(Foto: Hydro media)

Som teknologisk selskap har Hydro i løpet av årene bygd opp kompetanse i internasjonal toppklasse innen våre viktigste forretningsområder. Mye av denne teknologiske kompetanseutviklingen skjer ved våre ni forskningssentre i Norge. I inneværende år vil Hydros samlede forskningsaktiviteter utgjøre ca. 1,2 milliarder kroner, og mer enn 75 prosent utføres av de til sammen 1000 forskningsansatte i Norge.

"Næringslivet vil ikke satse mer på forskning hvis vi ikke har gode forskningsmiljøer med god infrastruktur."

Forskning, innovasjon og kreativitet er avgjørende for Hydros videre utvikling og vekst. Vi må derfor velge ut en del nøkkelteknologier der ambisjonen er å ligge i fremste rekke. Her vil det være aktuelt å satse på prosjekter som først kan forventes å gi økonomiske resultater et stykke fram i tid. På andre områder kan det være tilstrekkelig å holde seg oppdatert om det som gjøres av andre, og legge sine kreative ressurser i å finne fram til og implementere nye måter for utnyttelse av tilgjengelig teknologi. Hydro vil i de kommende årene legge stor vekt på bidra til å løse sentrale miljøutfordringer. Behovet for teknologiutvikling og innovasjon i denne sammenhengen er betydelig.

Teknologiutviklingen i Hydro skjer også gjennom samarbeid med en rekke eksterne miljøer. Jeg vil spesielt nevne det langvarige og positive samarbeidet med NTNU og SINTEF. Det har på flere områder gitt meget gode resultater og bidratt til å utvikle fagmiljøer som ligger i den internasjonale tetgruppen.

Ettersom 3/4 av vår forskning utføres i Norge, er vi helt avhengige av at utdanningen innen realfag og teknologi styrkes. I et videre perspektiv, for å opprettholde Hydro som et norsk selskap, er det viktig å sikre rekrutteringen av nordmenn med god teknologisk kompetanse. For å opprettholde vår spisskompetanse må vi ha tilgang til verdensledende miljøer.

I Norge er det i dag for mange små, fragmenterte forskningsmiljøer, både hva angår kompetanse, kapasitet og moderne utstyr. Forslaget om å la noen av de statlige høyskolene bli universiteter, signaliserer en utvikling i feil retning. Universitetene bør etablere sterkere fagmiljøer, slik at Norge kan tiltrekke seg utenlandske toppfolk. Lønnsnivået bør heves, det bør bli flere frie midler, og det må arbeides for mobilitet mellom forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

"I Norge er det i dag for mange små, fragmenterte forskningsmiljøer, både hva angår kompetanse, kapasitet og moderne utstyr."

Myndigheter og politikere har en mangelfull forståelse for forskning og forskningens natur. Politikken er fokusert på kortsiktige resultater. Det trengs økte midler til brukerstyrt forskning, i tillegg til forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. Ny kunnskap skaper gevinster som går utover gevinsten for den enkelte, nyskapende bedriften. Offentlig satsing på næringsrettet forskning har en samfunnsmessig avkastning. Å anvende en ny idé/ny kunnskap når den først er frembrakt, medfører dessuten som regel relativt små kostnader.

Rollefordeling mellom offentlig og privat forskningsfinansiering er ikke klar. I Norge betaler næringslivet bortimot 50 prosent av all forskning. Men dette gjelder i all vesentlighet meget målrettet og kortsiktig forskning (produkt- og prosessutvikling, problemløsning, osv.). Mye av den offentlig finansierte forskning er også øremerket og mer «kortsiktig». Det betyr ikke at denne type forskning og utvikling ikke bidrar til kunnskaps- og kompetanseoppbygging, men den danner ikke utgangspunktet for den langsiktige satsingen som trengs.

Kunnskaper som fremkommer i forbindelse med forskning – selv uten (forventede) resultater på kort sikt – kan være meget verdifulle i et lengre perspektiv. Det som er viktig, er hvordan kunnskaper fra forskjellige områder kombineres, dvs. hvordan vi forsyner oss fra hyllen med kunnskaper og teknologi. Offshore-utviklingen er et godt eksempel: Hadde vi ikke hatt kunnskaper og teknologi som var utviklet for lang tid siden (f.eks. matematiske og statistiske metoder) tilgjengelig som «hyllevarer», ville offshore-utviklingen aldri blitt mulig. Da mesteparten av denne forskningsvirksomheten foregikk, var det ingen som ante hva resultatene en gang i fremtiden kunne brukes til. Vår evne og vilje til å «plukke fra hyllene» er derfor umåtelig viktig. Avkastningen kan ligge langt fram i tid og være helt umulig å forutsi. Vårt næringsliv er ikke preget av store «forskningslokomotiver». Derfor er offentlige midler og incentiver mer nødvendig her enn i andre land.

Forfatteren er direktør i Norsk Hydro ASA.