EU's fjerde rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon (FoUoD) tar nå form. Medlemslandenes forskningsministre (Rådet) og Europaparlamentet er i ferd med å bli enige om programmets struktur, faglige innhold og budsjettmessige rammer. Selv om enkelte detaljer gjenstår, regner en med at det er godkjent rundt månedskiftet april/mai. I motsetning til de tidligere rammeprogrammene, omfatter dette programmet all ny FoUoD i Unionens regi de kommende 4–5 årene. Det gjelder også satsingen under Euratom-traktaten selv om Euratom formelt sett ikke er en del av rammeprogrammet.

Rammeprogrammet

Budsjettet for 1994–98 er satt til 12.3 milliarder ECU, eller omlag 103 milliarder norske kroner. Av dette skal vel 11 milliarder ECU gå til rammeprogrammet og 1,25 milliarder til Euratom-satsingen. Det skal treffes en avgjørelse senest 30. juni 1996 om en eventuell tilleggsfinansiering på 700 millioner ECU. Grunnlaget for dette tillegget vil bli basert på en evaluering av innsatsen så langt. Med forbehold om denne forhøyelsen, er budsjettet for perioden 1994–96 satt til 5472 millioner ECU og for perioden 1997–98 til 5574 millioner ECU.

Budsjettet skal fordeles slik på de fire innsatsområdene:

I tillegg til de midlene som er avsatt til innsatsområdet for formidling og resultatutnyttelse, skal i gjennomsnitt en prosent av særprogrammenes budsjett også gå til dette formålet. Videre legges det opp til at miljørelaterte prosjekter skal realiseres innen industriteknologi, energi og transport. I sæprogrammenes budsjett inngår 600 millioner ECU som skal gå til dekning av driftsbudsjettet ved EU's felles forskningssenter, JRC. Det er øremerket 91 millioner ECU til tiltak som kan virke konkurransefremmende for industrien, og 37 millioner ECU til vitenskapelig og teknisk støtte på ad hoc basis til andre av EU's politikkområder.

Råds- og parlamentsbehandlingen

Det er halvannet år siden Kommisjonen slapp sin "prøveballong" på det nye rammeprogrammet – et arbeidsdokument om skisserte en satsing på vel 14 milliarder ECU. I lys av tanker trukket opp i dokumentet "Forskning etter Maastricht" var det Kommisjonens hensikt å skape en "trialog" mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen rundt den utvidede rolle forskningen er gitt gjennom Maastricht-avtalen. Kommisjonens offisielle forslag ble kunngjort i august 1993. Flere av innspillene som var kommet i "høringsrunden" var innarbeidet, og budsjettforslaget var redusert til 13.7 milliarder ECU, medregnet Euratom.

Budsjettkrangel

De første reaksjonene i Rådet kom på budsjettet. Tyskland, Frankrike og Storbritannia mente at budsjettforslaget var altfor høyt. De sydlige landene derimot gikk inn for Kommisjonens forslag. Rådet klarte ikke å oppnå en "felles holdning" til forslaget. Saken ble derfor bragt opp på EU's toppmøte i desember, med et påfølgende ekstraordinært rådsmøte tett oppunder jul. "Felles holdning" ble først oppnådd i januar 1994. Budsjettsaken ble løst ved å gå for en ramme på 12 milliarder ECU med en mulig tilleggsbevilgning på en mi lliard ECU i 1996. I løpet av denne perioden hadde Parlamentet hatt forslaget til første gjennomgang og knyttet vel 140 merknader til det. En viktig merknad var ønsket om at budsjettet skulle legges på 13.4 mrd ECU.

Forlikshandlinger

Beslutningsreglene etter Maastricht gir Parlamentet rett til å stoppe en sak, selv etter vedtak i Rådet. Etter at posisjonene til Rådet og Parlamentet var kjent, ble det derfor igangsatt intense drøftinger i "trialog-regi". Man vedtok å benyttet den såkalte "codecision"–prosedyren, og nedsatt et "forliksutvalg" med representanter fra Rådet og Parlamentet. Utvalget kom fram til enighet 21. mars . Utvalgets forslag skal vedtas av Rådet, men det må også få absolutt flertall i Parlamentet. Forskning ble på denne måten det første feltet i EU der man benyttet seg av Maastricht-avtalens bestemmelser om forliksforhandlinger. Dette viste seg å fungere, og bidro til at man unngikk store forsinkelser i denne delen av godkjennelsesprosessen.

