i 1998. – Arrangementet forløp som planlagt og fungerte meget bra. Den amerikanske delegasjonen var svært fornøyd og entusiastisk, og mente de så mange muligheter for amerikanske forskere til samarbeid og til å bruke Svalbard som forskningsutgangspunkt som supplement til Alaska, forteller Per Backe-Hansen, spesialrådgiver i Området for miljø og utvikling, Norges forskningsråd. En egen rapport fra workshopen er under utarbeidelse, og et første råutkast vil etter planen foreligge ultimo september.

– Kvinnehelseutvalgets innstilling (som er sendt på høring som NOU 1999:13) inneholder et forslag om styrket bevilgning til Norges forskningsråd til grunnleggende forskning om kjønnsforskjeller i forekomst, risiko og utvikling av sykdom. Dette opplyste helseminister Dagfinn Høybråten i Stortinget i juni. Han svarte på et spørsmål fra Olaf Gjedrem (KrF).

Når det gjelder igangværende forskning om kvinners helse og sykdommer og oppmerksomhet knyttet til dette, fremhevet helseministeren følgende: – I tildelingsbrevet til Norges forskningsråd for de tre siste årene er det bedt om at Forskningsrådet bidrar til at kvinne- og kjønnsperspektivet vurderes og ivaretas innenfor alle satsings- og programområder som omfattes av tildelingene fra Sosial- og helsedepartementet. Det er bedt om at årsrapportene gir en samlet omtale av aktiviteter og resultater med betydning for kvinners helse, sa helseministeren. Innstillingen fra Kvinnehelseutvalget har høringsfrist 15. september i år.

Tore Olsen (Foto: Mona Gravningen Rygh)

En sentral stilling i norsk forskningspolitikk skifter innehaver 1. november, når ekspedisjonssjef Tore Olsen (bildet) i Forsknings-
avdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), går av for aldersgrensen. Ekspedisjonssjefen i Forsknings-
avdelingen har det sentrale samordningsansvaret for forskningssaker. Det gjelder bl.a. bevilgninger til forskning, organisering av forskningssystemet og forskningspolitikk. Avdelingen er sekretariat for Regjeringens forskningsutvalg. Videre har avdelingen ansvar for Norges forskningsråd, Meteorologisk institutt, flere forskningsinstitutter og norsk deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer. Avdelingen samordner også arbeidet med internasjonale utdanningssaker i departementet. Søknadsfristen var 17. juni, og åtte personer har søkt stillingen. I skrivende stund var ennå ingen avgjørelse foretatt.

Forskningsrådet går i en høringsuttalelse til Finansdepartementet inn for at det gis skattefritak for økt kompetansegivende utdanning for arbeidstakere; særlig bør dette gjelde forskerutdanning, mener Forskningsrådet. Det er ønskelig at skattereglene i større grad stimulerer arbeidsgivere til å finansiere utdanning av egne forskere/doktorgradskandidater, fremholder Forskningsrådet.

Vurderinger av søknader om forskningsmidler 2000 er i full gang. Til hovedsøknadsfristen 15. juni kom det inn i underkant av 2500 søknader til Forskningsrådet. Det er omtrent like mange som i fjor. Kvitteringsbrev for mottatte FoU-søknader ble sendt til 151 prosjektansvarlige institusjoner i slutten av juli.

Forskningsrådet tilbyr nå en rykende fersk lærerveiledning om ´Vitenskapelig prosjektarbeid i skolenª fra Nysgjerrigper-prosjektet. Den forrige veiledningen ble lagd i 1996. Den ble en suksess, og siden da har også antallet medlemmer i Nysgjerrigper-klubben steget til mer enn 100 000. Våren 1999 var flere enn 3500 klasser i kontakt med Nysgjerrigper. Den nye veiledningen inneholder blant annet flere gode eksempler på prosjekter som vil gjøre det lettere å forstå hva "nysgjerrigper-metoden" går ut på. Nærmere informasjon: www.forskningsradet.no/nysgjerrigper.

Det var fasiten for 60 deltakere på et seminar 11. juni for medier, forskningsinstitusjoner og forskere. Mediene vil ha forskningsstoff, og publikum liker det, men universitetene vet ikke helt hvordan de skal dyrke fram formidlertalenter.

