Bladet Forskning

(Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

Forskningsrådet har gått til innkjøp av kunstverket «Byråkrater – quo vadis?» (bildet) av Synnøve Anker Aurdal (1908–2000). Billedveven måler 180x200 cm og er lagd i materialene ull og lin. Med dette billedteppet er Forskningsrådet blitt eier av et unikt kunstverk av en betydelig norsk kunstner. Synnøve Anker Aurdal bidro til at norsk billedvev har fått en posisjon som kunst, på linje med andre kunstuttrykk. Anker Aurdal innførte et abstrakt formspråk i teppene sine allerede på 60-tallet, noe som den gangen var helt nyskapende i norsk vevekunst. «Byråkrat-teppene» var noe av det siste hun skapte, på tampen av et langt og uhyre aktivt kunstnerliv. En «søster» til Forskningsrådets teppe – «Byråkrater» – henger i Stortinget.

EU vil lage sin egen rangering av verdens toppuniversiteter. Håpet er at europeiske universiteter skal oppnå bedre plasseringer enn på de eksisterende listene, melder altinget.dk. USA dominerer alle anerkjente lister over verdens beste universiteter. En av de mest anerkjente listene publiseres av den britiske avisen The Times, der amerikanske universiteter fyller over halvparten av topp 20-plassene.

På den kinesiske listen Academic Ranking of World Universities har bare to europeiske universiteter, Oxford og Cambridge, fått plass blant de 20 beste de siste seks årene. Dette mener EU ikke stemmer med virkeligheten. Det handler ikke bare om prestisje, men om å tiltrekke seg de beste hjernene. Studenter og forskere søker seg i økende grad til utlandet, og i kampen om de beste har rangering av universiteter utviklet seg til et eget fagfelt.

Europakommisjonen og flere EU-land har kritisert måten en del av rangeringene skjer på. Frankrike mener for eksempel at eksisterende lister favoriserer engelskspråklige universiteter, mens Kommisjonen blant annet mener at eksisterende rangeringer vektlegger forskning på bekostning av undervisning.

www.altinget.dk

Forskningsdagenes tema for neste år er klart: «Forskningens verktøy». Utstyr, undring, vitenskapelig metode, tidsseriedata og den menneskelige hjerne selv – alt dette er verktøy for forskningen. Et nasjonalt løft her ses på som viktig for å oppgradere norsk forskningsinfrastruktur, for å holde tritt med andre land og gjøre norske institusjoner til attraktive samarbeidspartnere. 

Temaet åpner for å fortelle morsomme og spennende historier om hele forskningens vesen, veien fra idé eller spørsmål, via hypotese og testing til resultat. Festivalen blir dessuten en god anledning for institutter og bedrifter til å åpne dørene for publikum og la dem komme inn og se hva slags utstyr og metoder de bruker.

www.forskningsdagene.no

Kunnskapsdepartementet har oppnevnt nye nasjonale forskningsetiske komiteer. I Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) er professor Dag Bruusgaard fra Universitetet i Oslo ny leder, mens professor Bjørn Hvinden, forskningsdirektør ved NOVA, er oppnevnt som ny leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Professor Dag E. Helland fra Universitetet i Bergen fortsetter som leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hver komité har tolv medlemmer og to varamedlemmer som oppnevnes for fire år om gangen.

www.etikkom.no

(Foto: MENTZ INDERGAARD/NTNU INFO)

I år er det 100 år siden Norges Teknisk Høyskole (NTH) ble opprettet i Trondheim − etter en lang, nasjonal strid om hvor skolen skulle ligge. I forskningsmiljøene i Trondheim ligger mye av grunnlaget for vekst og nyskaping i norsk næringsliv. I dag har de gamle høyskolene funnet sin plass innenfor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I midten av september er det festuke, med jubileumsgalla på selve 100-årsdagen 15. september.

www.ntnu.no

Av dem som startet på en doktorgrad i 1993, fullførte bare 35 prosent i løpet av fem år. For dem som startet i 2003, var andelen 57 prosent innen fem år. − Hovedgrunnen er nok at doktorgraden nå er del av et organisert tilbud i mye større grad enn tidligere. Veiledningen, oppfølgingen og rammene er blitt bedre, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. − Vi har undersøkelser som viser at de som jobber i et større prosjekt, har lettere for å gjennomføre på normert tid enn de som jobber alene, sier Hallén.

www.forskningsradet.no

Andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger innenfor realfag skal opp. Regjeringen har satt av ti millioner kroner som skal brukes til å belønne universiteter og høyskoler som øker kvinneandelen i 2010. − Utviklingen er positiv, men det går for langsomt. På enkelte fagområder er fremdeles kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte kritisk lav, sier forskningsminister Tora Aasland. Det gjelder særlig innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologiske fag.

