Bladet Forskning

Det er knyttet liten prestisje til den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge: Hvert år rammes ca. 16 000 mennesker av hjerneslag, hvorav 6 000 dør. Selv om det er stor variasjon i hvor hardt den enkelte rammes, er hjerneslag i dag den vanligste årsaken til varig uførhet. Slaget medfører som oftest store påkjenninger for den enkelte og familien. Samfunnets utgifter til behandling, rehabilitering og særlig til pleie er store.

Det rår i dag betydelig usikkerhet omkring slagbehandling i sykehus, og også i forhold til primærhelsetjenestens tilbud. Og det er denne faglige uenighet eller usikkerhet som var utgangspunktet da Forskningsrådet valgte temaet, Behandling av slagpasienter, for sin konsensuskonferanse 17. og 18. januar. Konsensuskonferansen ble arrangert i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn. Det var enorm interesse for å delta, salen var fylt til randen med over 300 aktive tilhører. Likevel var det bortimot 100 som ikke fikk plass denne gangen.

De tilsammen 18 foredragene belyste problemstillingene fra samfunnsmessige, helsefaglige og politiske perspektiver. Et faglig bredt sammensatt konsensuspanel har nå ansvar for å gi svar og konklusjoner i forhold til de sju sentrale spørsmålene, som var stilt på forhånd. Svarene samles i en rapport, hvor foredragenes tallmateriale og referanser, samt andre opplysninger som blir gitt under konferansen, danner grunnlaget. Rapporten foreligger etter påske, og blir å regne som en sterk faglig, forskningsbasert anbefaling til myndigheter og helsevesen.

Områdestyret for kultur og samfunn har lagt siste strøk på "Handlingsplan for humanistiske forskning 1995-97". Planen er en oppfølging av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon for 1993-94 hvor det blant annet forventes at Forskningsrådet vil foreta en opptrapping av humanistisk forskning de nærmeste åra.

I ett av de vedtatte tiltakene i handlingsplanen heter det at Området for kultur og samfunn skal i samarbeid med Sametinget utarbeide en egen plan for samisk forskning i løpet av første halvdel av 1995.

Programstyret for Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) vil i løpet av året planlegge og gjennomføre en konsensuskonferanse. To temaer har foreløpig vært oppe til diskusjon: "Språklæring blant barn med fremmedspråklig bakgrunn som innvandrer, eller med annen generasjons familiebakgrunn" og "hverdagsrasisme". Områdestyret bevilget 18.1. kr 350 000 til prosjektet, og bad programstyret komme tilbake med et konkret opplegg i løpet av våren.

Områdestyret for kultur og samfunn oppnevnte 18.1. nye faggrupper: 7 for humniora, 7 for samfunnsvitenskap,og i tillegg en felles fagkomite for "andre søknader". Komiteene avløser "de gamle NAVF-komiteene" og er i hovedsak satt sammen på bakgrunn av forslag fra fagmiljøene. Men forslagene er supplert der hvor det har vært nødvendig av faglige, geografiske og kjønnsfordelingshensyn.

Verdens største optiske teleskop skal bygges på fjellet Paranal i Atacama-ørkenen i Chile. Teleskopet, som består av fire deler, får en effektiv speildiameter på 16 m. Teleskopet skal stå ferdig ved årtusenskiftet og bærer det talende navnet Very Large Telescope (VLT).

(New Scientist)

For snart hundre år siden, i 1900, holdt den tyske matematikeren David Hilbert et foredrag ved den internasjonale matematikerkongressen i Paris der han presenterte 23 uløste matematiske problem. Disse problemene har vært en utyfrodring for matematikere gjennom dette århundre, og flere er forblitt uløste. Nå vil den Internasjonale matematikerunion, med støtte fra bl.a. UNESCO utrope år 2000 til Internasjonalt matematikkår. Noe av hensikten er å få dagens matematikere til å formulere nye, matematiske problemer.

(Forskning och Framsteg)

Astronomer har tidligere anslått alderen på Universet til ca. 15 milliarder år. Nye beregninger av den såkalte Hubble-konstanten, som beskriver Universets ekspansjonshastighet, kan imidlertid tyde på at det bare er ca. 8 milliarder år siden The Big Bang. Problemet, og paradokset, er at teorier om stjernenes utvikling hevder at enkelte stjerner i Universet må være minst 13 milliarder år gamle.

(New Scientist)

Plastmolekyler – såkalte piezoelektriske polymer – i store flak på havoverflaten kan bli en ny og ren energikilde. Plastmolekylene genererer elektrisitet når de strekkes eller presses sammen. Et amerikansk firma, Ocean Power Technology, har utviklet teknologien som gjør det mulig å utnytte bølgekraften mer effektivt. En havflate på 7.7 kvadratkilometer skal kunne produsere 100-megawatt, eller nok strøm til en by med 200.000 mennesker.

(New Scientist)

Astronomer har oppdaget et belte av gigantiske steinblokker som kretser om solen utenfor Neptuns bane. Anslagene går ut på at det finnes mer enn 35.000 objekter i dette beltet som er mer enn 100 km i diameter. Astronomene mener mange kometer har sin opprinnelse her.

(New scientist)

Boka "The Bell Curve" av forfatterne Charles Murray og Richard Hernstein har vakt stor oppsikt og debatt i USA. Forfatterne av boka hevder det er genetiske og ikke sosiale årsaker til påviste IQ-forskjeller mellom asiater, hvite, sorte og fargede i USA. Nå viser en global genetisk studie at Murray og Hernstein sannsynligvis har fullstendig feil i sine påstander. I 1000-sidersverket "The History and Geography of Human Genes" viser genetikerne Luca Cavalli.Sforza, Paolo Menozzi og Alberto Piazza at det er liten eller ingen genetisk variasjon mellom raser - når vi ser bort fra kromosomet som bestemmer hudfargen. Den genetiske variasjonen mellom individer er imidlertid stor. Ja, faktisk så enorm er forskjellen fra individ til individ at hele begrepet om rase er meningsløst på det genetiske nivå.

(Time magazine)