Med ønske om å forske i en nytteplante til gagn for Den tredje verden startet Birger Lindberg Møller et prosjekt på kassava- eller maniokplanten. Det som i 1972 begynte som grunnforskning, er i ferd med å gi håndfast utbytte.

Kassava dyrkes som poteter, og er en av de viktigste avlingene i tropene. Den inneholder imidlertid noen naturlige stoffer (cyanogene glukosider) som frigir blåsyre når man inntar den. Ved bearbeidingen for å bli kvitt giften, forsvinner også store deler av knollenes næringsinnhold. Tilbake blir det bare tomme kalorier i form av stivelse. – Vårt arbeid er rettet mot å hindre dannelsen av giftstoffet i planten, forteller Lindberg Møller, som nå kan glede seg over å ha kartlagt den genetiske bakgrunnen for dannelsen av giften.

Forskerne ved PlaCe har også klart å blokkere de aktuelle genene i planten. Nå arbeider de med å få frem en giftfri kassava som de kan stille til rådighet for dyrking i u-land. Uten all bearbeidingen for å bli kvitt giften, vil planten bli betydelig mer verdifull som mat. I utviklingen av disse plantene samarbeider de blant annet med forskere i Colombia og Nigeria.

Lindberg Møller har også tatt i bruk blåsyregenene for å lære mer om hvordan planter håndterer stoffer de ikke har vært borti før. Han har overført dem fra kassava til vårskrinneblom tobakksplanter – mye brukte forsøksplanter. På denne måten får Lindberg Møller og hans kolleger nyttig basalkunnskap om hvordan planter oppbevarer det nye forsvarsstoffet i cellene uten selv å ta skade. For det klarer de med største eleganse, enda de aldri har sett stoffet før.p