Bladet Forskning

Styret ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) vedtok i mars å tilby Lasse Lønnum stillingen som direktør ved institusjonen. Han tar over etter Jarle Nygard, som slutter sommeren 1998. Lønnum er nå assisterende fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Eit nytt forum som skal koordinere forskinga på Svalbard, vart konstituert 24. mars. Forumet vart oppretta av Noregs forskingsråd og har som oppgåve å utvikle Svalbard som forskingsplattform. Svalbard Science Forum (SSF) er eit resultat av ein strategisk plan som Den norske nasjonale polarforskingskomiteen har laga på oppdrag for Forskingsrådet. Forumet vil no skaffe seg eit oversyn over forskinga på Svalbard sine behov og ønsker, for så å vurdere kva nye forskingsprosjekt ein bør etablere. Dei ti medlemmane av det nye forumet er (frå venstre) Per Kyrre Reymert, Endre Hoflandsdal, Jan Erling Haugland, Karin Refsnes (leder), Asgeir Brekke, Hilmar Windstad, Per Backe-Hansen, Frode Stordal, Viva Mørk Kvello og Jarle Nygard.

I alt 625 personer disputerte for doktorgraden i 1997, 23 flere enn de to foregående årene. Kvinneandelen gikk ned fra 34 prosent i 1996 til 32 prosent i 1997, og nedgangen er først og fremst å finne innenfor matematikk/naturvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin. Kvinneandelen av det totale antallet doktorgrader har imidlertid økt betydelig når vi ser 90-tallet under ett, og det er for tidlig å si om nedgangen ett enkelt år er tilfeldig. Mer informasjon finnes på http://www.nifu.no/ .

Doktorgrader 1995–97 per lærested

Doktorgrader 1997 per fagområde og kjønn

Kilde: NIFU

– Medisinsk forskning er foruroligende lavt prioritert, og det rammer til syvende og sist pasientene, sa helseminister Dagfinn Høybråten i Stortingets spørretime 18. mars. Han besvarte et spørsmål fra lederen i Stortingets sosialkomité, John I. Alvheim (FrP), – Det er svært viktig at det reises en debatt om situasjonen. Det er selvsagt for tidlig å si noe om hva som vil bli foreslått i neste års statsbudsjett, men jeg står i nær dialog med kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun om dette, sa Høybråten. Han viste også til interpellasjonsdebatten i Stortinget 5. mars (se Forskning nr. 2/98), der Lilletun varslet at han vil komme med forslag for å bøte på situasjonen innen medisinsk forskning.

Forskningsrådets adm. dir. Christian Hambro (bildet, t.h.) og Landbruksbankens adm. dir. Torstein Opheim har undertegnet en samarbeidsavtale mellom de to institusjonene. For Landbruksbankens del danner de sentrale og fylkesvise bygdeutviklingsmidlene grunnlaget for samarbeidet. For Forskningsrådet dreier det seg om midler innenfor programaktiviteter. Rådet og banken skal sammen identifisere FoU-prosjekter som kan bidra til fylkesovergripende eller landsomfattende nærings- og bygdeutvikling. Samarbeidsavtalen innebærer også felles utvikling av analyser og strategier for landbrukets bransjer, sektorer m.m., samt forskningsformidling.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å ta ansvaret for å etablere et nasjonalt opplegg for dokumentasjon og informasjon om norsk forskningsvirksomhet. I norske forskningsmiljøer har det lenge vært enighet om at det er behov for å etablere et slikt nasjonalt opplegg. Forskningsrådet har nå formelt gitt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i oppgave å videreutvikle det eksisterende nasjonale informasjonssystemet for forskningsprosjekter i tråd med Forskningsrådets retningslinjer. NSD skal stå for det daglige arbeidet med utvikling, vedlikehold og drift av systemet. I mars ble det oppnevnt en referansegruppe for arbeidet med den nasjonale databasen. Gruppen består av åtte personer og blir ledet av prorektor Knut Fægri ved Universitetet i Oslo. Som representant for Forskningsrådet sitter spesialrådgiver Birger Kruse.

I slutten av mars besøkte landbruksminister Kåre Gjønnes Forskningsrådet for å få en orientering om og utveksle synspunkter på saker av felles interesse. Statsråden ble blant annet orientert om Forskningsrådets sentrale strategier, Store satsinger og innspillet til Forskningsmeldingen, samt om landbruksforskningen i Forskningsrådet og om samarbeidet med Landbruksbanken (se over).

