Gro Brækken er avtroppende viseadministrerende direktør i NHO, og har blant annet hatt ansvar for forskningspolitikk. Jan Balstad er nestleder i LO, og, ved siden av å være styremedlem i Norges forskningsråd, er han styrerepresentant i forsknings- og kunnskapsorganisasjoner som blant annet FAFO og IT Fornebu.

Begge mener at de i de siste årene har merket en tydelig økende interesse for forskning i norsk samfunnsliv, men at den store økonomiske satsingen ennå lar vente på seg. Både i LO og i NHO er en i ferd med å få øynene opp for hvilken rolle forskning og utvikling (FoU) har fått for næringspolitikken i land som Finland og Irland, og begge organisasjonene går inn for en betydelig økning av den samlede norske forskningsinnsatsen. Hva ligger til grunn for LOs og NHOs økende interesse for forskning?

Det må være lov å kreve at universitetenes kompetanse og bruk av midler også skal være et tema som andre deler av samfunnet både kan ha nytte av og ønske om å påvirke. (Foto: Eva Brænd)

Balstad: For noen år siden var målet for norsk forskning preget av at vi måtte plukke ut noen satsingsområder der vi virkelig skulle sette inn store krafttak. Midlene til FoU skulle rettes mot de sektorene der vi allerede var best, eller hadde såkalt komparative fordeler. I dag har ideen om "la de tusen blomster blomstre" fått en større plass i forskningsstrategiene. Det er greit for meg, men det viktigste er at det etter hvert har etablert seg et nasjonalt siktemål om at Norge minst må opp på gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder samlet forskningsinnsats. Særlig savner jeg en konkret vilje fra storting og regjering til å få til et budsjettløft for den næringsrettede forskningen.

Brækken: Jeg ønsker også å få norsk forskningsinnsats over OECD-gjennomsnittet. Det vi trenger nå er en nasjonal plan for hvordan Norge skal greie seg økonomisk når olje- og gassinntektene avtar. I en slik sammenheng burde en vurdere å gjøre FoU-kompetanse, med en næringsstruktur preget av kunnskapsintensive bedrifter og med en befolkning som har en tilsvarende kompetanse, til et nasjonalt særtrekk.

Forskning: Hvorfor mener LO og NHO det er viktig å satse på forskning?

Balstad: Vi lever i et spesielt tidsskifte hvor en etter mange stabile år nå vil se store forandringer innen teknologi, økonomi og i samfunnet generelt: Forandringer som vil få store konsekvenser for folks hverdag. I en slik ustabil periode er det viktigere enn noensinne å satse spesielt på forskning. Det er her vi kan finne nøkkelen til fremtidige næringsveier. Særlig de lave oljeprisene, som lenge holdt seg under ti dollar, viser hvor nødvendig det er for Norge å ha andre næringsinntekter å støtte seg på. Jeg tror derfor vi står foran store sosiale utfordringer knyttet til næring, arbeid og arbeidsplasser. Det er den kunnskapskapitalen vi utvikler ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og i FoU-bedrifter, som skal lose oss igjennom dette tidsskillet. Vi ser også at den viktigste realkapitalen i stadig større grad sitter mellom ørene på folk. Det er menneskenes kompetanse som vil være avgjørende for om bedrifter vil komme til å ha suksess eller ikke.

Brækken: Det er ennå et godt stykke igjen før forståelsen av viktigheten av å satse på forskning har festet seg skikkelig innenfor næringslivet. Men det har skjedd endringer, og det er nå naturlig å bringe inn FoU i alle diskusjoner om fremtidens utfordringer og strategier.

Forskning: Hva med forskning som ikke er direkte næringsrettet? Hvordan bør en satse på slik kunnskap?

Balstad: Jeg er selvfølgelig ekstra bekymret for den negative økonomiske utviklingen for den næringsrettede forskningen, og mener at vi her har gjort noen av de største forsømmelsene. Men det er også avgjørende at det fester seg en forståelse i norsk offentlighet av at det er viktig med ulike former for forskning – at vi er avhengig av å ha en god balanse mellom grunnleggende og mer anvendt forskning, og at vi har en rimelig stor bredde på norsk kunnskapsutvikling.

Brækken: Det er mange forskningsfelter utenom den næringsrettede det er viktig å satse på. Dette gjelder områder som tar vare på vår kulturarv, eller forskning som retter seg mot å forstå vår egen samtid enten det gjelder innenfor kulturelle og samfunnsmessige prosesser eller temaer som helse, økologi, klima osv.

Forskning: Hva kan være grunnen til at Norge ligger så mye under OECD-gjennomsnittet for forskningsinnsats?