Forfatter Eirik Newth holdt et innlegg med mange gode råd til forskningsformidlere: Ha respekt for publikum, ha kunnskapene i orden, gjør det enkelt, men ikke for enkelt og husk den ikke-verbale kommunikasjon. Astronomi og paleontologi er populært selv om det ikke har praktisk nytte. Ikke gå for fort fram, formidlere må være klar over at folk flest har glemt sin skolelærdom.

TV2 konsentrerer seg om korte nyhetsinnslag om forskning. Ronald Toppe viste en TV2-snutt som hadde slått an: I sprengkulden i vintermørket i Finnmark ble kokende vann slengt opp i luften og dalte ned som snø! NRK legger vekt på lengre programmer, for eksempel "Schrødingers katt". VG kunne fortelle at de har en egen avdeling for forskning, med 6–7 journalister. Leserundersøkelser viser at dette er godt avisstoff, noe som bekreftes av en undersøkelse som Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har gjort: Av 1340 spurte svarte 610 at de "som oftest" leste forskningsstoff i dagsavisene. Medisin og helse slår best an, foran miljøstoff, data og IT og astronomi og romfart.

Hvordan forbedre formidlingsarbeidet? Øremerk en del av bevilgningene til formidling. La universitetslærere få et obligatorisk kurs i formidling. Lag et fellesnummer en gang i året av "Forskning", "Apollon", "Gemini" og "UiB-Magasinet". Det var blant forslagene fra seminardeltakerne. Arrangør av seminaret var Formidlingsprogrammet i Området for naturvitenskap og teknologi (NT).

Nordisk Ministerråd, representert ved de nordiske ministre med ansvar for narkotikaspørsmål, drøftet i slutten av august skadereduksjon blant narkomane. Ministrene har besluttet å gi Nordiska Nämnden för Alkohol och Drogforskning (NAD) i oppdrag å utrede omfanget, effekter og kostnader av skadereduksjonstiltak. NAD skal også starte en undersøkelse om de enkelte nordiske lands praksis med kontroll og behandling av narkomane.

Telenors nordiske forskningspris 1999 er tildelt Telepatologigruppen innen telemedisinprosjektet i Tromsø. Gruppen får prisen for sin innsats for å utvikle og fremme patologi som metode innen telemedisin.

Guro Fjellanger (Foto: Eva Brænd)

Får vi nok kunnskap om helse- og miljøfarlige kjemikalier? Nei, mente miljøvernminister Guro Fjellanger (bildet), og inviterte sentrale aktører fra forbruker- og miljøvernorganisasjonene, og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene til å delta i en egen gruppe som skulle komme med en helhetlig oversikt over hva som bør være de viktigste informasjonsfremmende tiltakene, og hvilke aktører som ha ansvaret for å gi ut informasjonen. Gruppen har nå fullført rapporten, som en kan få mer informasjon om på Miljøverndepartementets Internett-sider: http://odin.dep.no/md/.

Ved kommunevalget i 1995 deltok bare 62,8 prosent av de stemmeberettigede. For å finne et lavere tall må vi helt tilbake til 1925, skriver forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) Tore Bjørklund i boken "Et lokalvalg i perspektiv" som kom ut på Tano Aschehoug i sommer. Ved dette valget ble det for første gang registrert at kvinner deltok oftere enn menn. Dessuten var deltakelsen ikke lenger høyest i byene men i de mest folkefattige kommunene. I kommuner med under 2500 innbyggere deltok 68,6 prosent av de stemmeberettigede, altså godt over det rikspolitiske snittet. Forskjellen mellom landsdelene som tidligere var sterk, er nå kraftig svekket. Fortsatt er det en viss overrepresentasjon blant velgere som tjener over gjennomsnittet og har høy utdanning, men også denne tendensen ble utjevnet ved dette valget.

To av verdens fremste atmosfæreforskere, professorene Paul Crutzen fra Mainz og Sherwood Rowland fra University of California, deltok på EUs Enironment and Climate Programmes sommerskole i Bergen, i tiden 22.–31. august. Begge fikk Nobelprisen i 1985 for studier av ozonnedbryting som følge av menneskelige utslipp. Temaet under sommerskolen var globale miljøeffekter fra fly, og det ble presentert resultater av de siste årenes forskning og utredning om klimaeffekten av utslipp fra fly. Under møtene ble det særlig lagt vekt på å vise samarbeidet mellom industrien og forskningsmyndighetene.