Deretter var det meningsutveksling om samspillet mellom områdene i Forskningsrådet og mellom midler fra ulike departementer til Forskningsrådets næringsrettede forskningsaktiviteter. Andre temaer som ble drøftet, var satsingen på FoU i næringsmiddelindustrien og samspillet mellom de tre næringsdepartementene (Næring og handel, Landbruk og Fiskeri) på dette området, samt strukturendringer innenfor mottak og foredling av landbruksvarer.

Et utvalg ledet av professor Reidar Almås har nylig avsluttet sin evaluering av Finnmarksforskning, NORUT-Samfunn, Vestlandsforskning, Telemarksforskning-Bø, Telemarksforskning-Notodden og Østfoldforskning. Den er en del av et samlet evalueringsopplegg Området for kultur og samfunn, Forskningsrådet, har for instituttsektoren, basert på en gruppevis evaluering av instituttenes faglige kvalitet og brukerrelevans. Evalueringsrapporten vil bli lagt til grunn for områdets dialog med instituttene, og vil danne grunnlag for instituttpolitiske råd overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning ble oppnevnt høsten 1994 for en forsøksperiode på tre år. Utvalget er nylig blitt evaluert av en internasjonal komité. Komiteens viktigste konklusjoner er at utvalget har utført et viktig forebyggings- og opplysningsarbeid og at det kan håndtere innmeldte saker. Den anbefaler videreføring av utvalgets arbeid med henblikk på beredskapsfunksjonen og videreutviklingen av forebyggingsfunksjonen. På denne bakgrunn har områdestyret for Medisin og helse i Forskningsrådet gjenoppnevnt utvalget for en ny toårsperiode.

Forskningsrådet har satt i gang et forskningsprogram om kompetanse, utdanning og verdiskaping. Målet er å få mer kunnskap om forholdet mellom utdanning og samfunn, med særlig vekt på betydningen av kompetanseutvikling for verdiskaping i næringslivet. Det legges også vekt på å få frem kunnskap om grupper med en annen kulturell og språklig bakgrunn og deres tilgang til og bruk av utdanning/opplæring. Programmet følger opp det tidligere "Program for utdanningsforskning" og det mindre programmet "LOS i utdanning". Intensjonene er å styrke norsk utdanningsforskning generelt, og at forskning på aktuelle problemstillinger vil gi nye bidrag til den offentlige debatt, særlig med tanke på reformarbeidet innen utdanning og opplæring.

Vi er mindre tolerante overfor innvandrere enn våre svenske naboer. Dessuten er vi mer stolt av landet vårt og mer opptatt av tradisjoner. Dette viser resultatene av en ISSP- undersøkelse (International Social Survey Program) om nasjonal identitet, som er foretatt av Nina Grytten ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Den svenske mentaliteten ser ut til å være i endring, mener forfatteren. Hun forklarer det med at svenskene er inne i en identitetskrise som følge av at det sosialdemokratiske "folkhemmet" har opplevd sosial og økonomisk nedgang fra 1980-årene. Likevel har de større toleranse for fremmede kulturer enn oss.

Ved Universitetet i Tromsø er det blitt utviklet miniatyriserte rakettnyttelaster i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt, Andøya Rakettskytefelt og Norsk Romsenter. En første versjon av denne nyttelasten (Minidusty) har allerede hatt flere vellykkede oppskytninger. Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, ønsker å miniatyrisere og utvikle denne nyttelasten ytterligere og tilpasse den til flere prober. Nyttelasten kan utføre mange oppgaver som store, dyre raketter nå utfører, men til en mye lavere pris.

Professor Harald A. Øye ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mottok 4. mai Max Bredig-prisen for sine bidrag innen elektrokjemisk forskning, og da spesielt innenfor området saltsmeltekjemi. Prisen ble overrakt under et møte i The Electrochemical Society i San Diego, USA. Øye ble i fjor sammen med professor Jomar Thonstad tildelt Forskningsrådets pris for fremragende forskning på området aluminiumprosessteknologi.

