Bladet Forskning

Forskningsrådet har engasjert Christian Michelsens Institutt (CMR) i Bergen til å lede programmet KLIMATEK. Hovedmålet med dette programmet er å øke bruk av teknologi for å redusere utslipp av klimagasser. Programmet er rettet mot olje- og prosessindustrien, og vil gå over en periode på fem år. Årlig budsjett er 100 millioner kroner.

– Grunnforskningens egenverdi og betydning for vår sivilisasjonsutvikling er så utvilsom at jeg synes det er helt opplagt at den skal ha en sentral plass i samfunnet, sa Forskningsrådets adm. direktør Christian Hambro på Forskningsrådsdagen 24. september. Han hadde valgt betydningen av grunnforskning som tema for sitt innlegg på dette arrangementet, som var en del av Forskningsdagene Ô97. I likhet med i fjor, feiret Forskningsrådet forskerne og forskningen med en forestilling i Oslo Konserthus. Med statsrådene Gudmund Hernes, Bendik Rugaas og Reidar Sandal i spissen, fikk godt over 800 gjester presentert glimt fra da-gens forsknings-Norge, ispedd musikk fremført av studenter fra Norges musikkhøgskole, og med utdeling av rådets priser som avslutning (s. 3 og 4).

Foruten Hambros innlegg var det invitert tre foredragsholdere: adm. direktør Sverre Horntvedt i Sensonor presenterte sin bedrift som produserer avanserte sensorer, forsker Marianne Gullestad, Norsk senter for barneforskning, snakket om barndom og nasjonal identitet og professor Egil Sakshaug, NTNU, fortalte om havets muligheter og ekstensivt havbruk.

Oppdragsforskning

– Grunnforskningen har også så stor praktisk nytteverdi at både økonomiske og velferdsmessige grunner taler for at samfunnet bør investere tungt i denne delen av vårt kunnskapssystem, sa Hambro videre i sitt innlegg, og minnet om at det er grunnforskningsmiljøene som tar seg av forskerutdanningen – som bl.a. gir oss dyktige anvendte forskere, og som frembringer neste generasjon professorer. Ferdige universitets- og høgskolekandidater av ypperste klasse får vi dessuten bare hvis vi har lærere som ligger i kunnskapsfronten.

– Det avgjørende er at grunnforskningen makter å utvide erkjennelsenes grenser, samtidig som samfunnet evner å omsette den nye innsikten til praktiske formål. Jeg tror at helheten ofte fungerer best ved at det er nærhet mellom grunnforskningsmiljøene og det praktiske liv, sa han, men kom med en tydelig advarsel: – Universitetene må ikke bli av-hengige av markedsstyrte oppdrags-midler. Det vil kunne føre til at kortsiktige og mer trivielle problemstillinger fortrenger grunnforskningen.

Kvalitet

– Men ikke all grunnforskning er verdifull, sa han, og kom inn på kvalitetsbegrepet: – Kvalitet er et mangesidig begrep som varierer fra fag til fag. Men den felles kjernen er at forskningen skal føre til ny erkjennelse eller teoridannelse som oppfattes som vesentlig. I tillegg kommer noen forskningsestetiske verdier – at arbeidet er overraskende og at det er en eleganse og enkelhet i håndteringen av det komplekse.

I ønsket om å oppnå maksimal kvalitet av norsk grunnforskning, inviterte Hambro avslutningsvis til debatt om følgende spørsmål:

Ville det ha god virkning om universitetene i større grad enn i dag tok et institusjonelt ansvar for grunnforskningens kvalitet, og hva skulle et slikt økt engasjement innbære?

Ville vi få mer ut av forskningskronene om de dyktigste forskerne fikk bedre og mer stabile rammebetingelser enn i dag?

Ville det styrke grunnforskningens kvalitet og det faglige utbyttet om universitetene og Forskningsrådet satset noe mer på dristige vitenskapelige prosjekter – på bekostning av den mer tradisjonelle forskningen? Manuskriptet til Christian Hambros foredrag kan fås ved henvendelse til Forskning.

Programmet Kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT) holder sin avslutningskonferanse 27.–29. november i Ingeniørenes Hus i Oslo. Konferansen er kalt "KULT-slutt". Etter 12 års forskning og nærmere 300 forsknings- og formidlingsprosjekter skal programmet settes under lupen. Under konferansen skal KULT-aktivitetene diskuteres, og et tverrsnitt av aktivitetene synliggjøres. Man vil drøfte de mulighetene og begrensningene som ligger i tverrfaglig og formidlende kulturforskning, og hvordan denne kan komme hele samfunnet til gode. En rekke sentrale fagfolk er blant foredragsholderne. Professor Francis Sejersted holder hovedforedraget, med tittelen: "Hva var KULT tenkt som?".

Så å si alle politiske programmer som er skrevet i Norge siden partienes barndom er nå samlet på ett sted. CD-en inneholder valg- og prinsippprogrammene til partier som har stilt lister til stortingsvalg fra 1884 til 1997. Til sammen gir de over 300 politiske dokumentene muligheter for et unikt innsyn i landets politiske historie og i utviklingen av det politiske språket.

CD-en har søkefunksjon slik at man kan lete etter dokumenter som inneholder bestemte ord eller ordkombinasjoner.

Platen er produsert ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), mens kostnadene til innsamling av materialet og elektronisk innlesing av teksten er dekket gjennom bevilgninger fra Norges forskningsråd. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har tatt seg av teknisk tilrettelegging av materialet.