På konferansen "Usynlige grenser – kjønn og makt" som arrangeres i Oslo torsdag 11.– fredag 12. november er spørsmålet hvordan maktstrukturene har endret seg de siste tiårene. En ny debatt om kjønnsmakt er i gang. Hva er kjønn, og hva kan og skal det handle om? Konferansen arrangeres av forskningsprogrammet "Kjønn i endring" og "Makt og demokratiutredningen" i Forskningsrådet. Påmeldingsfristen er 1. oktober.

Høgskular og universitet skal kunne etablere og leggje ned studietilbod til og med 30 vekttal, det vil seie opp til mellomfag på cand.mag.-nivå. Ein føresetnad er at institusjonane følgjer dei fastsette rutinene for behovsvurdering, kvalitetssikring og nasjonal samordning.

– Skal institusjonane kunne hevde seg i konkurransen, må dei ha evne og fridom til å drive omstillings- og nyskapingsarbeid og såleis kunne tilpasse seg endra behov for utdanning regionalt og nasjonalt, sa Lilletun i ein tale 19. august.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) går også inn for at universitet og høgskular sjølve skal kunne avgjere om dei skal tilby 30-vekttals studium desentralisert, og at ein institusjon som ikkje har etablert hovudfag skal kunne inngå samarbeid med institusjon som har etablert hovudfag.

Det nye framlegget som Lilletun lanserte, har òg blitt foreslått av ei arbeidsgruppe med medlemmer frå høgskular, universitet og KUF. Gruppa leverte si innstilling 9. juli.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har lagt ut en engelskspråklig beskrivelse av det norske utdanningssystemet på Internett. Den er "levert" av The Information Network on Education in Europe (EURYDICE).

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) setter i en fersk rapport fokus på Svalbard. Formålet "Samfunn, miljø og marked på Svalbard" er å trekke opp noen av de viktigste utfordringene Svalbard står foran, slik de oppfattes av NIBR-forskerne Stig Karlstad og Vigdis Nygaard. Rapporten beskriver også forholdet til russisk og annen utenlandsk virksomhet på Svalbard.

Forskningsrådet arrangerer 21. september kurs i søknadsskriving til EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Kurset retter seg mot personer som er kommet i gang med å skrive søknad. Kursets første del vil være en generell orientering om overordnede prinsipper i rammeprogrammet, viktige informasjonskilder og endringer i forhold til 4. rammeprogram. Andre del vil ta for seg selve søknadsutformingen. Kurset er gratis, og holdes i Forskningsrådets lokaler mellom kl. 9 og 12, før det rundes av med lunsj.

www.forskningsradet.no/eu.

Er det virkelig slik at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) bidrar til å styrke demokratiske prosesser? Dette er hovedspørsmålet i et prosjekt under programmet "Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (SKIKT)". Doktorgradsstipendiat Tanja Storsul har blant annet gjort en studie av norsk, dansk og irsk politikkutforming innenfor telekommunikasjon, utdanning, medier og offentlig kommunikasjon. Noen foreløpige konklusjoner på temaet legges fram på en temakonferanse 20. oktober.

Jetdrivstoff og forurensning, hotell og koldtbord. Summen av regningene for reiser i næringslivet og offentlig forvaltning er et skyhøyt beløp. Nasjonale informasjonsnettverk (NIN) har startet et prosjekt som ved hjelp av IT sikter mot bedre muligheter for en desentralisert etterutdanning innenfor helsesektoren.

Innenfor helsevesenet har det de siste årene vokst fram flere institusjoner som driver etterutdanning av høyt spesialisert personell. Målgrupper er leger og personell ved legekontor, lokal- og regionsykehus. Mange av dem arbeider ute i distriktene, og ønsker man etterutdanning, har løsningen ofte vært reiser og kurs.

– Kostnadene ved kurs er høye, og gevinstpotensialet ved å erstatte en del av den kursbaserte opplæringen med nettbasert fjernundervisning er derfor høyt, sier daglig leder John-Anker Zwart ved Norsk Helse Informatikk i Trondheim, som leder prosjektet "Satellittbasert opplæring i helsesektoren" under programmet ´Nasjonale informasjonsnettverk (NIN)".

Prosjektet er i gang med å utarbeide et opplegg for nettbasert opplæring. En av pilotbrukerne i prosjektet er Norsk senter for avansert laparoskopisk kirurgi (NLSAK) ved Regionsykehuset i Trondheim.