8. mai arrangeres det et nasjonalt vårmøte om aldersforskning i Tromsø. Programmet består av en rekke foredrag om alder og aldringsprosesser sett fra ulike faglige synsvinkler. Møtet arrangeres av forskningsprogrammet "Forskning om eldre" ved Universitetet og Regionssykehuset i Tromsø. Alder og aldringsprosesser skal angripes både fra medisinsk, sosialantropologisk og sosiologisk synsvinkel. Tidligere helseminister Gudmund Hernes gjorde Tromsø til et nasjonalt tyngdepunkt innen aldersforskning da han kom ut av "tenkeboksen" i 1996. I dag er nærmere 100 personer i gang med forskning om eldre og det bevilges mellom fem og seks millioner kroner til forskningen hvert år.

Handelshøyskolen BI er Norges best profilerte utdanningsinstitusjon, ifølge undersøkelsen "Image 98". Undersøkelsen gjennomføres årlig av ScanFact og tidsskriftet Kampanje. Image 98 omfatter 236 bedrifter fordelt på 34 bransjer. BI ligger som nummer én blant utdanningsinstitusjonene og nummer 19 totalt.

Regjeringen har oppnevnt følgende medlemmer til ny nemnd for bioteknologi: Professor Torleiv Ole Rognum, Rikshospitalet (leder); ass. generalsekretær Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon; forskningsleder Karl Georg Høyer, Vestlandsforskning; professor Inger Sandlie, Universitetet i Oslo; generalsekretær Lars Ødegård, Norges Handikapforbund; adm.leder Janet Bakke, Hordaland fiskarlag; bonde Gunnar Dalen, Norges Bondelag; seniorforsker Grethe Evenssen, Alpharma; Bjørn Erikson, LO; seniorforsker Andreas Føllesdal, ARENA; seniorforsker Kjetil Hindar, NINA; professor Lars Østnor, Menighetsfakultetet; professor Lisbeth Tranebjerg, Universitetet i Tromsø; professor Jaran Apold, Universitetet i Bergen; student Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Norges Landbrukshøgskole; forsker Hilde Kruse, Veterinærinstituttet; forskningsdirektør Sissel Rogne, Norges Landbrukshøgskole; forsker Torvald Sirnes, Universitetet i Bergen, og professor Jan Fridtjof Bernt, Universitetet i Oslo.

Norgesnettrådet er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets (KUF) rådgivende organ når det gjelder Norgesnettet og den langsiktige utviklingen av høyere utdanning i Norge, særlig når det gjelder sektorovergripende og nasjonale forhold. Regjeringen har i statsråd oppnevnt følgende medlemmer til rådet: Professor Magnus Rindal, Oslo (leder); rektor Lisbeth Halse Ytreberg, Tromsø (nestleder), professor Torleiv Austad, Oslo; rektor Jan Fridtjof Bernt, Ulset; rektor Tove Bull, Tromsø; rektor Jan Olav Fretland, Lærdal; førsteamanuensis Anne Marie Støkken, Kristiansand; student Anne Rygg, Oslo, og student Cecilie P. Øyen, Kongsberg. Medlemmmer oppnevnt på fritt grunnlag: Ordfører Sigrunn Hole Hosaas, Bokn; assisterende utdanningsdirektør Alf-Eivind Ljøstad, Arendal; rådmann Asbjørn Mathisen, Steinkjer, og sekretariatsleder Ruth Kleppe Aakvaag, Oslo.

Regjeringen vil utnevne en utdanningskommisjon for høyere utdanning og forskning i Norge. I skrivende stund er det ikke endelig klart når det offentlige utvalget vil bli utnevnt i statsråd. Kommisjonens mandat vil være å gi en bred vurdering av utviklingen ved universitetene og høyskolene de siste ti årene og komme med forslag til en bred satsing på høyere utdanning og forskning.

Europeiske informasjonsprodusenter skal gjennom det fireårige EU-programmet Info 2000 stimuleres til å utvikle nye multimediaprodukter og tjenester. I den norske delen av satsingen er målet å styrke norske multimediaprodukter og det elektroniske informasjonsmarkedet innen privat og offentlig sektor. Ansvaret for sekretariatet ligger hos Forskningsrådet. Kim Pilgaard og Guri Verne, Norsk Regnesentral, er kontaktpersoner for dem som ønsker å vite mer om programmet.

USA kan nå delta i alle programmene under EUs 4. rammeprogram, unntatt Euratom. Dette er blitt klart etter at EU og USA har sluttført en avtale om deltakelse i programmene. Det er lagd en liknende avtale med Sør-Afrika.

