– Det er en merkedag når Regjeringen nå legger opp til så klare ambisjoner, sa en fornøyd Hambro etter at Forskningsmeldingen ble lagt fram 11. juni.: – En femårs opptrapping til det gjennomsnittlige OECD-nivået lover godt for norsk forskning, og er uhyre betydningsfullt. Forslaget burde få bred støtte i Stortinget, som ved en rekke anledninger har bedt Regjeringen forslå tiltak for å bedre forskningens kår i Norge, sier han.

GJENNOMSLAG: – Regjeringens opptrappingsplan for investering i forskning og utvikling er det viktigste budskapet i Forskningsmeldingen, sier adm.dir. Christian Hambro. (Foto: Eva Brænd)

– Forskningsrådet har i flere år hatt en opptrapping for norsk forskning og utvikling (FoU) som en av sine sterkeste anbefalinger, og har gjentatte ganger uttrykt bekymring for Norges fremtid uten en slik opptrapping. Det er et tankekors at vi henger etter, mens de landene vi konkurrerer med har sett nødvendigheten av en sterk FoU-innsats.

I Forskningsrådets innspill til meldingen, som ble overlevert Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) 28. november 1997, var dette et av hovedbudskapene.

Hambro føyer til at det er bra samsvar mellom hovedlinjene i meldingen og den utviklingen Forskningsrådet mener er riktig for norsk forskning. Rådet vil derfor med glede medvirke til å realisere de hovedmålene som er skissert i meldingen.

Helhet og bredde

– Meldingen gir totalt sett en bred, helhetlig presentasjon av norsk forskning og de mulighetene og utfordringene vi står overfor. Den er preget av stor innsikt i forskningssystemet, sier Hambro.

– Hvis vi skal løfte Norge som forskningsnasjon, er selvsagt ikke mer midler nok alene. Pengene må følges av kvalitetskrav, og midler må ikke smøres for tynt utover. Derfor er jeg glad for å konstatere at nettopp tematisk konsentrasjon og økt vekt på kvalitetskriterier fremstår som to overordnede målsettinger i meldingen. Når det gjelder forslagene til tematiske satsingsområder, ser vi at de passer bra i forhold til forslag vi har fremmet ved ulike anledninger. Forslaget om i sterkere grad å legge kvalitet til grunn for bevilgninger er også i god samforståelse med det Forskningsrådet er opptatt av. Hambro påpeker likevel at en for kraftig fokusering på å tildele de beste forskningsmiljøene midler, kan føre til skadelig tørke for andre miljøer som vi også trenger, så her må det utvises en viss forsiktighet.

– Ellers vil jeg trekke frem anbefalingen om å styrke grunnforskningen og den langsiktige kompetanseutviklingen, som er svekket gjennom de siste årene, ikke minst på grunn av lave bevilgninger til Forskningsrådet.

Politisk samordning

En sterkere FoU-innsats vil kreve mer og bedre samordning på departementsnivå. Dette spørsmålet er sparsomt behandlet i meldingen, sier Hambro.
– Det blir vanskelig for Forskningsrådet å få til en mer helhetlig forskningspolitikk på sitt nivå hvis ikke også samordningen på departementsnivå utvikles videre. Jeg savner noen utradisjonelle grep for å få til det OECD karakteriserer som "Horizontal government".

– Selv om nyskaping og innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor er behandlet i meldingen, er dette et felt hvor vi i Norge nok er kommet for kort når det gjelder både filosofi og politikk. Det er problemstillinger vi må arbeide mye med fremover, men de er ikke enkle, sier Hambro. Han føyer til at dette i og for seg ikke er en svakhet ved meldingen, men viser at vi ligger i etterkant. – Vi må etablere nye kunnskapsintensive næringer som er konkurransedyktige, og det er ikke mulig uten en modernisering av innovasjonspolitikken.

I meldingen legges det til grunn at sektorprinsippet vil bli videreført. Erfaringene viser at dette prinsippet ikke er entydig, og at det praktiseres ulikt i departementene. Hambro er glad for at det legges opp til en bedre synliggjøring og avgrensning av hvilke FoU-oppgaver hvert av departementene skal ha ansvar for, ved at de lager sine egne FoU-strategier. – Forskningsrådet vil gjerne medvirke i prosessen rundt disse strategiene, sier han.

Kunnskapsallmenningen

Forskningsmeldingen opererer med begrepet ´kunnskapsallmenningenª, som består av universiteter, høyskoler, institutter, museer og biblioteker, og kan forstås som et allment tilgjengelig kunnskapsreservoar. Regjeringen vil styrke institusjonenes grunnbudsjetter for å sikre kunnskapsallmenningen, og det er helt i tråd med Forskningsrådets syn. Det er ingen andre enn det offentlige som kan påta seg denne rollen.