Særprogrammene

Rådet og Parlamentet vedtar rammebetingelsene. Neste nivå er den mer detaljerte utformingen av de enkelte forskningsprogrammene, det en kaller særprogrammene. Etter enigheten i "forliksutvalget", fremmet Kommisjonen sitt offisielle forslag til særprogram. Det er utarbeidet dokumenter for hvert program som er vist i budsjettabellen, samt detaljbeskrivelser av hovedområdene for henholdsvis internasjonalt samarbeid, resultatutnyttelse og mobilitet. EU's forskningsministre skal godkjenne hvert særprogram, og Parlamentet skal ha disse til uttalelse. Det er forventet at rådsgodkjenningen vil skje i oktober. I de kommende ukene vil det derfor bli utvist stor aktivitet for å forsøke å påvirke innholdet i særprogrammene. Her foregår det flere viktige prosesser: Rådet har bedt den rådgivende komiteen (CREST) si sin mening om forslagene. CREST har etablert ad hoc komiteer for dette, en komité pr. program. Komiteene har frist til 31. mai, og CREST vil sannsynligvis starte behandlingen i juni-møtet. Parlamentets komité for energi, forskning og teknologi har allerede igangsatt sin høring av forslagene med Kommisjonens saksbehandlere, og egne rapportører er utpekt for hvert program. Det er ventet at komiteen vil ha ferdig sine uttalelser før det nåværende Parlament oppløses i juni. Kommisjonen innkaller eksperter for detaljdiskusjoner om faglige vurderinger av de forretningsmessige sidene i forslaget. Flere "workshops" og paneldiskusjoner vil løpe parallelt for hvert enkelt program. Det ser ut til at dette løpet også vil bli avsluttet i juni. I hvert av medlemslandene foregår det nasjonale prosesser. Det er viktig for de forskningsanvarlige myndighetene å bidra til at særpgrammene blir tilpasset nasjonale satsinger. Det foreligger derfor allerede uttalelser fra en del land til enkelte av programmene.

Norges deltakelse i prosessen

Så snart EU har godkjent rammene for programmet, vil kommisjonen presentere det for EFTA/EØS-landene. Deretter kan man starte forhandlingene om eventuelt å innlemme dette i EØS-avtalen. Resultatet av disse forhandlingene skal må godkjennes av Stortinget. EØS-avtalen gir imidlertid Norge rett til å komme med innspill til utformingen av det fjerde rammeprogrammet, og det norske synet er tilkjennegitt ved flere anledninger i prosessen. Det er helt klart at de norske bidragene har satt spor etter seg både i rammeprogrammet og i særprogrammene. Norge er representert i ad hoc gruppene under CREST. Videre forberedes et memorandum med et samlet norsk syn på særprogrammene som vil bli overlevert til CREST-komiteen i mai. Norske eksperter blir invitert til å delta i Kommisjonens faggrupper. Etter at medlemskapssøknaden fra Norge er godkjent i Parlamentet i midten av mai, vil vi få observatørstatus i de komiteene under Rådet som arbeider med særprogrammene. I tillegg vil det bli åpnet for at søkerlandenes forskningsministre kan delta som observatører i rådsmøtene fram til folkeavstemningen. Alt dette som en innfasing til medlemskap. Uansett hva som skjer med det norske medlemskapet, har vi da fått anledning til innsyn i og påvirkning av satsingsområdene for EU-forskningen de kommende fem årene.

Første søknadsutlysning

EU legger opp til at de første utlysningene av midler innen de enkelte særprogrammene skal komme 15. desember 1994, med søknadsfrist 15. mars 1995. Norges forskningsråd har de dokumentene som beskriver kommisjonens forslag til særprogram. Dette er nyttig informasjon for de som vil starte forberedelsene til søknadsrundene de kommende årene. Ved den norske delegasjonen i Brussel merkes det at interessen for det nye programmet er stor, og mange velger å ta turen hit for å lære systemet bedre å kjenne og for å få kontakter i Kommisjonen. Forskningsmiljøer og bedrifter ser i økende grad på EU-forskningen som et ledd i en langsiktig strategi. Slik bør det være!