MATFORSK er 9.–13. august vertskap for et internasjonalt symposium i Ålesund, der matforskere og industrifolk inviteres til uformell debatt og idéutveksling. Matkvalitet og forbrukernes krav, holdninger og reaksjoner på mat er blant de aktuelle temaene.

– Forskingsrådet bør verte barskare med omsyn til kva som bør prioriterast i rådssamanheng. Dette var eit av avdelingsdirektør i Kyrkje-, undervisnings og forskingsdepartementet, Grete Ek Ulland sine bodskap på vegne av Departementa sitt forskingsutval (DFU), under deira vitjing til Noregs forskingsråd onsdag 22. april. Eit viktig tema under møtet var den forskingspolitiske situasjonen i Noreg, og Forskingrådets rolle her. Saman med Forskingsrådets administrative leiing, vart medlemmane av DFU først presenterte døme på god norsk forsking, og så meir generelt om Forskingrådets arbeid. Avdelingsdirektør Ek Ulland kunne fortelle at Departementa såg med mild tilfredsheit på at Rådet har hatt ei positiv utvikling i dei seinare åra. Det er særleg rådgivingsfunksjonen DFU er nøgd med. – Vi veit til dømes ikkje kva vi skulle ha gjort utan Forskingsrådet sine råd i arbeidet med Forskingsmeldinga, kunne Ek Ulland fortelle.

Avdelingsdirektøren meiner likevel at rådsstrukturen til Forskingsrådet fortsatt er problematisk, og må difor utviklast vidare. Ho var heller ikkje heilt nøgd med departementas, inklusivt sitt eige, bruk av Rådet sine tilbud. – Her må vi ta sjølvkritikk og verte meir aktive, avslutta Grete Ek Ulland.

Norges forskningsråd har fått i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet å gjennomføre et forprosjekt til en omfattende undersøkelse av livssituasjonen for psykisk utviklingshemmede ti år etter gjennomføringen av HVPU-reformen.

Norges forskningsråds pris for fremragende forskning skal deles ut på Forskningsrådsdagen 17. september 1998. Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller grupper. Kandidatene skal være fremragende forskere på sine områder og skal ha gitt bidrag som ligger i den internasjonale forskningsfronten. Prisen deles ut på grunnlag av dokumenterte resultater, men skal samtidig være en inspirasjon til fortsatt innsats. Med dette inviteres fagmiljøer og enkeltpersoner til å sende inn forslag til kandidater med begrunnelser og dokumentasjon. Alle forslag sendes til Forskningsrådet i konvolutt merket Forskningsprisen 1998. Frist for innsending: 15. mai 1998.

Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk forskning (NOS-H) og Nordisk samarbeidsnemnd for samfunnsforskning (NOS-S) lyser nå ut prosjektstøtte, støtte til prosjektforberedelse (bare NOS-S) og støtte til publisering av arbeider støttet av NOS. Hovedansvarlig søker må normalt være tilknyttet en forskningsutførende institusjon i ett av de nordiske landene. Det kan søkes om støtte tidligst fra 1999. Det gis ikke generell støtte til forsker-nettverk eller konferanser. Søknadsfrist: 2. juni 1998. Fullstendig utlysningstekst (Norsk lysingsblad nr. 77, 1.4.98)

"Forskningens rolle som premissleverandør" er tittelen på den fjerde nasjonale konferansen om bærekraftig utvikling som Området for miljø og utvikling (MU) i Forskningsrådet arrangerer. Man vil belyse hvordan forskningen kan være premissleverandør for å få til en bærekraftig utvikling. Et viktig spørsmål blir hvordan det kan sikres at denne forskningen blir tilgjengelig for brukerne, og at resultatene kan implementeres. MU håper at konferansen vil bidra til en strukturert samfunnsdebatt om de ulike aspektene ved forskningen som premissleverandør. Konferansen, som skal fokusere på norske forhold sett i et globalt perspektiv, arrangeres 26.–27. november i Oslo.

Norske søkere til EUs rammeprogram kan levere søknadene ved EUs delegasjon i Oslo. Foreløpig gjelder det kun søknader som er administrert av EUs generaldirektorat for forskning, da særlig prosjekter som er koordinert i Norge, samt stipendsøknader fra enkeltpersoner. Etter hvert vil alle søknader til det 5. rammeprogramet kunne leveres ved delegasjonens kontor i Oslo.