– Forskningsrådet merker seg at Regjeringen ønsker sterkere fokus på forskningsledelse ved universitetene, som ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten. Vi støtter dette, og ser en stor utfordring i å medvirke til at det kan bli iverksatt, sier Hambro. – Kvalitet i forskning er institusjonenes ansvar. Derfor må de gis de incitamenter og muligheter som setter dem i stand til å utøve kvalitets- og effektivitetsfremmende forskningsledelse, presiserer han. – Forskningsrådet støtter også forslaget om utvikling av sentre for fremragende forskning (´centres of exellenceª), og ser strategiske universitetsprogrammer og utpeking av nøkkelområder som vesentlige virkemidler for å få dette til.

– Alt i alt danner de foreslåtte tiltakene i meldingen et meget godt utgangspunkt for videreutvikling av norsk forskning. La meg derfor understreke at gjennomføringen av dem krever at ambisjonen om økonomisk opptrapping realiseres, sier han. – Forskningsrådet er stilt overfor en rekke utfordringer og oppgaver som vil stå sentralt i vårt videre arbeid. Meldingen innebærer mange krafttak for hele forskningssystemet, og vi ser med glede frem til å bidra til å realisere intensjonene, avslutter Hambro.

– Mona Gravningen Rygh

Om Forskningsrådet i meldingen

• utviklingen vurderes som positiv etter de første turbulente årene
• ikke grunnlag for å foreslå endring i forskningsrådsreformen nå
• økte bevilgninger varsles
• evaluering av Forskningsrådet skal være klar i 2001, arbeidet med å sette sammen et internasjonalt ekspertpanel starter høsten 1999.

• bidratt med gode innspill til utformingen av norsk forskningspolitikk, og vært med på å sette dagsordenen for den forskningspolitiske debatten
• styrket kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken
• forbedret instituttpolitikken, integrert grunnforsking og anvendt forskning bedre enn før og koordinert norsk deltakelse i EUs rammeprogram på en god måte

• forbedre intern koordinering og internasjonalt samarbeid
• utvikle sin rolle som forskningspolitisk rådgiver for sektordepartementene
• sette enda sterkere fokus på kvalitetskriterier ved fordeling av midler

• Økninger og omprioriteringer på statsbudsjettet
• Avkastning av forskningsfond (se s. 6)
• Tiltak som skal stimulere næringslivet til å investere mer i FoU (vurderes nærmere etter Hervik-utvalgets innstilling)
• Vurdering av FoU-avgift på fiskeri- og havbruksnæringen
• Avgift på fellestiltak i skogbruket
• Satsing på teknologiutvikling på kontinentalsokkelen, som også forutsettes å utløse industrifinansiering (se s. 6).

• Forskningsdelen av grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler synliggjøres, og fastsettes i større grad på forskningsstrategisk grunnlag, for å gi mulighet for stabilitet i bevilgningene, og åpne for styrking selv om antall studenter går ned
• Større bevilgninger til avansert vitenskapelig utstyr
• Økning av antall nye doktorgradsstipender med gjennomsnittlig 150 per år i femårsperioden
• Styrking av bevilgningene til langsiktig, grunnleggende forskning over Forskningsrådets budsjett
• Bedret basisfinansiering for enkelte teknisk-industrielle institutter
• Høyskolenes FoU konsentreres om områder der de har spesielle forutsetninger og utvikler miljøer av høy kvalitet.

• Marin forskning
• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
• Medisin og helse
• Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø.

• Brukerstyrt forskning skal i større grad rettes mot små og mellomstore bedrifter (SMB)
• Det skal legges større vekt på prosjekter med stor risiko
• Arbeide for å øke næringslivets utbytte av forskningssamarbeidet med EU
• Det skal stimuleres til økt kommersiell utnyttelse av forskningsresultater.

• Fordeling av midler gjennom
  Forskningsrådet
• Tildeling av grunnbevilgninger til institusjonene
• Intern tildeling av forskningsmidler

• Forskningsrådet gis i oppdrag å utrede "centres of exellence" i norsk sammenheng
• Styrking av de faglige ledelsesfunksjonene ved forskningsinstitusjonene
• Styrking og bedret utnyttelse av det
  internasjonale forskningssamarbeidet
• Profilering av Norge som "kunnskapsplattform".

• Fokus på departementenes sektoransvar for forskning og for bruk og spredning av forskningsresultater
• Alle departementer bør utarbeide egne forskningsstrategier.
• For øvrig vil Forskningsfondet være et redskap for tenking på tvers av sektorer

• Forskningsmeldingen:
  http://odin.dep.no/html/nofovalt/
  offpub/repub/98-99/stmld/39/index.html
• Forskningsrådets innspill til forskningsmeldingen: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/ publikasjoner/innspill_forskmeld/