ETIKK I STAMCELLEFORSKNINGEN: Professor Jan Helge Solbakk har bidratt til et utkast om etiske retningslinjer for stamcelleforskningen. Utkastet ble lagt fram på verdenskongressen til International Society for Stem Cell Research i Toronto i sommer. (Foto: INGRID SPILDE)

I november 2005 ble en av forskningshistoriens store skandaler brettet ut over forsidene på verdens aviser: En koreansk stamcelleforsker hadde jukset med eksperimentene for å få de revolusjonerende resultatene han ønsket. Og ikke nok med det. Han hadde også tusket til seg befruktede menneskeegg på høyst tvilsomt vis.

Bare uker etterpå satte International Society for Stem Cell Research (ISSCR) ned en hurtigarbeidende gruppe av internasjonale eksperter innen etikk, jus og stamcelleforskning. I begynnelsen av juli 2006 la representantene fram et utkast til etiske retningslinjer for embryonal stamcelleforskning på ISSCRs verdenskongress i Toronto, Canada.

– Hwang-Schatten-skandalen var nok en utløsende faktor, men det har lenge vært planer om å lage slike internasjonale retningslinjer, sier professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, som er eneste norske representant i arbeidsgruppen.

Internasjonal forskningsetikk bygger ofte på vestlig kulturell, politisk og religiøs tradisjon.

– Hwang-Schatten-skandalen var nok en utløsende faktor, men det har lenge vært planer om å lage slike internasjonale retningslinjer, sier professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, som er eneste norske representant i arbeidsgruppen.

Bredt utvalg og mange utfordringer

ISSCR International Embryonic Stem Cells Guidelines Task Force ble satt sammen av et bredt utvalg av representanter fra Europa, Asia og Nord-Amerika, hvor mesteparten av stamcelleforskningen foregår. Medlemmene hadde også ulik kulturell og faglig bakgrunn.

– Til å begynne med hadde partene ulikt syn i mange spørsmål, sier Solbakk, som til vanlig jobber ved universitetene i Oslo og Bergen.

– Skiller embryonal stamcelleforskning seg så mye fra annen forskning at vi trenger spesialkomiteer for å overvåke den, eller vil slike instanser bare formidle gale holdninger til folket? Hvor går grensen mellom formidling og overselging?

Den største kontroversen i arbeidsgruppen handlet imidlertid om hvordan donorenes rettigheter skal beskyttes. Bør mennesker som donerer egg til forskning, få økonomisk kompensasjon eller noen form for bestemmelsesrett over produktene av forskningen?

– Dette spørsmålet er svært kontroversielt både i USA og Norge, hvor det konsekvent ikke gis betaling til donorer. Men her er det klare kulturelle forskjeller. I asiatiske land oppfattes ikke slik kompensasjon som et problem, sier Solbakk.

Store utfordringer, stor enighet

Arbeidsgruppen kom ikke til noen enighet på akkurat dette området, men Solbakk er likevel svært fornøyd med arbeidet, som stort sett endte i forlik som alle kunne stå for.

– Jeg må si jeg er meget positivt overrasket over at dette gikk an, særlig tatt i betraktning at vi for det meste bare kunne kommunisere via telefon og e-post. Kan du tenke deg 26 deltakere diskutere samtidig på en felles telefonlinje? ler Solbakk.

Etter åpningsarrangementet har gruppen bare vært sammen ved én anledning, og selv ikke dette møtet var med i den opprinnelige planen. Midler fra Norges forskningsråd gjorde det imidlertid mulig å samle alle representantene til et par intense arbeidsdager i Boston.

Hvor går grensen
mellom formidling
og overselging?

– Prosessen har vært svært god, og utkastet viser at vi har oppnådd en høy grad av konsensus, sier Solbakk, som i utgangspunktet hadde ventet mer uenighet.

– Internasjonal forskningsetikk bygger ofte på vestlig kulturell, politisk og religiøs tradisjon. Men forskningsfronten i stamcelleforskningen ligger minst like mye i Asia, som har helt andre tradisjoner.

En av grunnene til at partene likevel klarte å enes, kan være at representantene ofte forholder seg til internasjonale forskningsmiljøer i hverdagen. I tillegg får deltagerne i stor grad diskutere ut ifra sitt eget syn, uten å måtte representere politikken i hjemlandet sitt.

Hvorvidt enigheten fortsetter i fremtiden, er imidlertid en annen historie. Arbeidet til ISSCR International Embryonic Stem Cells Guidelines Task Force er nemlig langt fra over.

– Disse retningslinjene er ikke skrevet i stein. Stamcelleforskningen er i rask utvikling, og det er fremmet forslag om at en permanent komité skal jobbe med jevnlige oppdateringer, sier Solbakk.

Første øktstarter nå i høst – da er fristen for innspill til utkastet som ble lagt fram i sommer.