Mange har sett filmen "Toy Story" med filmstjernen Woody, en cowboydukke i tre som sammen med sine leketøyskamerater våkner til liv når eieren forlater åstedet. Dette er den første langfilmen hvor en tredimensjonal verden er skapt i en datamaskin. Figurene, barnerommet, møblene, osv., er representert ved hjelp av tall og posisjoner i rommet, og bildene fremkommer gjennom omfattende beregninger. Underholdningsbransjen investerer stadig mer i datateknologi, og det er ikke utenkelig at fremtidens filmstjerner ikke består av kjøtt og blod.

Datamaskinen er blitt ca. ti ganger raskere for hvert femte år de siste årene, og denne utviklingen synes å fortsette. Kapasiteten til datamaskinens hukommelse har i løpet av de siste ti årene økt med en faktor på 1000. Det eksisterer teknologi som i løpet av få år vil gi en hukommelse i størrelsesorden fire gigabyte for masseproduserte datamaskiner. Erfaringer viser at så fort en grense er nådd, finner man nye veier rundt hindringene. Når en regneenhet for eksempel ikke kan bli nevneverdig raskere, utvikles metoder slik at flere regneenheter kan arbeide sammen.

"Tenkende" maskiner

Mikroelektronikken er blitt en billig ressurs, og den finnes overalt: i biler, vaskemaskiner, videospillere, osv. Vi gjør opp for oss ved hjelp av kort, og bedrifter stopper opp dersom datamaskiner ikke går. Vi har gjort oss avhengige av datamaskinen, og mer avhengige skal vi nok bli. Men større regnekraft gir nye muligheter for å studere fenomener og prosesser i naturen. Vi vil etter hvert kunne utføre beregninger som øker vår erkjennelse langt utover det vi vet i dag. Vil dette f.eks. gjøre oss i stand til å styre været?

Menneskene forteller datamaskinen hva den skal gjøre. Slik blir det også i fremtiden, men vil vi kunne programmere datamaskinen slik at den kan "tenke" selv? I dag klarer en datamaskin å tolke et bilde av en tekst, forstå bokstavene og sette dem sammen til ord. Når vil datamaskinen kunne lese teksten, for deretter å ta beslutninger? Sjakkmaskinen Deep Thought spiller jevnt med verdensmester Garri Kasparov. Når vil vi føle at datamaskinen "tenker"?

Mikroteknologi og bioteknologi

Informasjonsteknologien har festet grepet, og IT-revolusjonen vil fortsette med stor kraft i årene som kommer. Det er ikke usannsynlig at neste revolusjon vil komme i forbindelse med bioteknologi. Science fiction-forfattere har lenge lekt seg med koblingen av menneske og datamaskin. Mikroteknologi og utviklingen innen bioteknologi gjør dette til en åpenbar mulighet. Det er f.eks. teoretisk mulig å plassere et kamera i øyet på en blind person for deretter å overføre impulser til nervesystemet, som i sin tur danner et bilde i hjernen.

Vi står overfor mange utfordringer de neste 50 årene, både av teknologisk, samfunnsmessig og etisk karakter. Datamaskinen vil bli brukt til stadig mer komplekse oppgaver, noe som nødvendigvis må gjenspeile seg i programvare og systemer.Datamaskinens muligheter og begrensninger kan ligge i vår evne til å utvikle pålitelig programvare og robuste systemer.

Informasjonsteknologien representert ved datamaskinen gjør at grenser mellom stater viskes ut, ny industri oppstår i løpet av få år, og eksisterende virksomheter må raskt kunne endre seg for å overleve. I dette ligger en rekke utfordringer for utdanningssektoren, næringslivet og forskningsmiljøene, men kanskje aller mest for politikerne, som i langt større grad enn tidligere må evne å tegne kartet mer enn fire år fram i tiden.

De neste 50 årene vil gi store rom for nye tanker. Med langsiktige prioriteringer kan Norge bli et foregangsland, både når det gjelder industriell nyskaping, og når det gjelder det å ta vare på menneskene i en verden der teknologi og kunnskap blir mer og mer dominerende.