Bladet Forskning

De nordiske landene sett under ett har økt satsingen på forskning og utvikling (FoU) i 1990-årene, viser en ny rapport fra Nordisk Ministerråd. Danmark leder utviklingen med en økning på 13 prosent i perioden 1991–95.

Veksten i den nordiske FoU-satsingen er den motsatte trenden av den som gjør seg gjeldende i ledende industrinasjoner som USA, Tyskland og England. Etter 1993 har den offentlige satsingen vært større i Norden enn i gjennomsnittet av OECD-landene.

I perioden 1991-95 har Island økt FoU-satsingen med 12 prosent, Norge med 8 prosent og Finland med 6 prosent. Sverige har hatt problemer med å opprettholde sitt høye finansieringsnivå og har hatt en årlig vekst på bare 2 prosent.

Den europeiske romorganisasjonen ESA og værsatellittorganisasjonen EUMETSAT har undertegnet en avtale som fordeler kostnadene i tilknytning til å skyte opp tre nye andregenerasjons Meteosat-satellitter. De tre satellittene vil levere ett værbilde i det synlige området og ett i det infrarøde området hvert 15. minutt, dvs. dobbelt så ofte som dagens Meteosat-satellitter.

Den første satellitten skal være på plass i 2001. Norge deltar med en betydelig andel i det nye ESA-programmet, som har gitt viktige kontrakter til bl.a. AME Space, Raufoss Technology, Kongsberg Aerospace og DNV Industry.

Jytte Hilden er Danmarks nye forskningsminister. Hun har vært kulturminister i tre år, og er kjemiingeniør av utdanning. Hun har erfaring fra forskningspolitikk, blant annet som leder av "Planlægningsrådet for forskningen" på 80-tallet. I forbindelse med utnevnelsen uttalte Hilden at det ikke bare var ren vitenskap og teknikk som skulle stå på hennes program. Hun er også opptatt av bred støtte til forskningen, og sier: "Det skal selvsagt finnes en elite innen vitenskapen. Men det står ikke i motsetning til at kunnskapen også kan formidles vidt."

EU ForskningsInfo inviterer til informasjonsmøte om EUs energiforskningsprogram JOULE i Trondheim 5. mars og i Oslo 10. mars.

Det ikke-nukleære JOULE-programmet har offentliggjort en ekstra utlysning spesielt rettet mot fornybare energikilder. Informasjonsmøtet arrangeres for å legge forholdene til rette for norske miljøer som ønsker å delta i den nye søknadsrunden, som har søknadsfrist 6. mai.

Et informasjonsmøte om informasjonsteknologiprogrammet ESPRIT arrangeres i Oslo 18. mars. EU stiller ca. 1,2 milliarder kroner til disposisjon for forskning, demonstrasjon og utvikling innenfor området, og hovedsøknadsfristen er 16. juni. Møtet vil legge spesiell vekt på å informere om "Thematic calls" som er den største nyheten i ESPRITs reviderte arbeidsprogram for 1997.

EU ForskningsInfo arrangerer 24. april et seminar om prosjektledelse og styring i EU-prosjekter. Seminaret ledes av Monica Schofield fra Hako-Werke GmbH & Co i Tyskland, som har ledet flere større EU-prosjekter.

En god plan for prosjektledelse og -styring tillegges stor – og økende – vekt når EU skal vurdere om et forskningsprosjekt skal få bevilgninger. Seminaret vil omhandle administrasjon av EU-finansierte prosjekter, EUs forventninger til kontrollrutiner m.m., og praktiske sider ved gjennomføringen av prosjektene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vedtatt at Universitetet i Tromsø kan etablere hovedfag i kunsthistorie. Universitetet har fra før grunn- og mellomfagstilbud i faget. Universitetene i Bergen og Oslo har også tilbud om kunsthistorie hovedfag, derfor vil Universitetet i Tromsø komplettere disse bl.a. ved å legge spesiell vekt på nordnorsk kunsthistorie. Dette profilvalget vil passe godt inn i den generelle fagprofilen som Universitetet i Tromsø har i dag.

For tredje år på rad utlyser Forskningsrådet kurs og stipend for medisin- og helsefaglige forskere og journalister. – Dette skyldes ikke minst de positive tilbakemeldingene vi har fått på disse initiativene, sier en fornøyd informasjonsrådgiver Hanne B.J. Børresen, som fungerer som koordinator for tiltakene.

