VEKST: Vi tror at bioteknologien i Norge står foran en vekstfase, sier professor Kjetil Taskén. (Foto: BJARNE RØSJØ)

Senteret satser på funksjonsgenomikk og har utpekt cellulær signaloverføring, som dreier seg om kommunikasjon mellom og inne i cellene, som hovedområde. – Dette er en nisje med sterke tradisjoner i Norge. Cellulær signaloverføring er også et veldig viktig område innenfor humanmedisinen, forteller Taskén.

Bioteknologisenteret har eksistert siden 1989, og ble evaluert i 2000–01. – Evalueringen viste at senteret holdt høy vitenskapelig kvalitet, men pekte også på områder med muligheter for forbedringer. Universitetet i Oslo (UiO) hadde blant annet ikke en overordnet strategi for forskningsgruppene, og hverken rekrutteringen eller gjennomstrømningen var optimal, forteller Taskén.

Foran en vekstfase

Det førte blant annet til at modellen for utvelgelse av gruppeledere ble endret, slik at senteret nå satser på unge ledere som rekrutteres ved internasjonale utlysninger. – Gruppelederne får en femårskontrakt som kan fornyes én gang, og en økonomisk startpakke som gjør oss attraktive for dyktige forskere. Deretter reduseres bevilgningene gradvis i takt med at gruppene skal skaffe seg ekstern tilleggsfinansiering, forteller Taskén.

Bioteknologisenteret har nå ca. 60 medarbeidere, men skal øke bemanningen til ca. 100 innen 5–6 år. Organisasjonsmodellen, som er inspirert av European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Heidelberg, innebærer slett ikke at det er noe galt med «gamle» bioteknologer. – Poenget med å satse på unge mennesker er blant annet at UiO ser et stort behov for nyrekruttering i årene som kommer. Vi tror nemlig at bioteknologien i Norge står foran en vekstfase, samtidig som mange professorer snart nærmer seg pensjonsalderen, forklarer Taskén.

Norge kan konkurrere

Taskén forteller at det er hard internasjonal konkurranse om de beste bioteknologene, men at Norge likevel kan konkurrere på tross av geografien og levekostnadene.

– Utenlandske søkere betrakter det ofte som positivt at skandinaviske akademiske miljøer harmye demokrati og en åpen lederstil. Det er også et pluss at vi har gjennomsiktige og rettferdige ansettelsesprosesser, ryddige utlysninger, og internasjonale bedømmelser. Dessuten synes mange det er attraktivt å bli tilknyttet et senter under oppbygging.

– Det er egentlig nå vi kan begynne å utnytte all den nye kunnskapen vi fikk i 2001, da kartleggingen av det humane genomet ble fullført. Årene fram til i dag har stort sett gått med til å rydde opp i gensekvensene, men nå kan vi bruke funksjonsgenomikk og for alvor begynne med å finne ut hva alle genene gjør og hvordan de virker.

– Dette er en formidabel oppgave, og jeg er overbevist om at de unge forskerne vi kommer til å rekruttere her vil ha fullt opp å gjøre til de går av med pensjon, spår Taskén.