Bladet Forskning

Professor dr. juris Eivind Smith ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), utredet forholdet mellom taushetsplikt og kildevern for forskere. Bakgrunnen var at historikeren Trond Bergh motsatte seg å gi Lund-kommisjonen opplysninger fra deler av materialet boken hans "Den hemmelige krigen" bygger på. Bergh henviste til forskerens rett til å verne sine kilder. Eivind Smiths konklusjon fra utredningen er at lovverket på dette området er uklart og at mangelen på rettslig regulering er uheldig. Lovverket tilsier at forskerens rett til å dokumentere sine kilder er ytterst begrenset. Han mener at "temaet roper på nærmere utredning med sikte på mer adekvat lovregulering".

Kirsti Koch Christensen (Foto: Eva Brænd)

– Jeg tror universitetene er inne i en permanent omstillingsfase, sier Kirsti Koch Christensen, professor ved Seksjon for lingvistiske fag og nyvalgt rektor ved Universitet i Bergen (UiB), til internavisen ved UiB, På Høyden. – For å opprette noe nytt må vi bygge ned et annet sted. Utfordringen blir å klare dette samtidig som en bevarer universitetenes identitet og egenart, mener professoren, som blir universitetets første kvinnelige rektor. – I et likestillingsperspektiv håper jeg dette får betydning, sier den nyvalgte rektoren. Koch Christensen er i dag prorektor ved Universitetet i Bergen. Hun sitter i Forskningsrådets hovedstyre.

Kaare R. Norum (Foto: Morten Ryen)

Etter valgkamp og debatter i mediene ble professor, dr.med. Kaare R. Norum valgt til rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). 65-åringen overtar vervet etter Lucy Smith ved årsskiftet. Norum leder i dag Institutt for ernæringsforskning ved Det medisinske fakultetet. – Jeg vil ta kontakt med grunnenhetene ved fakultetene og høre deres syn på hvordan universitetet bør ledes, og jeg vil ta kontakt med mediene og prøve å gjøre universitetet litt mer synlig, sa Norum til NRK da resultatet ble kjent. Det var fem kandidater til rektorvalget i Oslo. I den siste runden stod det mellom Kaare R. Norum og Eivind Osnes, professor i teoretisk kjernefysikk.

Tove Bull (Foto: Morten Ryen)

Professor Tove Bull, rektor ved Universitetet i Tromsø (UiTø), er gjenvalgt for en ny periode. Bull var eneste kandidat til rektorvalget, og etterlyste i Tromsøflaket, internavisen ved UiTø, mer debatt om universitetene. Rektoren mener at konkurransen mellom Norges fire universiteter er blitt hardere, og at UiTø i den sammenheng bør skape og synliggjøre komparative fortrinn i kampen om studenter og ressurser.

Emil Spjøtvoll (Foto: Jon Solberg)

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet, Trondheim (NTNU), blir rektorvalget avholdt 2. november. Den nåværende rektoren, Emil Spjøtvoll (bildet) stiller til gjenvalg, men også andre kandidater er foreslått. I skrivende stund er ikke disse kandidatene offentliggjort.

Regjeringens melding til Stortinget om norsk forskning – Forskningsmeldingen – som etter planen skulle komme i løpet av 1998, vil først bli lagt fram rundt 1. februar neste år.

Regjeringen Jagland varslet i Langtidsprogrammet 1998–2001 at det skulle foretas en ny gjennomgang av norsk forskningspolitikk, med sikte på å legge fram en stortingsmelding om dette i løpet av 1998. Regjeringen Bondevik "overtok" saken, og underdirektør Kari Balke Øiseth, Forskningsavdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, opplyser nå at meldingen etter all sannsynlighet vil bli lagt fram i februar. – Det er ingen spesielle politiske forhold eller momenter som er årsak til utsettelsen. Det er bare det at ting tar tid, sier Øiseth.

Norges forskningsråd var vertskap for EUROpean Heads Of Research Councils (EUROHORC) møte i Oslo 4.–5. oktober. EUROHORC er en uformell organisasjon, bestående av ledere fra nasjonale forskningsråd i EU/EØS-området. Den viktigste saken som ble drøftet, var mekanismer for videreutvikling av forskningssamarbeidet i Europa, spesielt innenfor grunnforskning. Organisasjonen ble stiftet for fem år siden med de store forskningsrådene i Storbritannia, Tyskland og Frankrike som pådrivere.

