PÅ TRIBUNEN: Idrettsheltene våre opplever ofte en massiv støtte fra publikum. Forskningsrådet ønsker seg større grad av oppmuntring og støtte også til dem som utmerker seg innenfor akademiske fag og forskning. (Foto: ERIK JOHANSEN/SCANPIX)

– Vi har et nasjonalt ansvar for allmennrettet forskningsformidling, og barn og unge er en målgruppe som vi er spesielt opptatt av, sier Mona Gravningen Rygh, avdelingsdirektør i Avdeling for kommunikasjon i Forskningsrådet.

– Ikke nødvendigvis for at alle skal bli forskere, selv om de selvsagt også gjerne må bli det. Men aller mest for at de skal få sans for forskning.

Barna vokser opp til å bli forskningsbevisste voksne.

Forskning er en grunnleggende del av vår kultur og vårt samfunn og en viktig del av vårt åndsliv. Forskning danner også grunnlaget for vår velferd. Derfor er det viktig at vi alle har et forhold til forskning.

20 års nysgjerrighet

Forskningsrådet har hatt stor suksess med sin satsing på barn gjennom Nysgjerrigper-tiltaket. Dette er et tiltak for elever i barneskolen (se faktaboks under). Nysgjerrigper har egen forskningsmetode, en forskningskonkurranse, et medlemsblad og en nettside. Dette har vært en målbar kjempesuksess. Hele 85 000 barn mottar nå Nysgjerrigper-bladet, som sendes ut fire ganger i året. Nettstedet har 40 000 besøk i løpet av en måned.

Mye av hemmeligheten bak Nysgjerrigper-suksessen er nok at prosjektet har hatt faste og stabile rammevilkår.

Nysgjerrigper fyller 20 år i 2010, så Forskningsrådet har arbeidet lenge for å heve interessen og øke anseelsen for forskning i barneskolen. Gravningen Rygh tror at det å vise barn at forskning er gøy, også er viktig for å øke samfunnets interesse for forskning generelt. – Gjennom tiltaket når vi jo ikke bare barna, men også lærerne og foreldrene. Og barna vokser opp til å bli forskningsbevisste voksne.

Mister mange nysgjerrige

Dessverre forvinner mange nysgjerrigperer når de forlater barnetrinnet. Dem vil Forskningsrådet nå ha med seg videre.

MONA GRAVNINGEN RYGH (Foto: BÅRD GUDIM)

– Mye av hemmeligheten bak Nysgjerrigper-suksessen er nok at prosjektet har hatt dedikerte prosjektmedarbeidere med faste og stabile rammevilkår, år etter år. For at vi skal få med oss nysgjerrigheten videre opp på ungdomstrinnet, vil vi nå satse sterkere på denne gruppen gjennom tiltaket Proscientia (se faktaboks under), som blir samlet under samme tak som Nysgjerrigper, sier avdelingsdirektøren. Proscientia er en videreføring av det som tidligere het Stiftelsen Ungdom og Forskning, som bl.a. organiserte Konkurransen Unge Forskere. Stiftelsen var støttet av Forskningsrådet sammen med Institusjonen Fritt Ord, men var ikke administrativt en del av Rådet.

Når Nysgjerrigpers og Proscientias medarbeidere nå flytter sammen i Forskningsrådet, blir det en samlet satsing på å øke interessen og forståelsen for forskning helt fra det første året barna begynner på grunnskolen, og til og med det første året etter at ungdommene har gått ut av videregående.

Vil få med flere

Konkurransen Unge Forskere har til nå hatt flest deltakere fra videregående, selv om ungdomstrinnet har kommet sterkere inn de siste årene. Fra 2000 til 2009 har antall prosjekter som deltar, økt fra 90 til 200. Nyskapningen Proscientia har som sin viktigste oppgave å rekruttere og ta vare på talentene i konkurransen.

Vi vil også ha flere som står på sidelinjen og heier på dem som deltar i internasjonale konkurranser..

