Ole Henrik Magga (50) ledet Sametinget gjennom åtte krevende år, fra starten i 1989. Nå har professoren forlatt politikken til fordel for forskningen. Han skal blant annet lede oppbyggingen av et nettverk for samisk forskning og urfolksforskning, med støtte fra Forskningsrådet (omtales i neste nr. av Forskning).

Men Magga har ikke helt forlatt samepolitikken. Etter Sametingsvalget der hans organisasjon, Norgga S?miid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund (NSR), igjen ble den største grupperingen, har språkprofessoren med reindriftsbakgrunn riktignok frasagt seg presidentvervet. Men han holder fram som leder av NSRs sametingsgruppe, selv om han etter mange aktive år i politikken trapper ned på denne delen av sin virksomhet.

Mange godord

Magga har fått mange godord med på veien for måten han har utført presidentvervet på. 9. oktober i år, åtte år på dagen etter at han tok imot kong Olav, stod det på lederplass i Nordlys: "Både samene og hele Norge er ham en stor takk skyldig. For Magga har gjort en betydelig innsats ikke bare for samenes sak, men for alle urbefolkninger."

Magga er glad for dette utsagnet. Folk som har fulgt hans arbeid, også blant motstanderne, gir ham honnør. Historikeren Steinar Pedersen, som har ledet Arbeiderpartiets sametingsgruppe, sier dette om Magga som politiker og kommende leder av nettverksarbeidet for forskere:

– For Sametinget har han gjort en glimrende innsats, både som president og medarbeider. Mye av æren for at Sametinget er kommet på dagens nivå, tilfaller Magga. Han er en flink brobygger mellom ulike standpunkter, og har en sjelden evne til å få folk til å nærme seg hverandre. Han kjenner spillereglene i politikken godt. Som koordinator for arbeidet med forskernettverket vil han også være den rette. Han har kjennskap til ulike vitenskapelige disipliner, og gjennom sine internasjonale erfaringer vil han kunne tilføre nettverket mye. Selv om vi har vært uenige i sak, har det ikke vært vanskelig å si ifra til og samarbeide med Magga.

Fra realfag til filologi

Magga har befalsutdanning, realfagsstudier og en magistergrad i samisk språkvitenskap bak seg. Studietiden ved Universitetet i Oslo ble ikke bare brukt til fordypning i bøker, han engasjerte seg i en våknende samepolitisk bevegelse og deltok i sosialt samvær blant studenter og lærere. Etter cand.mag.-eksamen i realfag gikk han over til språkfag. Det skulle føre ham fram til doktorgraden i samisk språk, på studiet av infinitivsyntaks, modalverbenes syntaktiske og semantiske egenskaper.

I 1995 ble han professor i samisk språk ved Samisk Høgskole. Han har vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1993.

Sametingets betydning

Magga deltok aktivt i kampen mot det som skulle munne ut i den historiske etableringen av Sametinget. Alta-saken har han på ingen måte glemt. Magga var diplomaten der andre hadde kraftige meninger. Senest 2. oktober i år skrev han en artikkel i avisen Nordlys, "Glem ikke Alta – og elementær anstendighet". I bidraget minner han om alle løfter fra sentralmyndighetene som ikke er blitt holdt. Han gir flere eksempler på at "man fra statens side ikke respekterer sine egne løfter fra 1980–81."

Ole Henrik Magga er en mann med temperament, men han er samtidig så heldig at han kan styre dette til et diplomatisk mesterverk. Han er utholdende, og på spørsmål om hva som har vært det mest betydningsfulle ved å arbeide i Sametinget, svarer han:

– Når eldre mennesker kommer bort og forkynner at "det er blitt lettere å være same", så forstår jeg at det politiske arbeidet vi har utført, ikke har vært forgjeves. Slikt gleder meg oppriktig. Sametinget har virket etter sin hensikt, til å styrke samenes selvbilde.

– Hvorfor har du kalt deg selv "tigger"?

– Ofte har jeg opplevd å være på tiggerferd overfor myndighetene, det har vært ydmykende. Det å måtte tigge for å overleve, krenker menneskeverdet, sier Magga stille.

Kongens ord varmet

Selv om Magga i stillingen som Sametingets president har møtt mye uforstand på sentralt hold, nøler han ikke med å gi ros til mange i norsk offentlighet. Han har f.eks. en rekke ganger pekt på den store betydningen av arbeidet til den første lederen av Samerettsutvalget, nåværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

– Smith har levd opp til de forventningene som ble skapt. Uten hans bidrag er det ikke godt å si hvor samesaken hadde stått i dagens Norge, fastslår Magga.

I vervet som sametingspresident har Magga møtt de kongelige ved flere anledninger.

– Hva betydde kong Haralds påminnelse om at "staten Norge er etablert på to folks territorium"?

– Kongens ord varmet oss alle, de viste at kongehuset har forstått de politiske realitetene, sier Magga. Han berømmer også kong Olav for hans kunnskaper og den åpenheten han viste. – Ved en lunsj fortalte kong Olav at han hadde møtt folk som lurte på om samene var virkelige mennesker, forteller Magga med et smil.