Kurset arrangeres som en workshop over to dager, hvor journalister og forskere jobber sammen om vitenskapelige artikler som deltakende forskere har sendt inn på forhånd. I utgangspunktet er ingen rapport for vanskelig. – Interessen for kurset har vært overraskende stor. Av til sammen 85 søkere i fjor, ble 16 trukket ut; åtte forskere og åtte journalister, forteller Børresen. Kurset, som arrangeres i samarbeid med Institutt for journalistikk i Fredrikstad, holdes 9. og 10. oktober 1997. Søknadsfristen er 1. mai.

Stipendet fungerer som en type hospitering som går over 1-3 måneder. Journalister plasseres i en institusjon hvor det på høyt nivå drives medisinsk og/eller helsefaglig forskning i stipendperioden. Forskerne plasseres i en redaksjon (TV, radio eller avis). Søkere må på forhånd selv kontakte et mulig vertskap. Forslag kan imidlertid fås hos Børresen, som kan nås på tlf. 22 03 73 22. - En plan for hospiteringsperioden skal ligge ved søknaden, sammen med vertskapets bekreftelse, presiserer hun.

Poenget med dette stipendet er at man skal kunne fordype seg innenfor et visst felt, samt sette seg inn i forskerens, respektive journalistens arbeid og arbeidsvilkår. Starttidspunkt for hospiteringsperioden blir i høstsemesteret 1997. Søknadsfristen er 31. mai.

1. august i byens jubileumsår åpner det reetablerte Vitensenteret i Norges Banks gamle lokaler i Trondheim. Norges forskningsråd har bevilget 250 000 kroner i engangsstøtte til reetableringen.

I 1400 kvadratmeter utstillingslokaler skal teknologi og naturvitenskapelige fenomener forklares på en lettfattelig måte, og styrke Trondheims posisjon som "teknologihovedstad". Håpet er at senteret også vil bidra til å styrke rekrutteringen til de naturvitenskapelige studieretningene. Det "gamle" vitensenteret i Trondheim ble besøkt av over 44 000 mennesker i 1995, så det er grunn til å tro at også det nye, som blir landets største "Science center", vil bli godt besøkt.

Som ledd i formidlingsaktivitetene har programmet Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, IMER, som ble avsluttet i 1996, bl.a. støttet produksjonen av en serie på fem TV-programmer. TV-serien er produsert ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen, med førsteamanuensis Kathrine Goodnow som ansvarlig produsent.

Serien "De andre" sendes i NRK2 i programmet "Akademiet", tirsdager kl.19.30 (unntatt i påskeuken), med Banu Syvertsen som programleder. De to første programmene, "Andregenerasjons innvandrere og identitet" og "Muslimske jenter i brytning mellom norsk og annen etnisk kultur" ble vist 4., respektive 11. mars.

På agendaen 18. mars står programmet "Født inn i arbeidsledighet? Andregenerasjons innvandrere og arbeidsledighet". Gjester i studio er Anne Britt Djuve, Haci Akman og David Lackland Sam. 1. april følger "Gjeng eller bare venner? Andregenerasjons innvandrere og gjengdannelser". Gjester i studio er Guri Larsen og Sunil Loona. 8. april avsluttes serien med "Norsk for enhver pris? Finnes det noe typisk norsk? Hvem er De andre?" Gjester i studio er Anders Johansen og Lars Gule.

Det svenske tidsskriftet Vetskap er nedlagt. Tidsskriftet kom i sin tid i stand som et fellesinitiativ mellom universiteter og høyskoler i Sverige, for å informere om blant annet aktuell forskning. Vetskap har regelmessig publisert sammendrag av svenske doktoravhandlinger, og lister over alle landets disputaser. Etter nedleggelsen har det vært en debatt der forskere har beklaget at universitets- og høyskolesektoren ikke innser behovet for forskningsinformasjon, og lar økonomiske hensyn styre.

Den svenske regjeringen har gitt Høgskoleverket i oppdrag å utvikle et databasert system for informasjon om forskning og forskningsresultater. Det skal være i funksjon innen utgangen av 1998.

Ordningen med brukerstyrt forskning virker etter hensikten og bør fortsette, er konklusjonen på en evaluering gjort for Nærings- og handelsdepartementet.

