Det er gjort mange forsøk på å beskrive hva forskningsbasert undervisning er, for eksempel av Berit Hyllseth (2001), Dag Yngve Jacobsen (2006) og Jens-Christian Smedby (2005). Den taksonomien jeg presenterer her, skiller seg fra de øvrige ved at den legger vekt på forskningens dyder, og at den bygger opp kravet til forskning i takt med studentenes ferdigheter. For hvert av fire nivåer sier jeg noe om hva det innebærer, hva slags curriculum som bør benyttes og hvilke krav som settes til den som underviser. Hvert nivå forutsetter at curriculum på det foregående nivået er med.

Nivå 1. Formidling av forskningens dyder tenker jeg meg formulert ved fem begreper: hypoteseformulering, kritikk, kildebruk, evidensbasert kunnskap og vitenskapelig formidling. Hypoteser er påstander som er sanne nok til at fagfeller tror de kan være det, men ikke åpenbart sanne. Hypoteser brukes ikke innenfor alle fag, men de sikrer at negative resultater også er interessante, så de burde være med. Curriculum er ikke skrevet ennå – men det er ikke vitenskapsteori. Læreren bør ha mastergrad og ha skrevet en hovedoppgave.

Nivå 2. Formidling av forskningens nyheter. Innenfor nesten alle fag vil det komme nyheter og ny kunnskap. Innenfor noen fag, barnevern, ingeniørfag, vil kunnskapene være til direkte nytte, innenfor andre fag som matematikk vil ny kunnskap være mer av typen engasjement: «Se, det skjer noe». Curriculum er fagtidsskrifter og litteraturseminarer. Læreren bør ha mastergrad og ha skrevet hovedoppgave. Hun må ikke nødvendigvis forske selv, men hun bør ha lett adgang til seminarer der forskning legges fram.

Nivå 3. Veiledning av pedagogiske forskningsoppgaver. Oppgaven bør være hypotesedrevet, men valget og størrelsen på oppgaven bør ta utgangspunkt i at studentene skal lære, mer enn at oppgaven er viktig å få løst. Likevel, helst begge deler. Problembasert læring, PBL, ligger nær dette nivået. Curriculum består av metodelære, kreativitetslære, statistiske metoder, kildelære og vitenskapelig dokumentasjon. Hefter om «Hvordan skrive hovedoppgave?» er nyttige, alle lærere har vel laget en, min heter «Klar-til-start: pedagogisk feilsøkingsmanual» (2003).

Nivå 4. Veiledning av reelle forskningsoppgaver. Her er hypotesene basert på problemer samfunnet, bedriftene eller en erfaren forsker er interessert i å løse. Forskningen er en vesentlig del av læringen. Studentene skal få spisskompetanse, selvtillit nok til å lese negative fagfellevurderinger uten å miste motet, og kompetanse til å lede forskningsprosjekter. Curriculum er artikler og bøker på Nivå 2 på publiseringsstigen Frida samt trening i å lage én estetisk figur (Per Magne Ueland til Bladet Forskning nr. 5/05) eller én siterbar setning i hvert arbeid. Læreren bør ha doktorgrad, ha oversikt over forskningsfronten og vite hva som er publiserbart, og hvor.

Knut Lehre Seip er professor dr.philos. og FoU-leder ved Høgskolen i Oslo.