Bladet Forskning

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er en nasjonal infrastrukturtjeneste som skal sikre forskere enkel tilgang til data og dataanalysetjenester.

• Samle inn, bearbeide og videreformidle data
• Dokumentere forskningsprosjekter
• Utføre oppgaver som følger av personregisterlovens bestemmelser om persondata og forskning
• Utarbeide undervisningsopplegg for videregående skole og høyere utdanning
• Vurdere og utvikle statistiske analyseprogrammer tilpasset forskningens behov
• Utføre forskningsrelevante oppdrag for Forskningsrådet og offentlig forvaltning

NSDs viktigste dataleverandør er Statistisk sentralbyrå. Andre leverandører er forskningsmiljøene og de private meningsmålingsinstituttene. Sekretariatet er ved Universitetet i Bergen, mens det er avdelingskontorer ved de tre andre universitetene. I Bergen er det også opprettet en stilling for å betjene høyskolene. Organet har ca. 50 årsverk, er underlagt Norges forskningsråd, Området for kultur og samfunn, og fungerer som forskningsdataarkiv for områdene Kultur og samfunn, Miljø og utvikling og Medisin og helse.

Virksomheter

• Regionaldata
• Individdata
• Elite- og organisasjonsdata
• Forvaltningsdata
• Voteringsdata
• KIRUT-databasen (trygdeytelser)
• Statistikk om høyere utdanning
• Kirkestatistikk
• Helse- og levekårsatlas
• Helsevaner blant skoleungdom
• Egen intervjuaktivitet
• Internasjonale prosjekter

Blant publikasjoner med data formidlet av NSD finner vi hovedoppgaven til Karianne Espedalen ved Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo: «Tro, håp og ekteskap. En studie av menn og kvinners holdninger til ekteskap, og endringer i disse over tid». Datamaterialet i oppgaven er hentet fra «Verdiundersøkelsene» i 1982 og 1990 og NSDs «Undersøkelse om familie og kjønnsroller» i 1994.

Antall giftermål minker mens antall skilsmisser og antall aleneforeldre øker. I oppgaven blir det sett på om disse endringene har hatt noen innvirkning på menns og kvinners holdninger til ekteskapet. Resultatene tyder på at holdningene til ekteskap fremdeles er positive, men at kravene til ekteskapet er større enn før.

Halvannet år etter Norges EU-nei, men med to års fartstid som EØS-land, tyder mye på at omfanget av norske avisers dekning av EU og EØS er falt inn i tradisjonelle mønstre: I de fleste avisene er det generelt lite EU-stoff. Ifølge en undersøkelse gjort i regi av ARENA-programmet i Forskningsrådet, er den regionale og lokale pressen primært opptatt av EU-saker når de berører lokale næringsinteresser.

Aviser med klar opposisjonell holdning til europeisk integrasjon, som Klassekampen, Dagen og til dels Nationen, prioriterer EU-stoff høyere enn andre aviser. I disse avisene fremstilles nyheter og informasjon om EU i relasjon til en pågående mobiliseringskamp mot videre norsk integrasjon i EU. Dagens Næringsliv har høy rapportering innrettet spesielt mot et lesersegment med interesse for handel og finans. Her fremstår EU som et marked for norsk næringsliv hvor de politiske aktørene skaper usikkerhet eller forutsigbarhet for økonomiske transaksjoner.

I Aftenposten og de regionale avisene Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen finner vi den klassiske utenriksnyhet og utenrikskommentar hvor EU blir dekket ut ifra å være viktig utland og av stor generell betydning for norsk politikk. Dekningen i løssalgsavisene VG og Dagbladet var forskjellig. Mens referanser til EU og EØS nesten var utelatt i VG, hadde Dagbladet både utenriksstoff og kommentarstoff om EU og EØS i perioden.

Ifølge en undersøkelse gjort av bladet Environmental Science and Technology vil batteridrevne biler gi nye forurensningsproblemer. Blyutslippet fra batteriproduksjonen vil øke kraftig. Samtidig vil reduksjonen i de totale utslippene av klimagasser bli minimal, ifølge undersøkelsen.

Med én million batteridrevne biler i USA vil blyutslippet øke med ca. 20 prosent, med dagens batteriteknologi. Utslippene vil være 80 ganger høyere pr. kilometer med batteridrevne biler enn med bensindrevne biler

Et verdensomspennende nett av sensorer i havene er planlagt å skulle kartlegge fysiske, kjemiske og biologiske endringsprosesser. Prosjektet The Global Ocean Observing System (GOOS), ble lansert etter Rio-konferansen i 1992. Målsettingen er å produsere daglige varsler og andre former for informasjon til nytte for maritim virksomhet. Skip kan bruke havstrømmer til å redusere drivstofforbruk og reisetid. Målinger av dypvannsstrømmer vil gi data som oljeselskaper kan legge til grunn for å utforme rigger som kan motstå dem. Og statlige myndigheter vil kunne overvåke forurensningsnivå og vannkvalitet, forteller New Scientist.

Forskerne bak GOOS, som kommer fra over 100 land, er så sikre på prosjektets kommersielle betydning for den marine virksomheten at de forventer at myndigheter og næringsliv blir med på å dekke kostnadene utenom sine forskningsbudsjetter.

Middelalderbyen Trondheim bygges opp igjen. Ved institutt for datateknikk ved NTNU brukes virtual reality til å gjenskape Trondheim på 1300-tallet, forteller bladet Gemini. Resultater fra arkeologiske utgravninger og annen kunnskap er digitalisert, og tredimensjonale bilder av bylandskapet er konstruert på bakgrunn av disse dataene. Arbeidet har så langt tatt to år.

Planen er å presentere en gjennomarbeidet virtuell modell av Trondheim under tusenårsjubileet i 1997. Arbeidet med den virtuelle byen vil imidlertid bli videreført i minst fire år fremover.

NORUT-gruppen AS i Tromsø fikk et nytt datterselskap i mars: NORUT Medisin og helse. NORUT-Gruppen AS er morselskap i et konsern med fem forskningsselskaper. Disse er nært knyttet til universitets- og høyskolemiljøene i Tromsø og Narvik, og en betydelig del av virksomheten er knyttet til polarområdene og Barentsregionen.

NORUT Medisin og helse er et selskap for medisinsk oppdragsforskning. Basis for virksomheten er i første omgang å koordinere og utføre klinisk oppdragsforskning ved Regionsykehuset i Tromsø og Universitetet i Tromsø, med legemiddelindustrien som oppdragsgiver.

Forskningsrådet blir fra nyttår representert i det internasjonale forskningsinstituttet International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA). IIASA arbeider primært med global change-forskning i 15 ulike forskningsprosjekter. Det ble opprettet i 1972, med medlemmer fra hele Europa og Nord-Amerika. Tanken med dette samarbeidet var å arbeide med forskning rettet mot felles problemer, på tvers av øst/vest-skillet. Instituttet har 220 medarbeidere fra de ulike medlemslandene. Forskningsrådet blir den norske medlemsorganisasjonen i instituttet, som fra før har medlemmer fra 17 land.