www.forskningsradet.no

Universitet i Oslo har satt i gang en satsing på tvers av fakulteter: Miljøendringer og bærekraftig energi (MILEN). Målet er å styrke universitetets rolle som en ledende akademisk bidragsyter i arbeidet med å løse viktige energi- og miljøutfordringer. Et viktig delmål er flerfaglig kompetanseheving gjennom workshops, seminarer og konferanser, samt flerfaglig undervisningstilbud på ph.d.- og masternivå innenfor feltet miljøendringer og bærekraftig energi.

www.milen.uio.no

(Foto: UiT)

Amerikaneren Curt Rice, prorektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), er kåret til et av de ti mest innflytelsesrike internasjonale ledertalentene i Norge i 2009. Det er 6. år på rad at organisasjonen Leadership Foundation kårer ti personer med innvandrerbakgrunn som er spesielt innflytelsesrike i norsk arbeids- og samfunnsliv. Rice har vært leder for Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, et Senter for fremragende forskning, ved UiT. Senteret ble i 2006 evaluert som Europas ypperste senter for teoretisk lingvistikk og et av de viktigste sentrene i verden.

www.uit.no

Forskere har studert norsk arbeidsliv i snart ti år. Har det vært «value for money»? For å svare på det ba Forskningsrådet tre nordiske professorer om å vurdere resultatene av forskningsprogrammet Arbeidslivsforskning (2002–11). Programmet ble i fjor innlemmet i det nye, store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Samlet sett mener de tre professorene at Arbeidslivsprogrammet har gitt mye verdifull innsikt.

De fremhever ikke minst økonomer i Bergen (NHH) og Oslo (Frisch-senteret), som har lykkes i å koble norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen på området helt unik.

Det er de selvstendige forskningsinstituttene som har hevdet seg sterkest i kampen om midler til norsk arbeidslivsforskning. Det ser de som en indikator på at denne forskningen har dårlig fotfeste ved norske universiteter. Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, utfordrer universitetene til å engasjere seg sterkere i forskningstemaer som er høyrelevante i samfunnet.

– Gruppen har levert en svært interessant rapport, hvor de også trekker fram tradisjonene dagens arbeidsforskning står i. Denne forskningen har markert norsk samfunnsforskning internasjonalt. Men den har ikke minst satt sine spor direkte i norsk arbeidsliv, sa Hallén på avslutningskonferansen for forskningsprogrammet. Les rapporten på:

www.forskningsradet.no

Europakommisjonen kan komme til å kreve så mye som 50−100 millioner kroner tilbake fra norske forskere. Kommisjonens revisjon godtar nemlig ikke tallene norske institutter har levert inn i forbindelse med forskningspenger som er utbetalt innenfor EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (2002−06). SINTEF, Transportøkonomisk institutt, Nofima og Norsk Regnesentral risikerer betydelige krav. Revisjonen er uenig med instituttene om hvordan forskernes timelønn beregnes i forhold til faktiske utgifter.

www.forskning.no

I juni blir Forskningsrådet vertskap for flere tusen polarforskere fra hele verden. IPY Oslo Science Conference skal oppsummere de første resultatene av Polaråret, og blir den største samlingen av polarforskere noensinne. Bedre klimamodeller har vært et hovedmål for Det internasjonale polaråret 2007−2008 (IPY). Konferansen skal publisere tidlige resultater fra Polaråret, med spesiell vekt på ny kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer i polare strøk og det globale klimasystemet.

www.ipy-osc.no

(Foto: MORTEN BRAKESTAD)

Signe Lovise Thingnes (bildet) tar doktorgraden på hybridpurker. Hun er ansatt hos Norsvin. Doktorgraden avlegges ved Norges veterinærhøgskole. Ordningen kalles nærings-ph.d., og innebærer at Forskningsrådet finansierer inntil 50 prosent av stipendiatsatsen. – Nærings-ph.d.-ordningen har åpnet for at flinke folk i norske bedrifter kan ta doktorgrad mens de er ansatt. Det hever kompetansen, bidrar til forskningsorientering i bedriften og sikrer at kunnskapen blir i Norge, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

www.forskningsradet.no

(Foto: KJELL MEROK/MATFORSK)

Norge, Canada og Chile er blitt enige om et spleiselag på 35 millioner kroner for å kartlegge laksens samlede arvemateriale. Det er genomet til en vanlig norsk oppdrettslaks som nå skal sekvenseres. Den har like stort arvemateriale som mennesket, men det er mer komplisert oppbygd og har flere særegenheter. – Dette gjør det vanskeligere å kartlegge laksens genom enn det menneskelige genomet, forklarer spesialrådgiver Steinar Bergseth i Forskningsrådet, som koordinerer samarbeidet fra norsk side. Torskens genom er allerede ferdig kartlagt – av norske forskere – og nå følger altså laksen etter i dette internasjonale samarbeidsprosjektet.

