– Frischs innflytelse på norsk etterkrigsøkonomi kan sammenfattes i tre hovedpunkter. For det første har vi undervisning og opplæring. Forelesningene hans var virkelig en opplevelse. Han var riktig nok ikke alltid like godt forberedt, men han tok oss på en måte med inn i studerkammeret hvor han testet ut hypoteser og teorier. Jeg husker godt hvordan han kunne stråle når han fant en god formulering. Dette gav oss inspirasjon, pågangsmot og lyst til å yte en ekstra innsats.

Tungt artilleri

– På instituttet drev han også en grundig opplæring av sine assistenter. Han brukte iblant et bilde hvor han framstilte seg selv som det tunge artilleriet som skulle rydde veien, mens vi var fotsoldatene som skulle storme fram og forbedre økonomien.

For det andre drev han en rådgivnings- og opplysningstjeneste, forteller Bjerve. Han var en ivrig artikkelskriver og i den første etterkrigstiden en rådgiver for regjeringen. I den første finanstalen som Erik Brofoss holdt etter krigen, finner Bjerve mange passasjer som er preget av både Frischs ånd og formuleringer. Videre var Frisch med i Penge- og finansrådet, Valutakomiteen av 1945 og han gav betydelige bidrag blant annet til opplegget for kredittbudsjettet.

Nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett

Dette bringer Bjerve over på det tredje området hvor Frisch fikk en helt spesiell betydning, nemlig i forbindelse med nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet.

– Han startet arbeidet med det systemet som skulle danne grunnlaget for nasjonalregnskapet allerede i slutten av 1920-åra. Takket være ham, kunne regjeringen legge fram sitt nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett mindre enn ett år etter at krigen var slutt. Her var Frisch en pioner som åpnet vei for et godt system tidligere enn noen annen.

– Hva slags bidrag var det egentlig Frisch gav?

– Modeller, er stikkordet. Hans store mål var å utarbeide modeller som kunne si noe om konsekvensene av endringer i politiske virkemidler, for eksempel import- og eksportreguleringer, sysselsettingstiltak, rentenedsettelse, skattelette osv. Han kunne kanskje drive det vel langt iblant i sin iver etter å kvantifisere politiske preferanser. Men den vekten han la på økonomisk modelltenkning, fikk avgjørende betydning.

Trodde på det han gjorde

– Hva var det som drev Frisch? Det sies at han hadde en enestående arbeidskapasitet?

– Arbeidskapasiteten var enorm! Han kunne i sin ungdom arbeide i dagesvis i strekk. Han fortalte meg en gang at det første han gjorde da han kom til hotellet på en av sine mange turer til Amerika, var å gå rundt kvartalet og finne hvor han kunne kjøpe mat døgnet rundt. Så begynte han å arbeide i flere dager - bare avbrutt av noen turer ut for å kjøpe noe å spise.

Drivkraften var at han trodde på det han gjorde. Han opplevde krisen i 1930-åra som både meningsløs og menneskelig nedverdigende. Dette ønsket han å gjøre noe med. Han trodde at han med sin nyorientering av den økonomiske teorien kunne bidra til økt vekst og en jevnere fordeling av godene, sier Bjerve.

– Men det skjedde noe på 1950-tallet. Frisch inntok en mer kritisk holdning til politikken i Norge. Arbeiderpartiet beveget seg bort fra detaljerte inngrep i økonomien, mens Frisch mente at liberaliseringen gikk for langt. I tillegg mistet myndighetene noe av interessen for modellene hans. Jeg tror dette gjorde ham litt bitter, og partipolitisk beveget han seg til venstre for Arbeiderpartiet, avslutter Bjerve, som lover flere detaljer i sitt foredrag om Frisch og hans innflytelse på norsk politikk på den internasjonale Frisch-konferansen i Oslo mars.