Brækken: En teori kan være at vi har kommet for lett til det. Vi har store råvareressurser i Norge, ikke minst innen olje og gass, og har hatt relativt god økonomi. Det har ikke vært store økonomiske eller sosiale kriser i landet i etterkrigstiden, og vi har vel heller ikke blitt tvunget til å tenke helt nytt i norsk næringsliv. I årene fremover vil nok globaliseringen av økonomien, den akselerende teknologiske utviklingen og forandringene i råvaresituasjonen endre på dette. Det norske næringslivet bør få en langt mer offensiv holdning til FoU dersom vi skal holde tritt med den økende internasjonale konkurransen.

Balstad: Det er nok et utslag av svært kortsiktig tenkning fra politikernes side. Det politiske systemet er fokusert på å se raske resultater av bevilgningene, men innen forskning får en i beste fall ikke se resultater før om flere år. Det offentlige bevilgningssystemet har rett og slett problemer med å fange opp logikken i forskningssystemet. Systemet baserer seg for en stor del på at vi skal bevilge akkurat nok til at de ulike sektorene skal fungere. Dette gjør det lettere for politikerne å kutte i forskningsbudsjettene når de skal sette sammen et helhetlig statsbudsjett.

Forskning: De tekniske styringsmidlene er avleggs, med andre ord.

(Foto: Eva Brænd)

Balstad: Det er vel riktigere å si at de ikke er helt avpasset de mer kunnskapsintensive næringene. Systemet åpner ikke for å investere annerledes, og å operere med større langsiktighet. Dessuten har en jo å gjøre med en viss konservatisme. Folk er ikke alltid så glad i store forandringer. Det mest makelige er vel at alt fortsetter som før. Det samme ser en jo i deler av næringslivet. Det kan være ubehagelig å måtte ta innover seg en ny virkelighet, både for de ansatte og for den som ansetter.

Forskning: Hva bør være det offentliges rolle i å stimulere til økt FoU i næringslivet?

Balstad: Både det offentlige, næringslivet og ikke minst forskningsinstitusjonene må bidra med både ressurser og vilje til å satse på FoU i årene fremover. Norges evne til innovasjon og kunnskapsintensiv produksjon vil være vårt fremste middel til å møte utfordringene i en stadig mer globalisert økonomi.

Brækken: I et lite land som Norge bør det offentlige ha en sentral rolle. FoU er oftest langsiktige investeringer med ikke alltid åpenbare avkastningsmuligheter. Vi vil nok alltid være små i internasjonal forskningssammenheng. Ta for eksempel ABB-konsernet. De har FoU-budsjetter som er større enn den samlede norske forskningsinnsatsen – over 18 milliarder norske kroner. Det vi likevel har muligheter til i Norge, er å gjøre forskning til ett av flere særtrekk for både næringsstrukturen vår og for norsk samfunnsliv generelt.

Forskning: Hvordan?

Brækken: Vi har et relativt høyt utdanningsnivå, og er språklig og kulturelt homogene, dvs. vi har gode forutsetninger for å takle omstillinger bedre enn de fleste. Dette greier vi ikke uten at vi tør å sette oss ambisjoner, hvor næringslivet og det offentlige må dra lasset sammen. Men vi må gjøre det nå, for konsekvensene av å vente kan bli dramatiske.

Forskning: Men hvordan skal vi gjøre Norge attraktivt for internasjonale og norske FoU-bedrifter? Horfor skal de etablere seg i Norge?

Balstad: Vi må først og fremst satse på å bygge opp norske kunnskapsmiljøer og sørge for at vi er på et internasjonalt høyt faglig nivå. Ved siden av dette teller det jo sikkert at vi har frisk luft, godt miljø og at Norge er et relativt trygt samfunn å bo i. At Norge har en sterk likhetstradisjon, og at det faktisk ikke er så store sosiale forskjeller her, er en del av dette bildet. Like viktig er det at nordmenn er et folk med lite tastaturangst og med generelt god teknisk innsikt. Dette kan vi blant annet se på bruken av mobiltelefon her i landet, der topper vi vel alle internasjonale statistikker.

Forskning: Dere har overraskende like meninger om temaet. Hva er det som skiller NHO og LO i synet på FoU?

Brækken: Jeg tror det er svært få motsetninger mellom LO og NHO angående synet på viktigheten av å satse på forskning og hvilken sentral plass FoU-arbeid bør ha i verdiskapingen i årene fremover. I Finland har en sett dette, og tatt konsekvensene av det. De bruker rundt tre prosent av bruttonasjonalproduktet på FoU, og Norge bør helt klart komme etter her.