Departementet har i de siste årene bevilget mellom 600 og 700 millioner kroner årlig til brukerstyrt forskning. Bevilgningene har gått gjennom Norges forskningsråd. Hensikten med denne ordningen er å stimulere næringslivet til å øke innsatsen innen forsknings- og utviklingsvirksomhet. For å få til dette har næringslivet selv vært med på å bestemme hvordan støtten skal brukes.

Evalueringen viser at myndighetene kan spille en viktig rolle for å fremme forsknings- og utviklingsprosjekter som har høy samfunnsøkonomisk avkastning, men stor risiko eller usikker lønnsomhet for den enkelte bedrift.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bestemt at det skal etableres grunnfag, mellomfag og hovedfag i nygresk ved Universitetet i Oslo. Studietilbudet i nygresk blir det eneste i Norge, og vil dekke et av de siste større europeiske nasjonalspråkene. Dermed får universitetet utvidet sitt tilbud i moderne europeiske språk.

Hovedstyret i Norges forskningsråd har vedtatt å opprette Svalbard Science Centre, som skal være et utvalg med medlemmer fra de sentrale aktørene i forskningen på Svalbard.

Hovedstyret har dermed godkjent en rapport fra et bredt sammensatt utvalg som har vurdert organiseringen av forskningen på Svalbard. Utvalget slår fast at Norsk Polarinstitutt, Universitetsstudiene på Svalbard, Svalbard Samfunnsdrift A/S og Kings Bay Kullcompani A/S er naturlige aktører i et fremtidig Svalbard Science Centre. I tillegg bør senteret ha to representanter for forskningen samt en representant for befolkningen oppnevnt av Svalbardrådet.

Svalbard Science Centre blir i første omgang opprettet med fem års varighet som et prosjekt under Norges forskningsråd. Senterets oppgaver blir bl.a. å iverksette en strategisk plan for forskningen på Svalbard, som skal utarbeides av Forskningsrådet i løpet av 1997. I tillegg skal senteret arbeide med fellesoppgaver, bidra til at forskningsinstitusjonene blir hørt i saker som berører dem, drive gjensidig informasjon og arbeide for å fremme Svalbard som internasjonal forskningsplattform.

Det foregår mye bra, nordisk samarbeid, også innenfor mer utradisjonelle forskningsområder, skriver Nytt om Nordisk Forskningspolitikk fra Nordisk Ministerråd. I slutten av januar ble det for eksempel holdt en nordisk konferanse om maskulinitetsforskning i Helsingfors, og i begynnelsen av februar ble det holdt en konferanse som het "Nordisk navneforskning i går, i dag og i morgen".

Generaldirektør Jorma Routti (bildet) i EUs 12. generaldirektorat, som har ansvaret for forskning i EU, besøkte Norges forskningsråd i slutten av februar. Routti redegjorde for arbeidet med EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (5RP), som skal starte opp i 1999. EU-kommisjonens foreløpige forslag til rammeprogrammet er nå ferdig utformet, og et formelt forslag skal legges fram til behandling i EUs ministerråd i mai.
Routti påpekte at det var usannsynlig at de økonomiske rammene for forskning gjennom EU-systemet ville øke. Samtidig skjer det en radikal omlegging fra 4RP til 5RP, med overgang fra 18 delprogrammer til tre omfattende temaprogrammer og tre horisontale programmer som går på tvers av de tematiske satsingene. Ved overgangen fra 3. til 4. rammeprogram ble strukturen i hovedtrekk beholdt, men budsjettet gikk kraftig opp, slik at det ble flere penger å fordele innenfor de samme rammene som tidligere.
Routti la vekt på betydningen av omorganisering til en mer åpen struktur. I 4RP var budsjettfordelingen mellom delprogrammene fastlagt, noe som førte til liten fleksibilitet når det gjaldt nye utfordringer. Som eksempel nevnte Routti utviklingen i bruken av Internett som et felt man ikke hadde forutsett i planleggingen.

De tre tematiske programmene i 5RP har fått de foreløpige norske betegnelsene:

• Forvaltning av naturressurser og økonomisystemet
• Et brukervennlig informasjonssamfunn
• Konkurransedyktig og bærekraftig vekst

De tre horisontale programmene heter:

• Europeisk forsknings internasjonale rolle
• Innovasjon og SMB-deltakelse i forskningssamarbeid
• Styrke potensialet for kunnskapsutvikling

Tidsskriftet "Kvinneforskning" tar i sitt siste nummer bl.a. opp kjøpesentre som kvinners handle- og fritidsarena. "Damenes paradis" har Mette Emilie Jakobsen kalt sin artikkel. Kjøpesentrene som handleform er bedre likt av kvinner enn av menn. Betyr det at kvinner er mer manipulert av markedsførere som skaper falske behov, enn menn? spør hun. Artikkelen er basert på forfatterens hovedoppgave.

