Steinar Stjernø (Foto: Gisle Aschim)

Som kjent har det vært et press mot velferdsstaten i Vest-Europa siden 1970-tallet, utløst av oljekrisen i 1973 og konjunkturnedgangen mot slutten av 1970-tallet. I alle land medførte 1980-tallet nedskjæringer i ytelsene på ulike vis. Mange land innførte imidlertid nye ytelser, oftest innen familiepolitikken, og endringene resulterte sjelden i noen særlig nedgang i den andel av bruttonasjonalproduktet som går til sosiale ytelser. Endringene under Margaret Thatcher i Storbritannia var de mest omfattende.

Det er en av Velferdsprogrammets oppgaver å følge og analysere utviklingen av velferdsstaten og det samfunnet den er vokst ut av. Velferdsprogrammet har gjort opp status etter første store runde med tildelinger: Vi har fordelt og reservert vel 85 millioner kroner – nesten halvparten av de samlede midlene – til nesten 60 prosjekter, hvorav 26 prosjekter berører barn, unge eller unge voksne. Over 100 forskere deltar på programmets prosjekter, spredd på 15 ulike disipliner, 19 institusjoner og langt flere institutter og fagmiljøer. Kvalitetssikringen i søknadsbehandlingen har vært sterkere enn i tidligere programmer på området, siden vi har brukt faglige konsulenter og høyt kvalifiserte forskningsledere som har gitt en samlet innstilling til programstyret.

Blant Velferdsprogrammets mål er å styrke den komparative forskningen, inkludere humanister og få til større interesse for filosofiske og etiske problemstillinger. Vi vil også styrke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder ulike styringsformer og de endringer media og teknologi får på vårt område. Men inntrykkene etter første søknadsrunde er disse:

• Velferdsforskningen er spredd på en lang rekke store og små forskningsmiljøer.
  
• Sosiologene dominerer, statsvitere, økonomer, humanister og jurister er ikke så ofte interessert i velferdsforskning.
  
• Forskernes interesse for barn og unge er stor.
  
• Forskernes interesse for observasjon og for lokalt forankrede prosjekter er stor.
  
• Få er opptatt av aktuelle og politisk kontroversielle problemstillinger knyttet til forholdet mellom offentlig og privat, effektivitet, bruk av marked og insentiver. Er det også her en ideologisk blokkering mot ubehagelige endringer og problemstillinger?
  
• Svært få forskere er opptatt av hvilke følger endringer i media og teknologi får på det velferdspolitiske området.
  
• Interessen for internasjonalt eller komparativt orienterte studier er ikke omfattende.
  
• Det er relativt få som er interessert i å bruke kvantitative metoder, store nasjonale og internasjonale databaser.
  
• Det er liten interesse for teoriutvikling, filosofiske, etiske og normative problemstillinger på feltet.

Oppgaven er nå å konsentrere oppmerksomheten sterkere om de åpenbare hullene som finnes. Det er blant annet invitert til komparativt orienterte prosjekter, gjennom flere invitasjoner til søknader som gjelder trygd og funksjonshemming, og gjennom nye tiltak for å styrke interessen på dette området. Det er ansatt en forskningsleder med humanistisk bakgrunn. Det blir utarbeidet programdokumenter i samarbeid med brukere og forskere på flere av programmets områder (funksjonshemming, barn, homofile m.m.).

Velferdsprogrammet er – som mange vet – også et organisatorisk eksperiment. Det er det største programmet under Kultur og samfunn, og prøver å arbeide mer systematisk ut fra et skille mellom styret og fagadministrasjonen. Det innebærer at styremedlemmene ikke deltar i saksbehandlingen, men får seg forelagt ferdige innstillinger fra forskningslederne og administrasjonen, og at vi skal konsentrere oss mer om de overordnede strategiske spørsmålene enn om enkeltsaker. Det har betydd mer ansvar og innflytelse for fagkonsulenter og forskningsledere, selv om programstyret selvfølgelig fatter vedtak om prosjekttildelinger. Vi er imidlertid opptatt av at den andelen av programmets midler som brukes til forskningsledelse og administrasjon ikke må øke særlig ut over det som ble brukt til sammen til de to programmene som Velferdsprogrammet er en forlengelse av. Erfaringene med vår arbeidsform vil bli kontinuerlig drøftet og evaluert.

– Steinar Stjernø

Internett: www.program.forskningsradet.no/vfo/

Forfatteren er høgskoledosent og blant annet tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, hvor han har permisjon mens han er gjesteforsker ved School of Social Welfare, University of California, Berkeley, USA. Stjernø er leder i Velferdsprogrammets programstyre.