– Ungdomsskolen er det svakeste leddet. Vi har en særlig jobb å gjøre for å øke interessen og deltakelsen der, sier Gravningen Rygh. Proscientia skal besøke flere norske ungdomsskoler og holde kurs for ungdomsskolelærere, bl.a. basert på Forskningsrådets veiledningshefte Scientia (se faktaboks under), i tiden fremover.

Det vil også bli lagt vekt på å få flere konkurransedeltakere fra «vanlige» videregående skoler. I dag er hoveddelen av deltakerne fra International Baccalaureate-skoler i de store byene.

Trenger flere supportere

– Vi skal ikke ha tak i disse ungdommene bare fordi vil ha dem til å konkurrere i internasjonale konkurranser i utlandet. Vi vil også ha flere som verdsetter forskning, og som står på sidelinjen og heier på dem som deltar i internasjonale konkurranser. Akkurat som mange av oss heier på norske idrettsutøvere som konkurrerer internasjonalt, sier Gravningen Rygh.

Hun håper og tror at med felles nettverk, kompetanse og erfaring vil de to tiltakene Nysgjerrigper og Proscientia bli sterkere og bidra til å øke interessen for kunnskap og forskning i Norge, samtidig som den oppvoksende slekt har et tilbud helt fra de begynner på skolen og til de har valgt sin vei å gå.

Nysgjerrigper er Forskningsrådets satsing for elever og lærere i barneskolen (6–13 år). Målet er å stimulere til undring og spørrelyst hos barn og unge, og vise at forskning er gøy.

• Årets Nysgjerrigper er barnas årlige forskningskonkurranse. Grupper av elever eller hele klasser i barneskolen kan delta. Hensikten er å motivere barn til å finne svar på egne spørsmål ved hjelp av vitenskapelig metode. Årlig deltar ca. 2000 elever.
• Nysgjerrigperbladet gir innblikk i forskningens verden gjennom lettleste og fargerike artikler. Bladet kommer ut fire ganger i året med et opplag på 85 000. Kan abonneres på eller lastes ned fra Nysgjerrigpers nettsider.
• Nysgjerrigpermetoden bygger på hypotetisk-deduktiv metode og er beskrevet i et eget veiledningshefte for lærere. Nysgjerrigpermetoden.no er et nettverktøy for vitenskapelig prosjektarbeid i skolen.
• Nysgjerrigpers ressurslærere er et nettverk av lærere som er spesielt kompetente på Nysgjerrigpermetoden og som kan holde kurs for lærere i vitenskapelig prosjektarbeid i barneskolen.
• Utnevnt Æresnysgjerrigper: paleontolog Jørn Hurum

www.nysgjerrigper.no

Proscientia er Forskningsrådets prosjekt for å øke interessen for forskning og vitenskap blant elever i ungdomsskolen, videregående skole og det første året deretter (12–21 år).

• Konkurransen Unge Forskere er Norges eldste forskningskonkurranse for ungdom. I over 40 år har ungdom fra hele landet sendt inn sine prosjekter og knivet om fristende premier. Tre ganger har Norge fått tildelt den europeiske forskningsfinalen, og norske deltakere har stukket av med førstepriser internasjonalt ved flere anledninger. Forskningsrådet har vært involvert i arbeidet med konkurransen i mer enn ti år. Rundt 200 prosjekter deltar nå i konkuransen hvert år, i regi av Proscientia.
• Ungdomskonkurransen Fritt Ord – en skrivekonkurranse om ytringsfrihet – arrangeres sammen med, og er støttet av, Institusjonen Fritt Ord.
• Konkurransene.no – et nettsted med informasjon om forsknings- og fagkonkurranser i skolene – drives av prosjektet.
• Vitenskapskafeen er et jevnlig arrangement hvor sterke navn innenfor forskning holder foredrag og deltar i diskusjoner.
• Forskerkurs for lærere og elever arrangeres jevnlig.

www.proscientia.no