Og for å nå målene vil den amerikanske regjeringen ha større tverrfaglighet, knytte grunnforskningen sterkere til nasjonale målsettinger, stimulere til samarbeid for å øke FoU-investeringene, utdanne de beste vitenskapsfolkene for det neste århundre og styrke amerikanernes vitenskapelige og teknologiske kunnskap

Clinton la i høst fram en rapport som signaliserer en klar kursendring i amerikansk forskningspolitikk. Den militære forskningen skal tones ned til fordel for en sivil forskning som skal styrke samfunnsutviklingen. Målet er ikke snaut: Å plassere USA på den vitenskapelige verdenstoppen.

Rapporten er det første større, overordnede forskningspolitiske dokument fra en amerikansk presidentadministrasjon på hele 50 år. President Trumans vitenskapsrådgiver Vannevar Bush skrev i 1945 "Science: The Endless Frontier", som etter manges mening har vært retningsgivende for amerikansk forskningspolitikk siden den gangen. Etter mottakelsen å dømme er det et etterlengtet dokument som nå ligger på bordet.

Den kalde krigens slutt

Blant de tre hovedmålene president Clinton rettet oppmerksomheten mot etter at han ble president, var at USA skulle bli en ledende forskningsnasjon på feltene "basic science, mathematics andg engineering". Det er dette målet som tas opp i den foreliggende rapporten og administrasjonen knytter an til president Clintons viktigste budskap under valgkampen – "Time of Change".

For forskningens del kan dette ses i sammenheng med at den kalde krigen er slutt. Forskning som springer ut av militære behov, må gradvis trappes ned og erstattes av sivil, teknologisk forskning. Målet er å oppnå en 50–50-balanse innen 1998. USA må ta konsekvensen av høy konkurranseevne i Europa og Asia, noe som har ført til økt stress innen amerikansk næringsliv og arbeidsmarked. Ny informasjonsteknologi åpner for nye muligheter innen forretningsverdenen, helsevesenet, undervisningen, osv. Budsjettunderskudd skal bekjempes. Helse- og miljøaspekter skal gis høyere prioritet. På bakgrunn av dette vil Clinton-administrasjonen revurdere og omforme den amerikanske forskningspolitikken for å styrke dens nasjonale og internasjonale betydning.

Fem kjerneområder

Før jul arrangerte Norges forskningsråd en internasjonal temadag med deltakere fra Norge, Kina, Tyskland og USA. Blant disse var direktør Albert H. Tech, American Associations for the Advancement of Science. Hans foredrag handlet nettopp om den forskningsstrategiske rapporten fra Clinton, "Science and the National Interest". Han pekte på fem kjerneområder i den nye forskningspolitiske rapporten fra presidenten: Helse, velstand, nasjonal sikkerhet, miljøbevissthet og bedret livskvalitet.

– Regjeringen har satt opp fem mål i forbindelse med kjerneområdene. De handler om å legge grunnlag for tverrfaglig forskningsadministrasjon, å etablere forhold mellom grunnforskning og nasjonale mål, stimulere samarbeidsformer som øker investering i FoU, frembringe det beste vitenskapspersonalet i det neste århundre, og generelt styrke den vitenskapelige og teknologiske kompetansen hos det amerikanske folk, fortalte Tech.

For å nå disse målene har presidenten styrket den forskningspolitiske administrasjonen med flere organer, og flere forskningsprogram er allerede satt i gang. I den nye rapporten går man bort fra det konkurranseforholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning som preger Vannevar Bush's gamle dokument. Det legges opp til samarbeid og gjensidig avhengighet mellom grunnforskning, anvendt forskning og teknologi. Det som gavner det ene, vil gavne det andre. Administrasjonen vil derfor satse betydelige midler på program som kan stimulere samarbeid mellom ulike interesseparter.

Invitasjon til samarbeid

"Science in the National Interest" er tydelig preget av at man nå åpent kan diskutere industripolitikk og offentlige myndigheters medvirkning til å skape og gjennomføre samarbeidstiltak mellom det private næringsliv, offentlige myndigheter og forskningsmiljøer. Blant tiltak for å øke industriens bruk av forskning, er ulike avskrivningsordninger og fonds som stiller offentlige midler til rådighet.

Det er også interessant at USA nå ønsker å øke forskningssamarbeidet med andre land. Rapporten understreker at flere igangværende forskningsprogram bare kan fungere optimalt ved et nært internasjonalt samarbeid. Det framheves også at behovet for kostbart og avansert forskningsutstyr gjør det nødvendig å gå sammen i flernasjonale spleiselag.

Rapporten ble presentert på en pressekonferanse tidlig på høsten i fjor. Forskningsmiljøene ser i hovedsak meget positivt på dokumentet. Det oppfattes som en forpliktelse fra Clinton-administrasjonen til å prioritere forskning og undervisning på den politiske agenda.

Ny kongress skaper en viss usikkerhet

Resultatet av valget i begynnelsen av november, hvor republikanerne fikk flertall i Kongressen, har imidlertid skapt spenning i forhold til gjennomføringen av den nye strategien. Ett springende punkt er republikanske signaler om at det muligens vil bli foreslått reduksjoner i offentlige bevilgninger til forskning.

Men foreløpig dreier det seg om forpostfektninger og spekulasjoner. Det mange nå venter på, er fakta, i første omgang Clintons budsjettforslag for 1996, og om man her vil kunne spore noen tendens i retning av å imøtekomme republikanernes tanker.