Andre artikler omhandler bokklubbenes tilpasning til et kvinnedominert marked, forklaringer på heksejakt og historiske trolldomsprosesser, norske kvinners aktivitet i den politiske motstandbevegelsen under krigen, og voldelige forhold mellom far og sønn i vår kultur.

Nordisk Industrifond har i et par år produsert et tidsskrift på engelsk: "New Nordic Technology". Der blir forskning og utvikling innenfor det tekniske området presentert i populærvitenskapelig form.

Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tilbud til vitebegjærlige barn og unge, har nå ca. 15 000 medlemmer. Konkurransen "Årets Nysgjerrigper" utlyses i år for sjette gang, og i den forbindelse er det utarbeidet en veileder for lærere: "Vitenskapelig arbeidsmetode i grunnskolen". Veilederen kan ses på som en slags "kokebok" for hvordan lærere kan jobbe med forskningsprosjekter i klassen sin. Den ble sendt ut til alle landets grunnskoler rett før jul.

– Veilederen sikter videre og er til hjelp nå ved innføringen av Reform 97, med mer prosjektrettet arbeid i grunnskolen. Veldig bra! sier rektor Mai Tove Lilleng ved Skibotn skole i Troms. Hun er en av et par hundre rektorer som har etterbestilt Nysgjerrigper og Norges forskningsråds lærerveileder. Hele førsteopplaget på 10 000 eksemplarer ble revet bort på kort tid.  

Denne våren starter et gratis etablererkurs for studenter og ansatte ved universitetene og forskningsinstituttene i Oslo. Forskningsparken AS på Gaustad i Oslo er arrangør av kurset, som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo, Arbeidsforum, Oslo kommune og Norske Sivilingeniørers Forening (NIF). Meningen med kurset er å fremme idéstimulering og etableringsvilje. Det skal gis en grunnleggende innføring i bedriftsetablering og forretningsdrift. Kurset vil også være til hjelp for dem som ønsker å bruke sin kunnskap og kompetanse på nye områder. Etablererkurset har en varighet på 21 timer fordelt over sju ganger, og er ment å bli et fast tilbud.

Direktør Erik Skaug i Området for industri og energi (bildet) i Norges forskningsråd ønsker seg flere EUREKA-søknader fra både norske storkonserner og småbedrifter. – Totalt sett er det altfor få bedrifter i Norge som engasjerer seg i forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådets mål er å skape 200 nye FoU-bedrifter de kommende to-tre årene, sier Skaug.

EUREKA er et europeisk nettverk for industriell FoU, hvor 24 europeiske land og EU-kommisjonen samarbeider om teknologiutvikling. Internasjonalisering og samarbeid gjennom EUREKA-prosjekter kan være et velegnet virkemiddel for mange bedrifter. EUREKA har blant annet utviklet en egen "verktøykasse" med materiell i tilknytning til nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. Mer informasjon fås ved henvendelse til EUREKA-kontoret i Norges forskningsråd.

EU ForskningsInfo arrangerer 23. april et seminar om EUs modellkontrakt og samarbeidsavtaler. Seminaret vil foregå i Forskningsrådets lokaler.

Det legges opp til aktiv medvirkning fra deltakerne på seminaret. Seksjonsleder Kristin Hauge holder en introduksjon. Blant foredragsholderne er advokatfullmektig Øyvind Hennestad fra SINTEF, som skal snakke om praktiske erfaringer fra kontrakter mellom institutter og bedrifter.

Juristen Yngve Sjøgreen-Foss fra Universitetet i Oslo skal snakke om praktiske erfaringer fra universitetsbasert samarbeid.

I tillegg skal Monica Hjertman-Juhlin fra EUs FoU-råd fortelle om EUs modellkontrakt og kontraktsforhandlinger, og advokat Arne Jørgensen fra Advokatfirmaet Hjort DA-MNA forteller om forhold som bør reguleres i supplerende samarbeidsavtaler.