Internasjonalt arbeid

Gjennom samarbeidet i WCIP (World Council of Indigenous Peoples) har den samiske befolkning kommet nærmere den store verden av 300 millioner urfolk. Sametinget har medvirket til at oppmerksomheten om urfolk har økt, både blant samene selv og i den norske befolkningen ellers. De tre nordiske sametingene har oppnådd dialog med regjeringene, og dette kan fremover styrke samenes felles situasjon.

Som sametingspresident har Magga også møtt fredsprisvinnerne fra 1989 og 1992, Dalai Lama og Rigoberta Menchu. Sistnevnte reiste han rundt sammen med i Chiapas i Guatemala. – Begge disse personene gjorde sterkt inntrykk, og vi må beundre dem for deres styrke og utholdenhet, sier han. Etter møtene med den tibetanske lederen Dalai Lama har han fulgt opp og engasjert seg sterkt i tibetanernes situasjon. – Sametingets virke har betydning også for andre urfolk, og tinget bør vie det internasjonale urfolksarbeidet stor oppmerksomhet, sier han.

Samisk forskernettverk

For vel 25 år siden møtte intervjueren Ole Henrik Magga som en av få samiske studenter på Blindern. I oktober i år ble det i regi av Maggas gamle arbeidsplass, Nordisk Samisk Institutt (NSI), arrangert et seminar der man nettopp kartla behovet for et forskningsnettverk, i første omgang mellom NSI, Samisk Høgskole og Universitetet i Tromsø. Magga er tilsatt i halv stilling over fire år som leder av dette nettverksarbeidet, et arbeid han gyver løs på med stor entusiasme:

– Formålet med samisk forskning må være å innhente resultater som kan tjene til å bevare og utvikle det samiske samfunnet selv, sier Magga. Hvert enkelt samfunn bruker store ressurser nettopp på å finne ut om seg selv. Forskningens rolle må være slik at den hjelper samene med å se seg selv, både i forhold til sitt eget samfunn og de omgivende samfunnene, og å se vårt eget samfunn i forhold til de omgivende samfunnene.

– For mennesker i en minoritetssituasjon som stadig fortoner seg som en kamp fra dag til dag for å bevare menneskeverdet, må vi ha plass til den forestillingen. Under konferansen ble det lagt fram en rekke prosjekter med samisk relevans, både av samer og ikke-samer. Dette opplever jeg som meget gledelig. Vi har fått en tilvekst av samiske forskere som vi ikke kunne drømme om i vår egen studietid, og samtidig må vi glede oss over ikke-samer som interesserer seg for samiske emner og endatil lærer seg vårt språk, sier Magga.

I premissene for det arbeidet som Magga nå skal gå løs på, ligger at det først og fremst skal gjelde de tre nevnte institusjonene.

– Ser du for deg et generelt urfolksnettverk for forskere?

– Nå får vi ta ett steg av gangen og først bygge opp et samisk nettverk. Forskere ved de tre institusjonene er i kontakt med kolleger ved andre høyere forsknings- og læresteder i Norden. I tillegg har de mange gode kontakter til andre land der det blir drevet urfolksforskning, sier Magga.

Møtt med tillit

Under nettverkskonferansen gikk ordet "tillit" igjen.

– I politikken lærte jeg mye om hva tillit betyr, og det samme gjelder i forskningen. Vi er møtt med stor tillit ved Universitetet i Tromsø og i Norges forskningsråd, og nå må vi vise oss denne tilliten verdig, sier han.

Men tilliten må også være til stede i de samiske miljøene. Mange har en inngrodd skepsis til forskere, som de føler bare har høstet og aldri gitt noe tilbake. Samene har en lang historie som til dels misbrukte forskningsobjekter, noe debatten om etikk under konferansen viste:

– Vi må ha vår egen forståelse av hva forskningsetikk er, og vi må forstå hva andre mener om dette, sier Magga.

I de samiske miljøene har man etterlyst resultat av all sameforskningen. Magga sier: – Jeg forstår godt at folk vil se resultater og kunne føle seg som deltakere. Forslaget om et samisk vitenskapelig tidsskrift støtter jeg for eksempel fullt ut. Kan vi få utgitt et slikt to ganger i året, er det en bra start. Men det koster jo penger.

Farvel til politikken?

Mange har spurt om Ole Henrik Magga er på vei helt ut av politikken når han nå vender seg mot forskningen. Han avslutter med denne forklaringen:

– Jeg la ned mye arbeid for at Sametinget skulle komme på bena. Men jeg vil ikke miste kontakten med forskningen. Det er i dag lettere å rekruttere folk til politikk enn til forskning og vitenskap. I politikken føler jeg å ha gjort mitt for at vi skulle komme i gang.

Ole Henrik Maggas periode som sametingspresident er definitivt historie. Den er lagt merke til.