Bladet Forskning

Skatteinsentiv for forskning er bra, men ikke nok

Skrevet av: erik skaug

Erik Skaug, direktør, Industri og energi (Foto: Eva Brænd)

Regjeringen har etablert en skattefradragsordning som skal stimulere små og mellomstore bedrifter til mer forskning. Ordningen gjelder for skatteåret 2002, og gir bedrifter fradrag på 20 prosent av forsknings- og utviklingsutgiftene i skatten etter nærmere retningslinjer. Ordningen vil bli markedsført sammen med øvrige innovasjonsvirkemidler i Forskningsrådet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Eksportrådet så snart alle formaliteter i forhold til EØS-regelverket er avklart, sannsynligvis i første del av juni. For interesserte finnes lovteksten tilgjengelig på Internett: www.skattefunn.no

Ordningen avløser på sett og vis den meget vellykkede og populære FUNN-ordningen (se Forskning nr. 4/01), som bare fikk leve i et halvt år. Derfor har vi valgt navnet Skattefunn. Regjeringen har i første omgang valgt å la ordningen være rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB). Blant annet settes det en grense på 100 ansatte for deltakende bedrifter.

På samme vis som FUNN-ordningen, vil Skattefunn bli en helelektronisk, papirløs ordning. SNDs distriktskontorer trekkes inn i ordningen som førstelinjesaksbehandlere og markedsførere. Målet er maksimum 14 dagers saksbehandling. En prosjektorganisasjon godkjenner prosjektet. Godkjennelsen baseres på enkle kriterier. Hele opplegget søkes å gjøres så likt FUNN-ordningen som mulig.

Forskningsrådet er meget tilfreds med Regjeringens beslutning om etablering av en skattefradragsordning. Den vil helt sikkert bidra til en betydelig økning i (FoU)-aktivitetene i næringslivet, både gjennom å synliggjøre eksisterende aktivitet og stimulere til ny. Imidlertid vil en skatteordning ikke i utgangspunktet være velegnet for å organisere store, kompliserte prosjekter og internasjonalt samarbeid. Stimulans til etablering av nye bedrifter og entreprenørskap krever kapital i tidlige faser, så Skattefunn vil neppe være et egnet virkemiddel her heller. Det er derfor nødvendig med direkte virkemidler i tillegg. For 2002 ble et forventet provenytap som følge av Skattefunn finansiert ved en betydelig reduksjon av bevilgningene til brukerstyrt forskning i Forskningsrådet. Situasjonen i år er så ille at vi bare er i stand til å gjennomføre inngåtte forpliktelser, og ikke starte ny aktivitet. Dette betyr for eksempel at 2002 blir et år uten nye doktorkandidater finansiert over næringslivsprosjekter. Anslagsvis 50–70 kandidater kommer ikke i gang.

Vilkårene som tilbys for forskning i Norge, er dårligere enn i svært mange land vi sammenlikner oss med. Bedriftene opptrer etter hvert på en global arena. Da blir rammebetingelsene for forskning ett av mange virkemidler som bestemmer hvor forskning skal gjennomføres og kompetanse bygges opp. Kompetanse vil være en betydelig lokaliseringsfaktor for virksomheter i fremtiden. Derfor er det nødvendig å se på våre samlede virkemidler i et globalt perspektiv. Et grep som kan tas umiddelbart, er å utvide Skattefunn til å omfatte alle bedrifter, og eventuelt øke rammene for prosjektstørrelse. Skal Regjeringen nå målet om et FoU-nivå på OECD-gjennomsnitt innen 2005, er det nødvendig med ytterligere grep. Igjen vil vi minne om Hervik-utvalget, som foreslår både omfattende skatteinsentiver og betydelig økte ressurser til brukerstyrt forskning. Det er nødvendig med en balanse mellom indirekte og direkte virkemidler.

Eller er et så lite ambisiøst mål som OECD-gjennomsnittet allerede glemt?

Skriv ut siden