Nordisk Ministerråd, representert ved ministrene med ansvar for forbrukerspørsmål i Norden, har vedtatt å intensivere støtten til forbrukerforskningen i Norden. Som et ledd i dette arbeidet skal forskerne bygge opp sitt eget elektroniske nettverk. Nettverket skal blant annet inneholdet et elektronisk nyhetsbrev, samt gi forskerne muligheter til å holde interaktive konferanser på nettet.

Velferdsprogrammet – Samfunn, familie, oppvekst (1999–2004) bygger videre på to tidligere programsatsinger: Barn, ungdom og familie (1994–98), og Velferd og samfunn (1994–98), og skal videreutvikle og videreføre forskningen innenfor disse programområdene. Programmet skal bidra med både grunnleggende, teoriutviklende og sektorovergripende forskning og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger og praksis. Programmet retter søkelyset mot fire forskningsområder:

• Velferd og levekår
• Velferdsordninger og velferdstjenester
• Familie og hverdagsliv
• Barndom og oppvekst.

Forskningsrådets program Effektive og fornybare energiteknologier (NYTEK) har bidratt til finansieringen av et prosjekt som skal kartlegge vindressursene i Norge. Firmaet VECTOR AS i Tønsberg er ekspert på numeriske strømningsberegninger, og er nå i gang med å finne frem til de mest egnede stedene langs norskekysten for vindkraftanlegg. Sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er konsesjonsmyndighet for etablering av vindkraftanlegg, og Meteorologisk institutt, er man kommet et langt stykke på vei.

En rekke data er samlet gjennom de siste tre år, og gjennom et avansert datasimuleringsprogram (WIND-SIM) kan de mest optimale stedene for bygging av vindmøller anvises. Den landsdekkende simulatoren kan også anvendes til studium av forurensning til luft. Norge har i årene 1986–93 bygd ni vindkraftanlegg med energiproduksjon på 55–500 kW per anlegg.

Norges landbrukshistorie til år 2000 skal skrives. Dette er et bokprosjekt som skal være ferdig i 2001, og som tar sikte på å produsere vår første samlede landbrukshistorie. Arbeidet skjer i et nært samarbeid med de historiske fagmiljøene i Norden og brukermiljøene innen norsk landbruk. Verket blir kronologisk oppbygd i fire bind og vil bli utgitt av Det Norske Samlaget høsten 2002. Norges forskningsråd er formelt ansvarlig for bokprosjektet. Reidar Almås ved Senter for bygdeforskning ved Allforsk/ NTNU er koordinator for prosjektet.

Øker forekomsten av depresjon i befolkningen og hvordan blir mennesker med depresjoner behandlet i norsk allmennmedisin i dag? Dette er blant de spørsmål som blir tatt opp på en medisinsk konsensuskonferanse som Forskningsrådet arrangerer i Oslo 9.–10. november. Det har blitt påstått at leger ofte overser, bagatelliserer eller somatiserer depressive lidelser. Det blir også hevdet at milde depresjoner og normal nedstemthet blir overbehandlet med nyere antidepressiver. På denne konferansen blir det lagt frem forskningsbasert kunnskap om problemstillingen og et faglig bredt konsensuspanel har ansvar for å gi svar og konklusjoner i forhold til et sett av spørsmål som blir satt opp på forhånd. Svarene samles i en rapport som kommer ut ca. tre måneder etter konferansen.

Forskningsinstituttet NOVA har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet nå evaluert storbysatsingen i perioden 1992–1997. I denne perioden brukte staten 120 millioner kroner på tiltak og prosjekter for å gjøre dagliglivet bedre for ungdom i ni av landets større byer – de såkalte storbymidlene. Evalueringen viser at det er stor variasjon både i omfang, arbeidsmetoder, innhold fra kommune til kommune og fra prosjekt til prosjekt. Men samlet har storbymidlene ført til betydelig aktivitet og vitalisering av barne- og ungdomsfeltet. Midlene har fått i gang aktiviteter som på grunn av dårlig kommuneøkonomi var blitt nedprioritert av politikerne. Det ser også ut til at midlene har bidratt til å sette ungdomstiltak og ungdomspolitikk på den lokale politiske dagsordenen. En rekke av tiltakene er også videreført med kommunale midler, viser evalueringen.