I et intervju med Aftenposten tidligere i høst beklaget statsråd Gudmund Hernes seg over den lave gjennomstrømningen man har hatt ved de nye doktorgradsprogrammer innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Statsråden har forsåvidt rett i at tallene over ferdige doktorgrader langt fra er overveldende, spesielt når man ser dette i lys av de totale antall studenter som er tatt opp på dr.polit.-programmet. For å bedømme gjennomstrømningen – og jeg skal da utelukkende holde meg til doktorgrader innenfor de samfunnsvitenskapelige fag – vil det allikevel være nyttig å peke på visse korrigerende kjennsgjerninger som ikke kom frem i intervjuet med statsråden.

Nye forutsetninger

De fakultetsspesifikke doktorgradsprogrammene – dr. polit. og dr.psychol. – hadde sine første studentopptak i 1987, og hvor det ved utgangen av dette året totalt var tatt opp 73 studenter på våre programmer.

Starten av doktorgradsprogrammene sammenfalt med en meget sterk vekst i den generelle studenttilstrømningen til universitetet, og kanskje spesielt til samfunnsfagene. Mens det totale studenttall ved SV-faktultetet i Oslo lå på rundt 3.500 i 1987, har det siden steget til rundt 6.000. En vesentlig del av denne økningen er kommet på hovedfagsnivå. Oppstartingsåret for doktorgradsprogrammene sammenfalt også med betydelige kutt i universitetets budsjetter, som bl.a. førte til at man i 1987 måtte foreta en innsparing på lønnsbudsjettet ved fakultetet på over 10 prosent. Det sier seg selv at forutsetningene for å kunne ta det løft som etableringen av et nytt forskeropplæringsprogram representerte var så ugunstige som tenkes kan. Undervisningsressursene ble i betydelig grad kanalisert mot studentpresset på lavere nivåer.

I 1987 ble grunnenhetene ved SV-fakultetet bl.a. pålagt å benytte en vesentlig andel av disse ordinære driftsugifter til grunnfagsseminarer. Dette forklarer langt på vei den treghet man opplevde fra institusjonens side med å få satt i gang ulike tiltak innenfor forskeropplæringen. På den annen side ble en rekke undervisningstiltak satt i gang innen de enkelte fag allerede fra starten av, og en rekke nye tiltak er blitt iverksatt siden den gang. Det mest omfattende tiltak i fakultetets forskerutdanning er opprettelsen av en internasjonal sommerskole i komparativ metode i 1993, et tiltak som nå gjøres til en permanent del av fakultetets samlede satsning på forskerutdanningen. Det er også utviklet samarbeid med de andre norske universiteter omkring doktorgradsprogrammenes kurstilbud.

Tredobling

Dersom man ser på gjennomstrømningen i løpet av den periode som er gått siden oppstartingen av programmene, disputerte de første 11 kandidater i 1990 – fordelt på ni dr.polit. og to dr.psychol. I tillegg hadde fakultetet fire dr.philos. i 1990. Frem til utgangen av 1993 er det tilsammen 36 personer som har avlagt dr.polit.-graden og tre personer som har avlagt dr.psychol.-graden ved SV-fakultetet i Oslo. Samtidig har 26 kandidater avlagt dr.philos.-graden ved fakultetet i perioden 1990–93. I løpet av en periode på fire år har m.a.o. tilsammen 65 personer avlagt en doktorgrad ved fakultetet. Tilsvarende tall for den forutgående 4-årsperioden – fra 1986 til og med 1989 – var totalt 23 doktorgrader ved fakultetet. Vi har med andre ord opplevd noe nær en tredobling av antall doktorgrader mellom disse to 4-årsperiodene, og det er ingen tvil om at dette skyldes etableringen av de nye doktorgradsprogrammene.

Det bør også legges til at det ved utgangen av 1993 "ligger" 14 doktorgradsavhandlinger til bedømming, og vi regner med at disse vil disputere i løpet av vårsemesteret 1994. I tillegg er det en rekke avhandlinger som vi vet vil bli ferdige i løpet av våren 1994, noe som innebærer at vi i løpet av neste år vil komme opp i et tall på ca. 30 doktorgrader ved fakultetet.

80 prosent

Siden 1989 har det årlige opptak av nye studenter på fakultetets doktorgradsprogrammer ligget på i underkant av 40 personer. Fra og med neste år regner vi med at tallet på ferdige kandidater vil ligge på over 30, noe som gir en gjennomstrømningsprosent på nærmere 80.

Man kan godt forstå statsrådens utålmodighet, men det er først nå vi til fulle kan høste fruktene av den satsning man tross alt har hatt på forskeropplæringen innenfor samfunnsfagene. Så tar vi gjerne en diskusjon om hvordan vi ytterligere kan forbedre oss – og våre doktorgradsstudenter.

Forfatteren er professor dekanus ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og medlem av Områdestyret for Kultur og samfunn i Norges forskningsråd.