I kjølvannet av svenskene: Forskningsrådet har utredet en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI, se ), som Regjeringen i Forskningsmeldingen bebuder at den vil følge opp. SFI-konseptet har sitt forbilde i tilsvarende ordninger i andre land, og da spesielt Sverige. (Foto: Corbis/Scanpix)

De svenske sentrene ble utformet på midten av 1990-tallet, delvis med forbilde fra USA, og har i sin tur påvirket utformingen av tilsvarende ordninger i andre europeiske land. Sentrenes hovedformål har vært å legge forholdene bedre til rette for langsiktig samarbeid mellom universiteter og bedrifter.

Målbevisst: Det er et like viktig mål å skape sterke forskningsmiljøer i universitetssektoren som å skape industrielle resultater, sier Staffan Hjort i VINNOVA. (Foto: Odd Letnes)

– Poenget med sentrene er å skape sterke og innovative forskningsmiljøer der forskere fra ulike disipliner samarbeider med et nettverk av bedrifter. Forskningen rettes inn mot problemstillinger som både er utfordrende for universitetene og viktige for bedriftene. Gjennom dette samarbeidet skapes både ideer og resultater, sier rådgiver Staffan Hjort i VINNOVA – Verket för innovationssystem.

Han legger til at selv om målet med de svenske sentrene har vært å skape innovasjoner, var det også viktig den gang de ble etablert å ruste opp universitetenes samarbeid med næringslivet og på den måten styrke selve universitetssektoren.

Forholdet til markedet

Sentrenes avstand til markedet er i seg selv et interessant spørsmål. Skal de først og fremst være et redskap for å kommersialisere forskningsresultater, eller skal de innrettes vel så mye mot nettverks- og kompetanseoppbygging?

– Våre sentre er helt klart innrettet mot felles kunnskaps- og kompetanseoppbygging gjennom samarbeid mellom universiteter og bedrifter. Det er altså et like viktig mål å skape sterke forskningsmiljøer – Centres of Excellence – i universitetssektoren som å skape industrielle resultater. En effektanalyse av programmet har vist at de viktigste resultatene er den kunnskapen, kompetansen og de nettverkene som er bygd opp.

– Forskningen kan karakteriseres som en «anvendt inspirert grunnforskning», det vil si at man søker grunnleggende kunnskap samtidig som forskerne er inspirert av nytteaspektene i forskningen og samarbeidet med bedriftene. Jeg har fått forståelse av at de sentrene som nå planlegges i Norge, skal være mer markedsnære enn de svenske. Det blir spennende å følge denne diskusjonen i Norge, mener Hjort.

Teknologi som utgangspunkt

I bunnen av de svenske sentrene ligger en teknologiplattform, som er forankret ved et universitet eller en teknisk høyskole. Med utgangspunkt i plattformen har man så trukket inn bedrifter med behov og interesser innenfor denne teknologien.

– Vi mener at man bør søke etter deltakerbedrifter som ikke konkurrer innenfor samme bransje. Da unngår man lettere konflikter og spenninger når det gjelder rettigheter. Derfor har vi for eksempel ikke åpnet for deltakelse fra bransjeorganisasjoner.

Hvem eier rettighetene til et resultat i et senter?

– Ifølge svensk lov eier forskerne ved et universitet selv sine oppfinnelser og resultater, mens bedriftene eier de resultatene som oppnås av de ansatte. Innenfor kompetansesentrene har vi imidlertid lagd en egen avtale som gir alle deltakerne rett til å lisensiere resultater og utnytte dem kommersielt. Denne regelen er lagd for å fremme åpenhet og samarbeid innenfor sentrene.

Nye sentre på beddingen

Støtten til de eksisterende sentrene vil opphøre i 2006, og mange spør hva som skjer da. Skal man bare la hele innsatsen bli historie, med fare for at kompetansen og nettverkene forsvinner?

– Nei, det ville ha vært dårlig politikk. Men det er viktig for sentrene å vise at de er konkurransedyktige, og flere av dem forsøker nå å finne alternativ finansiering, for eksempel internasjonalt. VINNOVA er også i gang med å utlyse en ny runde, og vil i løpet av 2005–08 starte opp 25 sentre, som har fått navnet VINN Excellence Centers. Evalueringene forteller at behovet for kompetansesentre er svært stort, særlig fordi de fører til en langsiktig fornyelse av både universitetssektoren og næringslivsforskningen – og ikke minst stimulerer til et fruktbart samarbeid mellom dem, sier Hjort.