Balstad: Jeg har inntrykk av at LO og NHO stadig kommer nærmere hverandre i synet på utdanning, kunnskap og ikke minst forskning. Særlig holdningene til de felles løftene rundt den store Etter- og videreutdanningsreformen viser jo at vi er i ferd med å få et mer sammenfallende virkelighetsbilde av hva som er de sentrale utfordringene innen norsk samfunnsliv.

Forskning: Det siste året har det vært en debatt rundt universitetets rolle i det øvrige samfunnslivet. Hvilke utfordringer vil dere gi universitetene?

Balstad: Det kan virke som om universitetene har hatt en tendens til å trekke seg litt vekk fra det generelle samfunnslivet. Fokuseringen på fri forskning kan i enkelte sammenhenger lett misforstås dit hen at det betyr ønske om frihet til å definere seg vekk fra sentrale problemstillinger innen norsk samfunnsliv. At universitetene trenger mer midler til forskning, er helt klart, men de må også være med og samhandle med andre institusjoner om å løse felles utfordringer.

Det vi likevel har muligheter til i Norge, er å gjøre forskning til ett av flere særtrekk for både næringsstrukturen vår og for norsk samfunnsliv generelt. (Foto: Eva Brænd)

Brækken: Det er helt klart at ressurssituasjonen ved universitetene må bedres. Likevel føler vi nok at klisjeen om elfenbenstårnet fortsatt gjør seg litt gjeldende innenfor universitetssektoren. Det må være lov å kreve at universitetenes kompetanse og bruk av midler også skal være et tema som andre deler av samfunnet både kan ha nytte av og ønske om å påvirke.

Forskning: Mange mener at det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere nye forskere på grunn av det lave lønnsnivået ved lærestedene.

Balstad: Lønnsnivået er viktig i rekrutteringsøyemed. Det må bli bedre.

Forskning: Særlig fra Universitetet i Oslo har det vært mye misnøye. Grunnforskningen er i ferd med å tape terreng, hevdes det, og en føler seg presset mot stadig mer "nyttig" forskning.

Balstad: Det kan virke som om det er blitt lagd en kunstig motsetning mellom partene i debatten. Så vidt jeg ser, er det ikke slik at om universitetene driver med anvendt forskning, så utelukker det grunnforskning. Vi trenger helt klart begge deler, og særlig universitetene har en viktig rolle som vedlikeholder og utvikler av bred, grunnleggende kunnskap. Jeg er litt urolig for en del av holdningene som blir formidlet fra miljøer som Blindern. Vi trenger universitetenes kunnskaper i årene fremover for å takle de store endringene i arbeids- og næringslivet.

Forskning: Men enkelte universitets- og høyskolemiljøer føler seg parkert på sidelinjen med hensyn til for eksempel IT Fornebu. De mener at planene går utenom de etablerte miljøene i Norge og vil tappe dem for både økonomiske og menneskelige ressurser.

Balstad: IT Fornebu har aldri vært tenkt som mer enn et supplement til de andre kunnskapsmiljøene, og den kraftige konkurransen på lønn i IT-bransjen må lærestedene forholde seg til uansett. Dessuten er det mange som tror at prosjektet kun dreier seg om Fornebu. Vi snakker om et landsdekkende prosjekt, der en gjennom blant annet virtuelle klasserom og forskjellig IKT-teknologi, skal gi ulike tilbud til hele landet. Å bidra gjennom forskning, utdanning og produktutvikling til å gjøre miljøet innen IT større og mer attraktivt må jo bare være positivt.

Brækken: Uten å ta stilling til lokaliseringen, synes jeg planene rundt IT Fornebu er svært interessante. At en del folk ved høyskoler og universiteter reagerer på at det skjer en konsentrasjon av en viss IT-kompetanse i Oslo-regionen får så være. Hvert universitetet og hver høyskole eller region må gjerne satse ekstra på noen forskningsfelter, og gjerne bestemme seg for å være i verdensklasse på ett område, men en kan ikke være i front på alle felter.

Balstad: Det har vært mye bråk rundt eiendommene. Hele IT-prosjektet er svært risikofylt, og det vil ta lang tid før det eventuelt gir avkastninger, så noe sikkerhet gjennom eiendommer må en ha. Vi bør heller fokusere på hva som ligger til grunn for IT Fornebu – et stort spleiselag mellom private investorer, organisasjoner og det offentlige for blant annet å legge grunnlaget for mange levedyktige knoppskytinger innen kunnskapsnæringen.