Planleggingen av et 5. rammeprogram (5 RP) er allerede i full gang, selv om 4. rammeprogram ennå er ungt, og planlagt oppstart av det 5. først er i 1999. Det norske innspillet til 5 RP er utarbeidet i EØS spesialutvalget for forskning, med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) som sekretariat. Norges forskningsråd har vært sentral i prosessen, sammen med de berørte departementene.

Kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal legger i sitt brev til EU-kommisjonær Edith Cresson vekt på Norges interesse av å delta aktivt i og kunne kommentere programmet allerede på et tidlig stadium, og sier at vi benytter anledningen til å antyde noen norske prioriteringer når det gjelder fremtidige forskningsområder. I likhet med de andre deltakerlandene i forskningsprogrammet, har Norge blitt bedt om å komme med sine synspunkter på EUs fremtidige forskningspolitikk.

Når det gjelder innholdet i et nytt rammeprogram bygger det norske innspillet på strukturen i 4. rammeprogram. Man vil sikre et langsiktig perspektiv i forskningen, og gi rom for et relativt bredt spekter av temaer. Norge fremhever følgende temaer som sentrale for den fremtidige EU-forskningen: marine ressurser (også når det gjelder arktiske og subarktiske områder) maritim forskning, energikilder og energiteknologi, miljøforskning inkludert arktisk forskning, samt kultur- og samfunnsforskning. Det totale antallet satsingsområder bør imidlertid reduseres noe, og det bør bli en sterkere fremheving av hovedtemaer, står det i innspillet.

Økt konkurranse

Å øke den europeiske industriens konkurranseevne og fremme innovasjon, blir trukket fram som et hovedmål. Man regner med at sysselsettingsproblematikk vil være fremtredende i 5 RP, og da i nær tilknytning til konkurranseevne.

Fra norsk side er det regnet med at utgiftene i forbindelse med 5 RP vil ligge omtrent på samme nivå som i 4 RP. Når det gjelder de vitenskapelige og teknologiske programmene som nå pågår, påpekes viktigheten av kontinuitet, men da med en klarere fokusering på hovedtemaer. I den sammenheng fremheves den europeiske dimensjon og en sterkere vektlegging av mulige synergieffekter med nasjonal forskning, samt koordinering med andre europeiske forskningssammenslutninger, som EUREKA og ESA.

Norge går inn for et bedre system for informasjonsutveksling mellom de enkelte programmene, noe også 4 RP har blitt kritisert for ikke å ha. Det gjelder også formidling av forskningsresultater generelt. Det påpekes dessuten at hovedsatsingsområder også må skjele til interessene til mindre land og mindre bedrifter (SME-er), og at forholdet mellom industrirettede satsingsområder og EUREKA må klargjøres. I tillegg fremheves behovet for forskermobilitet og samarbeid med land i den tredje verden.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i EUs 4. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Når den tid kommer, vil det imidlertid bli en ny avgjørelse om vi skal delta i det femte.