Bladet Forskning

  • NESH, NENT og NEM

    Nasjonal etisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er en uavhengig instans med mandat fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen skal fungere som nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, herunder jus og teologi. Komiteen skal avgi betenkninger og foreslå forskningsetiske retningslinjer innen sitt virksomhetsområde, men har ingen "politioppgaver" i forhold til forskere.

    I tillegg til NESH er det nedsatt en Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) og en tilsvarende for medisin, Nasjonal forskningsetisk komite for medisin (NEM). Komiteene har noe ulike mandater og fullmakter, avhengig av fagområdenes egenart og forskningsetiske utfordringer.

  • Etikkinfo på Internett

    Nyhetsbrevet Etikkinformasjon som gis ut av NESH, NENT, NEM og Etikkprogrammet i fellesskap, er nå lagt ut på Internett. I tillegg til informasjonen fra den trykte utgaven inneholder internettversjonen pekere til andre kilder i Norge og utlandet. http://www.sn.no/home/einfo

  • St. Olav til Elina

    Mange norske humanister og samfunnsforskere er Elina Almasy en takk skyldig. Fra sin plass i det tverrvitenskapelige senteret Maison des sciences de l´homme i Paris har hun som en mor hjulpet dem til rette med alt fra biblioteklånekort til leilighet og arbeidsplass.

    En rekke fremstående norske universitetsforskere tok derfor i 1995 kontakt med Utenriksdepartementet og fremmet et forslag om en ordenspåskjønnelse for Elina, for hennes langvarige innsats for akademisk samarbeid mellom Norge og Frankrike og den innsatsen hun har gjort for norske forskere mens de har hatt sabbatsår i Paris. I sommer fikk hun overrakt sin St. Olavs-medalje i Norges forskningsråd.

  • Fysikk-OL

    Norge må ta sin tørn som arrangør av Fysikk-OL for at fem av våre egne, håpefulle skal få delta i dette internasjonale mesterskapet hvert år.

    Konkurransen består av en praktisk og en teoretisk del, hver på fem timer. Deltakerne må være under 20 år gamle, og de må ikke ha begynt på et universitetsstudium. De fleste deltakerne er i 18–19-årsalderen, men årets yngste deltaker hadde bare 13 somre på baken. Formelle arrangører av årets OL var Norsk Fysisk Selskap og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, men i praksis var det en komité ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, som stod for planlegging og gjennomføring av arrangementet. Leder var Arnt Inge Vistnes (bildet). Norges forskningsråd bidrog med 200 000 kroner.

    Oppgaver med løsninger fra Fysikk-OL ligger på Fysisk institutts Internett-sider: http://www.fys.uio.no/ipho/.

     

  • Bioproduksjon og foredling får nye oppgaver

    Stortinget vedtok like før sommerferien å gjøre om flere sentrale forskningsinstitusjoner innenfor landbruket til forvaltningsorganer med spesielle fullmakter. Basisbevilgningene til disse skal kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Det er Området for bioproduksjon og foredling som skal få det administrative ansvaret for dette.

    Forskningsinstitusjonene det gjelder er Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norsk institutt for skogforskning, Planteforsk og Statens veterinærlaboratorium.

    – Jeg ser dette som en tillitserklæring til såvel Forskningsrådet som Området for bioproduksjon og foredling, sier direktør for området, Viggo Mohr. Når nyordningen trer i kraft fra 1. januar 1997 vil området ha ansvar for basisbevilgning for Akvaforsk, Jordforsk, Senter for bygdeforskning og Fiskeriforskning. Basisbevilgningene til disse institusjonene vil samlet beløpe seg på i overkant av 100 millioner kroner pr. år.

  • Drivhuskrangel

    Forfatterne av den siste rapporten fra FNs klimapanel har blitt beskyldt for å endre viktige formuleringer i rapporten. Formuleringene finnes i et kapittel om hvorvidt menneskelige inngrep har påvirket global oppvarming.

    En setning om at ingen av undersøkelsene har vist klare bevis på at vi kan tilbakeføre de observerte globale temperaturendringene til en økning av drivhusgasser ble strøket, skriver New Scientist. Den ble byttet ut med påstanden om at hvis endringer ikke fullt ut kan forklares ved naturlige klimaendringer, må en andel av endringene skyldes menneskelig påvirkning.

    Under en konferanse i november i fjor ble forskerne enige om den opprinnelige teksten, men den ble endret før publisering i juni.