SAMARBEID: Forskere og journalister kan gjøre en god formidlingsjobb sammen, men det forutsetter samarbeid og kommunikasjon, skriver Anlaug Amanda Kaas vedrørende forsideoppslaget i Forskning nr. 5/2000.

Forskning nr. 5/2000 hadde oppslaget "80 nye stjerner" på forsiden. Et vilkårlig bilde uten nærmere forklaring, sammen med en tekst som er misvisende og koples til mitt navn, og et intervju på side 3. Intervjuet var godkjent av meg etter kommunikasjon frem og tilbake med journalisten, men endringer er gjort deretter, og ingressen på forsiden er redaksjonens eget oppkok – antakelig basert på en uklar formulering i intervjuet som er blitt løsrevet fra sammenhengen. Fokuseringen er blitt endret og konklusjonen er feilaktig. Det har ikke vært noen kommunikasjon mellom redaksjonen og meg, til tross for at journalisten tilrådet det.

Resultatene av forskningen i unge stjernehoper viser at det finnes mange flere små stjerner og brune dverger enn tidligere påvist. Men selv om de er mange, er deres totale masse likevel liten. Det er derfor misvisende å påstå at "Dersom man fortsetter å finne nyfødte stjerner i samme tempo, kan det bidra til et nytt verdensbilde der universet kommer til å ende i det motsatte av Big Bang". Jeg fokuserte på den betydning disse resultat har for vår forståelse av hvordan stjernene fødes i molekylære skyer som kollapser og fragmenteres. For første gang ser vi detaljert inn i de aller yngste stjernehopene. Hvordan massen i skyene deles opp, og hvilken massefordeling stjernene i den nyfødte hopen får, er ett av de fundamentale problemene i astrofysikken i dag. Med de nye resultatene kan vi kartlegge massefordelingen ned til langt mindre masser enn tidligere, og formen på denne fordelingen kan gi svar på problemet "Hvordan fødes stjernene?".

Forskere og journalister kan gjøre en god formidlingsjobb sammen, men det forutsetter samarbeid og kommunikasjon. Det å gjøre et stoff lettere tilgjengelig, betyr ikke at man kan endre på fakta. God forskningsformidling til offentligheten er en plikt vi har overfor allmenheten, og dessuten en viktig medvirkning til økte bevilgninger. Tilstrekkelig kommunikasjon mellom journalister og forskere vil gavne både forskeres fremstillingsevne og journalistenes forskningsforståelse, og til syvende og sist vil dette bedre forskningens kår.

Anlaug Amanda Kaas er astronom ved Nordisk Optisk Teleskop.

Vi beklager at det skjedde en glipp i forbindelse med dette forsideoppslaget. Kaas har vår fulle tilslutning til det hun sier om forskningsformidling. Det er akkurat disse idealene redaksjonen legger stor vekt på å etterleve i det daglige arbeidet.

Forskningsrådet har gjennom flere år arbeidet aktivt for å få mer og bedre forskningsformidling i Norge, og for å bedre kommunikasjonen og forståelsen mellom forsker og journalist.
Red.