-
Konferanser for bedre helsetilbud
Konferansene – med påfølgende rapporter – som arrangeres av Området for medisin og helse i Norges forskningsråd, skal bidra til å fremme god medisinsk praksis og riktige prioriteringer i helsevesenet. Konferansene arrangeres som offentlige høringer hvor sakkyndige legger fram kunnskaper, som oftest forskningsbasert viten.
Utgangspunktet for en konferanse er faglig uenighet eller usikkerhet om verdien av tiltaket, eller at det finnes få retningslinjer for hvordan det best håndteres i praksis. Gjennom en offentlig og tverrfaglig debatt omkring emnet kan en legge grunnlag for beslutninger. Rapportene er ment som anbefalinger til politikere, administratorer og forvaltning.
-
Faglig vurdering og diskusjon
Stipendiatsamlingene i Medisin og helse har fungert siden slutten av 1980-årene. I 1–2 dager samles hvert år stipendiater, veiledere og medlemmer av programstyrer eller faggrupper. Hensikten er å gjøre stipendiater og veiledere bedre kjent med hverandre og forskningen innenfor eget program- eller fagområde.
Tiltaket er viktig som kvalitetssikring. Prosjektene får en faglig tilbakemelding og vurdering. Utviklingen av prosjektet fra siste års samling diskuteres. Stipendiaten skal kunne presentere et nøye gjennomtenkt prosjekt og forklare bakgrunnen.
Samlingene varierer noe. Hovedprinsippet er at stipendiaten gir en kort presentasjon av sitt prosjekt og får en faglig tilbakemelding, enten fra en ekstern opponent eller fra "salen". Deretter avsluttes det hele med en faglig diskusjon.
-
Sitter sjelden på gjerdet…
Vi tar sjansen på å utnevne professor, dr. med. Hroar Piene i Statens helsetilsyn som "stipendiatsamlingenes far". Han har sittet i Rådet for medisink forskning i det tidligere NAVF.
Hroar Piene er som regel proppfull av ideer, uredd for å gå nye og lite byråkratiske veier og er utålmodig. En til tider skremmende gjennomført pådriver, som sjelden sitter passiv på gjerdet. Han er en sentral person i medisinernes konferanseprogram i regi av Forskningsrådet, Sosialdepartementet og Helsedirektoratet, og han leder fortsatt Forskningsrådets komite for medisinsk teknologivurdering. Han har også deltatt aktivt i HEMIL-satsningen (helse-, miljø- og levekårsforskning).
Piene har alltid vært opptatt av å satse på sterke forskningsmiljøer. Forskningsmidlene er begrenset, og Piene gikk tidlig ut mot "rettferdighetsprinsippet" om å gi litt til alle. I stedet ønsket han miljøer med spisskompetanse. Siden 1990 er det etablert fire slike miljøer, der forskningen er konsentrert om ett faglig tema.