Det er en alvorlig rekrutteringssvikt til naturfag og matematikk i videregående skoler i hele Norden. I september arrangerte Området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet en konferanse kalt "Bedre formidling, styrket rekruttering". Den samlet 70 deltakere, som lot seg rive med av 12 foredragsholdere. Blant dem var Kjell Jonsson fra Umeå Universitet, som mente at en årsak til rekrutteringssvikten er at skoleundervisningen er for dårlig. Lærerne makter ikke å presentere naturvitenskapen som menneskenes strev med å forstå verden og selv. I stedet går elevene seg vill i tørre detaljkunnskaper.

Didaktiker Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo, påpekte at den utbredte viten-skapelige analfabetismen enten fører til nesegrus beundring eller til total avvisning av natur-vitenskapen. Rolf Larsen, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementer, opplyste at trenden i de videregående skolene kan være i ferd med å snu. Antall elever som velger realfag og matematikk, er nå økende. Det var 3450 nye realfagstudenter i Norge i fjor, noen færre enn i 1996, men mange flere enn i 1994.

Olav Steimler fra TV2 og Knut Bjørn Lindkvist, Universitetet i Bergen, fortalte om et samarbeidsprosjekt mellom eksperter og journalister. Det har ført til 62 innslag på TV2-nyhetene de siste åtte månedene. Journalistene, som trodde de var flinke til å spørre, hadde lært å bli mer presise. Forskerne hadde innsett at det faktisk er mulig å si noe på bare to minutter.

Konferansedeltakerne ble delt i åtte grupper som foreslo hvert sitt formidlings-tiltak. Disse forslagene blir nå bearbeidet av NT, og vil bli omtalt i neste utgave av Forskning.

"Etableringen av et fond for markeds- og distribusjonsforskning i 1971, Strategier, interesser og konflikter" heter en ny rapport (11/98) fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Rapporten beskriver bakgrunnen for etableringen av Fondet, der et politisk oppgjør i Storting og regjering, med næringsinteresser og forbrukerinteresser som motpoler, stod sentralt. Et annet sentralt spørsmål var hva slags institusjon som skulle etableres. En vurderte en tid å etablere et eget forskningsråd, men resultatet ble til slutt et fond med råds- og instituttfunksjoner. Forfatteren, Terje Emblem, er spesialrådgiver i Forskningsrådet.

Er den norske nasjonale identiteten grodd fram av seg selv, nedenfra? Er den en kulturell konstruksjon? Disse og andre spørsmål blir stilt i boken "Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet". Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen, er redaktør, og boken er den trettende i KULT-serien: Forskningsstoffet er hentet fra Forskningsrådets nå avsluttede program Kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT).

En av norsk samfunnsvitenskaps mest markante profiler, professor Johan P. Olsen, leder for ARENA-programmet, får stadig nye lesere. Boken "Rediscovering Institutions. The Organizational Basis of Poltics", gitt ut i 1989 sammen med professor James G. March, Stanford University, har nå kommet ut på spansk i Mexico City. Tidligere har også boken kommet ut på språk som japansk og italiensk, og tjener som et eksempel på at norsk samfunnsvitenskap enkelte ganger når langt utover landets grenser.

Området for kultur og samfunn i Forskingsrådet arrangerte i september eit arbeidsseminar om profesjonsforsking i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Innleiarane kom både frå universitet og statlege høgskolar. Hovudfokus var retta mot profesjonane innan utdanning og sosial- og helse. Formålet med seminaret var å kome vidare i arbeidet med å utforme ei forskingssatsing knytta til profesjonar og profesjonsutdanning. Satsinga må sjåast i samband med Forskingsrådet sitt arbeid med å fremje forsking med relevans for dei statlege høgskolane.

Det vites ikke om Regjeringens budsjettforlag var påvirket av forskere i STEP (Studies in Technology, Innovation and Economic Policy)-gruppen. I en rapport foreslår de i alle fall økte midler til grunnforskning, og sier at den norske universitetspolitikken er preget av manglende forståelse for universitets rolle i kunnskapssamfunnet: å tilføre kompetent arbeidskraft, gi samfunnet et bredt kunnskapsfundament og være noder for bedrifter og organisasjoners eksperimentelle adferd. Norge synes på dette området å gå feil vei, ved at forskningsbudsjettene de siste årene stadig er blitt redusert, heter det i rapporten. Den er utarbeidet for Norges forskningsråds FAKTA-program, og inneholder også teknologipolitiske anbefalinger på områder som finansiering av innovasjoner, innovasjonspolitikk som regionalpolitikk og nasjonale innovasjonssystemer.

Anbefalingene baserer seg på en gjennomgang av internsjonale ekspertanbefalinger.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim tilbyr i høst sine doktorgradsstudenter kurs i bioetikk-studiet av etiske spørsmål i forbindelse med moderne bioteknologi. Professor Olav Smidsrød ved Institutt for bioteknologi mener at bioetikk bør bli et eget fag ved alle universitetene. Tidsskriftet "Nature" lanserte i fjor "bioetics" som et nytt forskningsområde. Smidsrød er formann i programstyret for grunnleggende bioteknologi i Forskningsrådet. Fem prosent av programmets budsjett går til studier av de etiske sidene ved denne teknologien.