www.fiskerifond.no

Fiskevaksiner er en del av et stort vaksineforskningssamarbeid mellom Norge og India. India er verdens nest største oppdrettsnasjon etter Kina, og har høy kompetanse på mange aktuelle områder.
Sammen skal norske og indiske forskningsmiljøer utvikle vaksiner som kan bidra til lavere produksjonskostnader, bedre produkter og mindre miljøbelastning av oppdrettsvirksomheten.

www.forskningsradet.no/havbruk

Foresight, eller fremtidstenkning, tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger i Norge. En rapport Forskningsrådet har fått utarbeidet, viser en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009. Det er blitt vanligere å anvende foresight som metode i nettverk, og til å styrke samarbeidet i regioner og næringsklynger – ikke bare i enkeltbedrifter. Rapporten finnes i pdf-format på Forskningsrådets nettsted.

www.forskningsrådet.no

Det har skjedd store endringer i klimaet og i isdekket i Arktis i 2007 og 2008. Det er svært sannsynlig at disse endringene gjør at aktivitetsnivået innenfor fiskeri, olje/gass, skipsfart og turisme vil øke. Derfor trengs det mer kunnskap om effektene av slik aktivitet. Nå har Forskningsrådet utarbeidet et policydokument for polarforskning. Det er første gang Rådet har lagd et dokument som omfatter både forskning i Arktis og i Antarktis.

www.forskningsradet.no

– Fagmiljøa må sleppa dei beste forskarane ut i dagen med ein gong det kjem nye studentar. Det må bli like meritterande å undervisa som å forska, sa UiO-rektor Ole Petter Ottersen i ein debatt om det framtidige Universitetet i Oslo på Blindern 26. januar. Medisinprofessor Borghild Roald viste også stort engasjement for undervisninga. – Undervisning er mellom dei viktigaste oppgåvene UiO har. Den intellektuelle nærkontakten mellom forskarar og studentar bør styrkjast, samtidig som det blir nærare kopling mellom forsking og undervisning, sa ho.

www.uniforum.uio.no

ANDERS HANNEBORG (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)

Støtteordningen for publisering fra samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er revidert, noe som blant annet innebærer at det nå kan gis støtte til Open-Access-publisering og elektronisk distribusjon. – Med de endringene i retningslinjene vi gjennomfører nå, blir publiseringsstøtteordningen et enda bedre virkemiddel for faglig utvikling, internasjonalisering og spredning av forskningsresultater innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, sier Anders Hanneborg, direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

– Ikke minst er de nye retningslinjene bedre tilpasset fagmiljøenes behov for publiseringskanaler, og de reflekterer den teknologiske og bransjemessige utviklingen, sier han.

www.forskningsradet.no/publiseringsstotte

EU gir godt utbytte
Dei fleste som har delteke i EU-støtta forskingsprosjekt, er tilfredse. Ei undersøking av den norske deltakinga i EU-forskingsprosjekt frå 2003 til 2008 viser at 77 prosent meiner prosjekta har vore vellukka eller svært vellukka.

– EU-samarbeidet er svært viktig for norsk forsking. Difor betyr det mykje at den norske deltakinga gir godt utbytte, kommenterer administrerande direktør i Forskingsrådet, Arvid Hallén. Undersøkinga er ein del av NIFU STEP-evalueringa av den norske deltakinga av EUs 6. og delar av det 7. rammeprogrammet for forsking og teknologisk utvikling.

(Foto: UiT)

For første gang i historien har Norges veterinærhøgskole fått en kvinnelig rektor. Yngvild Wasteson (51 år) har de siste fire årene vært prorektor samme sted. Hun har deltatt i de pågående prosessene rundt flyttingen til Universitetet for miljø- og biovitenskap. Denne fusjonen vil være den viktigste saken for Wasteson i hennes rektorperiode.

Selv om Universitetet i Oslo (UiO) har flest avlagte doktorgrader i året, er det Universitetet i Bergen (UiB) som kan skryte av høyest effektivitet. Mens 53 prosent av stipendiatene ved UiB som startet i 1999, gjennomførte graden på normert tid, gjorde kun 36 prosent av stipendiatene ved UiO det samme, ifølge en rapport fra NIFU STEP. I tillegg er det en høyere andel av stipendiatene ved UiB som i det hele tatt fullfører doktorgraden enn ved landets øvrige universiteter.