Norsk økonomi er inne i en fase hvor alt synes å gå svært bra. Det er en viktig anledning til å tenke lenger framover. Hvordan skal vi møte de langsiktige utfordringer landet står overfor? Forskning og utvikling er langsiktige virkemidler. Det vi sår i de nærmeste år vil avgjøre hva vi kan høste etter årtusenskiftet. Det er positivt at staten nå setter til side penger i et oljefond , men vi tror det er viktigere at landet nå gjør nødvendige investeringer for omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi. Dette hovedbudskapet i vår strategiske plan faller godt sammen med det Næringsdepartementets Innovasjonsutvalg går inn for.

Norge bør de nærmeste fire år trappe opp sin samlede forskningsinnsats slik at vi minst kommer på høyde med gjennomsnittet for OECD-landene. Dette betyr en samlet økning i den årlige forskningsinvestering på fem milliarder kroner. Vi ser behov for en bred mobilisering både fra det offentlige og næringslivet for å lykkes med dette. Vi vil be om aktiv medvirkning fra næringslivets organisasjoner og vil arbeide for at flere norske bedrifter har forskning og utvikling som en viktig del av sine strategiske planer for videre utvikling.

Å øke FoU-innsatsen opp til OECD gjennomsnittet er ikke et mål i seg selv. Forskningsrådet mener økningen vil føre til en positiv samfunnsutvikling og styrke grunnlaget for økonomisk vekst. I sammenheng med statsbudsjettet blir FoU dessverre ofte betraktet mer som en utgiftspost enn en langsiktig investering, som om behovet for innsats er mindre når det går godt i økonomien. Forskningsrådets syn er det motsatte: Forskning kan ikke brukes som konjunktur-politisk virkemiddel, og det er nettopp når økonomien går bra, at grunnlaget for å investere i framtiden er best.

Norge har en stor offentlig sektor. Vi ser det som vesentlig at det satses på forskning og utvikling for å øke kvalitet og effektivitet i offentlige tjenester hvis det skal være mulig å innfri de forventninger som stilles til disse i årene framover.

Det som bør prege hele vår tenkning er hvordan vi skal lykkes i å bli et lærende samfunn hvor det som er kalt innovasjonssystemet fungerer optimalt. Internasjonale undersøkelser viser at de land som mestrer å ta i bruk kunnskap og får til et dynamisk samspill mellom forskningsmiljøer og brukere kommer lengst. I vår strategi foreslår vi sju hovedsatsinger som markerer hvilke forskningsområder vi mener bør få en spesiell oppfølging.

Parallelt med strategiarbeidet har Forskningsrådet lagt fram forslag til store satsinger for statsbudsjettet for 1997. Her konkretiserer vi hvordan en økt satsing fra det offentlige kan utformes for de nærmeste årene. Vi har prioritert en opptrapping av forskningsinnsatsen på fire temarettede områder: Marin forskning, polarforskning, flere bedrifter med forskningsbasert utvikling og økt verdiskaping i offentlig tjenesteproduksjon. Dessuten foreslår vi en satsing på avansert vitenskapelig utstyr for å gi våre forskningsmiljøer arbeidsmuligheter på linje med kollegaer i andre land.

Forskningsrådet er opptatt av å få mer ut av hver forskningskrone. Et nøkkelord her er kvalitet. Et annet er samarbeid. Vi har mange forskningsmiljøer i Norge. Det ligger en utfordring i å få til et samspill mellom dem som sikrer kvalitet i forskningen.

La meg avslutte med å si at det vår strategi dreier seg om er å få til en utvikling som fører oss nærmere den visjonen vi har, nemlig at Norge skal framstå som et samfunnder kunnskap, vitenskap og forskning er sentrale verdier.

Christian Hambro er adm.dir. i Forskningsrådet.