Regjeringen foreslår at det etableres et eget norsk teknologiråd, som Forskningsrådet får sekretariatsansvaret for. Teknologirådet skal ha som hovedoppgave å sette i verk utredninger av muligheter og konsekvenser av ny teknologi, både for samfunnet og for den enkelte borger. Ansvarsområdet skal omfatte all ny teknologi, uansett fagfelt. Teknologirådet skal formidle resultatene til Stortinget, øvrige myndigheter og til samfunnet generelt.

Stadig større mengder oljeforurenset vann produseres under oljeutvinningen i Nordsjøen. Nå har et forskerteam ved Rogalandsforskning utviklet en effektiv prosess som kan rense olje og andre farlige stoffer fra vannet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets UTBYGG-program. Den patenterte metoden går ut på å tilsette flytende gass i strømmen av produsert vann som er på vei inn i vannutskillerne. Gassen oppfører seg da som et løsemiddel, slik at vannutskillerne blir langt mer effektive i separasjonsprosessen.

Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA) inviterer forskere og studenter til å søke på midler til samnordiske forskningsaktiviteter. NorFA fungerer som en samlet nordisk støtteordning for forskerutdanning under Nordisk Ministerråd. Det kan søkes om midler til: Nordisk deltakelse i nasjonale forskerkurs, mobilitetsseminarer, workshops, planleggingsmøter og andre forskerutdanningsaktiviteter. 1. desember går fristen ut for søknader over 30 000, samt søknader om nordisk deltakelse i forskerkurs over 75 000. Søknader under 30 000 og forskerkurs under 75 000 behandles fortløpende. Det kan også søkes om midler til aktiviteter i Nordvest-Russland fortløpende, uansett beløp. For mer informasjon, se Internett: www.norfa.no, e-post: norfa@norfa.no.

En norskutviklet, forskningsrådsstøttet metode for å måle nivået av homocystein i blodet testes nå ut i EU og USA. Firmaet Axis Biochemicals har gjennom sterk FoU-innsats nådd frem til resultater som kan få stor betydning for å hindre hjerte- og karsykdommer. I et større opplegg skal over 10 000 personer testes ved hjelp av et nytt analyseopplegg som kan avsløre risikoen for hjerte- og karsykdommer. Konseptet bak testen er utviklet av professor Per Magne Ueland, Institutt for farmakologi, Universitetet i Bergen. Koordinator for den europeiske delen av testingen er professor Helga Refsum fra samme institutt. Refsum er med i Norges forskningsråds Toppforskerprogram.

Astronomene Andreas Jaunsen og Kjetil Kjernsmo fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo var i vår første øyenvitner til en ufattelig kraftig eksplosjon i verdensrommet. De gjorde observasjonen med det nordiske teleskopet NOT , som befinner seg på Kanariøyene, og som drives av Norges forskningsråd sammen med forskningsrådene i de andre nordiske landene.I over 20 år har man observert sterke, korte utbrudd av gammastråling i verdensrommet, men inntil for et år siden har ingen visst hvor langt borte strålingskildene var, og dermed heller ikke hvor kraftige utbruddene var. Problemet var at man måtte observere dem også i synlig lys for å bestemme avstanden, noe man for første gang klarte i 1997. Det viste seg utbruddene foregikk mange hundre millioner lysår borte, og dermed måtte de være enormt kraftige, til og med kraftigere enn de enorme supernovaeksplosjonene som sprenger hele stjerner i biter.

Foreløpig tyder alt på at utbruddet Jaunsen og Kjernsmo observerte, fant sted så langt borte at strålingen fra det har vært på vei mot oss i mange milliarder år. I så fall var eksplosjonen så enorm at den i noen sekunder sendte ut mer energi enn alle solene i tusen millioner galakser, hver med hundre tusen millioner stjerner som vår egen sol! Hvis en slik eksplosjon foregikk et eller annet sted i vår egen galakse, ville alle astronauter bli drept og alle satellitter ødelagt. Heldigvis ville atmosfæren skjerme oss tilstrekkelig til at vi ville overleve nede på jordoverflaten.

Med forbehold om endelig godkjenning fra EFTA-sekretariatet, er det ledig stilling som nasjonal ekspert i Den europeiske kommisjonen DGXXII (Direktorat B, Leonardo da Vinci programmet). Engasjementet er for ett år av gangen, med inntil to års forlengelse. Søknadsfristen er 17. november.