BJØRN HAUGSTAD Forfatteren er statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet (Foto: UFD)

Forskning har alltid vært internasjonal av natur, men samarbeid og rivalisering har stort sett begrenset seg til å være mellom forskere eller forskergrupper. Den økende erkjennelsen av forskningens betydning for samfunnsutviklingen generelt, gjør at mange land utvikler en mer bevisst politikk som gjenspeiler dette. Samtidig erkjenner de europeiske landene at det kun er ved å trekke sammen at vi kan konkurrere likeverdig med USA, Japan og de fremvoksende økonomiene i Asia.

Dette er hovedgrunnlaget for det mer formaliserte samarbeidet gjennom EUs rammeprogrammer, og for at hvert rammeprogram blir mer omfattende og ambisiøst enn det foregående. For Norge er det knapt et alternativ å stå utenfor EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, selv om vår innflytelse på selve utformingen av rammeprogrammene er begrenset av at vi ikke er medlem i EU. Heldigvis er det mange paralleller mellom EU-kommisjonens forslag til 7. rammeprogram (7RP) og Forskningsmeldingen. Hvordan vi kan legge best mulig til rette for at europeiske og nasjonale satsinger utfyller og forsterker hverandre, er et meget sentralt spørsmål i det videre arbeidet. Forholdene ligger til rette for et gjensidig fruktbart samvirke mellom nasjonal og europeisk forskningspolitikk.

Europakommisjonen legger vekt på at 7RP skal bli mer «næringslivsvennlig» enn tidligere programmer. Det skal satses mer på forskning av relevans for næringslivet, og en rekke tiltak skal gjøre det enklere for bedrifter å delta i europeisk forskningssamarbeid. Administrative prosedyrer skal forenkles, og det skal stimuleres til økt samarbeid mellom næringsliv, Akademia og myndigheter gjennom teknologiplattformer og langsiktige samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører, såkalte Joint Technology Initiatives.
 

For Norge er det knapt et alternativ å stå utenfor EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling.

EU-kommisjonens fokus på betydningen av næringslivets forskning og samspillet mellom private og offentlige aktører stemmer godt med tenkningen i Forskningsmeldingen. Vi har ingen mulighet til å nå de høye ambisjonene vi har satt oss uten en formidabel økning i næringslivets forskningsinnsats. En betydelig del av den offentlige opptrappingen vil derfor rettes inn mot tiltak som stimulerer bedriftene til økt satsing. Blant annet skal bevilgningene til brukerstyrt forskning økes, og det skal etableres en ny ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes bl.a. gjennom opprettelse av en ordning med regionale innovasjonssentre. Arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater skal styrkes gjennom økte bevilgninger til FORNY-programmet og en ordning med etablererstipend for forskere som vil kommersialisere ideer. En egen utredning skal gå inn på hvordan vi i større grad kan lykkes i å tiltrekke oss internasjonale FoU-investeringer.

EUs rammeprogrammer har tradisjonelt vært fokusert på samfunnsmessige behov og i særlig grad næringslivets behov for anvendt forskning. Grunnforskning har i hovedsak vært ansett som et nasjonalt ansvar. Forslaget til 7RP representerer en helt ny politikk i så måte. Ikke minst etter påtrykk fra industrien selv, erkjenner EU at et konkurransedyktig europeisk næringsliv er avhengig av å kunne trekke på fremragende forskningskompetanse ved universiteter og institutter. Kommisjonen foreslår derfor at kvaliteten i grunnforskningen skal styrkes på bred front ved opprettelsen av et uavhengig europeisk grunnforskningsråd uten politiske føringer. Midler skal kun tildeles på basis av konkurranse der vitenskapelig kvalitet er suverent kriterium.

Forholdene ligger til rette for et gjensidig fruktbart samvirke mellom nasjonal og europeisk forskningspolitikk.

Økt kvalitet i grunnforskningen er en hovedmålsetting også i Forskningsmeldingen. Dersom vi skal ha ambisjoner om innenfor enkelte områder å bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten, må kvaliteten være på topp. Samtidig må vi sikre gode miljøer generelt for å kunne få tilgang til og nyttiggjøre oss kunnskap fra utlandet og kunne trekke utenlandske forskere hit.

Regjeringen vil derfor styrke grunnforskningen med økte ressurser. Samtidig skal tildelingen av grunnforskningsmidler i større grad skje gjennom konkurranse. Paradoksalt nok vil det kunne føre til at konkurranseintensiteten hver enkelt søknad utsettes for, vil gå ned. Det er et rimelig utslag av at konkurranseintensiteten for en rekke ordninger, særlig i Norges forskningsråd, i dag er høyere enn optimalt. Ordningene med Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere skal utvides fra henholdsvis 2006 og 2007, og fagevalueringer som vurderingsform skal videreutvikles og tillegges større vekt ved fordeling av midler. I tillegg ønsker Regjeringen å øke midlene til disiplinbaserte frie prosjekter innenfor alle fagfelt, slik at en større andel av klart støtteverdige søknader kan gis støtte. Forskningsmeldingen innebærer derfor en klar satsing på kvalitet i bredden.