Den verdensberømte lingvisten, filosofen og samfunnsrefseren, Noam Chomsky, introduserte i sin tid filosofi som eget fag ved MIT. Han spår nå at humaniora og deler av samfunnsfagene vil forsvinne og at MIT vil gå tilbake til det institusjonen engang var - en høgskole for ingeniørutdanning.

Forskning har møtt Noam Chomsky, sannsynligvis MITs mest kjente professor. Mannen som har snudd opp ned på deler av lingvistikken og skapt verdens beste institutt for lingvistikk, mangler selv de akademiske kvalifikasjoner som er nødvendig for å inneha en høy stilling ved et universitet. Han ble likevel akseptert ved MIT i 1955. I dag er han et av universitetets fremste aktiva.

Begynte som ingeniørskole

Chomsky mener MIT går en usikker framtid i møte. Spesielt gjelder det humaniora og samfunnsfagene.

– MIT begynte som en ingeniørskole, og fortsatte slik til ut på 50-tallet. Det var Sputnik som forårsaket den store forandringen. Vitenskapsmenn, teknologer og ingeniører over hele landet jublet vilt, for de skjønte at nå kom midlene til å renne i strie strømmer. Når russerne maktet å sende en satellitt opp i verdensrommet, måtte vi greie det samme. Det fikk følger for hele utdanningssystemet i USA. Naturvitenskap og matematikk fikk en langt større plass lenger nede i skoleverket. Dermed økte kvaliteten på studentene som strømmet inn ved universitetene, også ved MIT. Det førte til at MIT endret karakter. De nye studentene ville gjøre noe annet enn å bygge broer. Ingeniørutdanning var ikke nok, de ville lære matematikk og fysikk. Ingeniørfaget forsvant. Stadig flere studenter kom inn, nå ville de også ha humanistiske fag. Jeg kom hit i 1955 og det tok ikke så lang tid før jeg begynte å undervise i filosofi, som var et ukjent fag inntil da, sier professor Chomsky.

I dag er MIT et universitet, med naturvitenskapene som fundament. Dette vil ikke vare ved, mener Chomsky.

– Utviklingen er satt i revers. MIT vil ende opp som hva det engang var – en ingeniørskole. Årsakene til det er å finne i den generelle samfunnsutviklingen, som går henimot ensidig privatisering. Myndighetene trekker tilbake alle bevilgninger og overlater universitetene til næringslivet.

Pentagon

Spesielt merkbart er det at de militære er i ferd med å redusere sine bevilgninger.

– I motsetning til hva folk tror, har Pentagon gitt få føringer på hva bevilgningene deres har vært brukt til. De stilte ikke krav til anvendt forskning. Dessuten stilte de få krav til hemmeligholdelse. Når det kommer til de nasjonale forskningsråd, blir det faktisk litt vanskeligere i så måte, overraskende nok. Forskningsrådene overvåkes av Kongressen, og stiller strengere krav til papirarbeid. Mer byråkrati er involvert, man må rettferdiggjøre hva man holder på med. Pentagon behøver ikke bry seg med denslags. Men nå er det private bedrifter det dreier seg om, og de er de verste av dem alle. Her stilles det strenge krav til hemmeligholdelse. Konkurrerende bedrifter skal ikke få vite om hva man holder på med.Så dersom General Electric ønsker noe holdt hemmelig, får de det, selv om de ikke har lov til det. Forskeren vet at det må til, om det skal bli mer penger, sier Chomsky.

– Økende hemmeligskremmeri er den ene sida av økt avhengighet i forhold til næringslivet. Den andre sida er at nivået på forskningen dras ned, sier Chomsky, og beveger seg dermed inn på en kjent debatt også i Norge: Forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning.

– Dette er en utvikling som MIT vil få merke, og merker allerede. Man blir i økende grad avhengig av næringslivets krav til rask vinning. Kvaliteten på forskningen vil gå ned.

Filosof og matematiker

– Ditt navn er blitt trukket inn i debatten omkring opprettelsen av NTNU. Humanister og samfunnsvitere frykter å bli redusert til teknologenes tjenere. Tilhengerne av den nye universitetsmodellen har svart med å vise til MIT og si: "Se på dem, de har Noam Chomsky!"

– Det stemmer, men ikke bare meg. Jeg kunne ha flyttet. Det har vært mange tilbud fra andre universiteter. Jeg har bevisst valgt å bli her. Jeg liker meg ved MIT. Det har flere grunner, også av personlig art. Det er en velkjent hemmelighet innenfor fagmiljøet at jeg ikke har de nødvendige profesjonelle kvalifikasjonene for å inneha en høyere stilling ved et framstående universitet. Det var derfor jeg begynte ved MIT, jeg kunne ikke ha fått en tilsvarende stilling noe annet sted.

Lingvisten Chomsky protesterer på å bli gitt noen bestemt merkelapp, enten det er "humanist" eller "samfunnsviter".

– Min bakgrunn er en blanding av filosofi og matematikk. Jeg har undervist i mange ulike fag her ved MIT, også innen sosiologi og politikk. Så har du hele mitt politiske liv, som eksisterer helt separat fra jobben min ved MIT.

Gjensidig nytte

Vi spør Chomsky om han tror humanistene og samfunnsviterne ved Universitetet i Trondheim har noe å frykte, innenfor et NTNU modellert etter MIT. Men det fins ikke noe entydig svar, sier han.

– Det kommer an på hvilke spesifikke strukturer som vil bli lagt til grunn for denne endringsprosessen. Det spørs hvilket MIT du snakker om. Da jeg begynte her, spilte humaniora en ren tjenerrolle. I dag står de relativt fritt, og fungerer etter min oppfatning temmelig bra.

Det er ikke bare de tradisjonelle vitenskapsgrenene som tjener på humaniora og samfunnsvitenskapene, sier Chomsky. Nytten er gjensidig.

– Når man innenfor tradisjonell vitenskap kaller noe en teori, forutsettes man å ha prinsipper, en stringent argumentasjonsrekke, man skal kunne trekke logiske implikasjoner ut fra dette. Når det gjelder humaniora derimot, og til en viss grad samfunnsvitenskapene, når man der kaller noe for en teori, består det som oftest av trivialiteter formulert i en vakker språkdrakt. Gjerne uten at det er mulig å forstå hva som sies. Her er tradisjonell vitenskaps krav til rasjonell slutningsrekkefølge svært nyttig. Det hjelper deg til å være ærlig i hva du gjør.

Løgn og ærlighet

Denne koplingen mellom "de to kulturer" er noe som virkelig ligger Noam Chomsky på hjertet. Denne koplingen bør ligge til grunn for et hvert universitet med respekt for seg selv, mener han.

– Om jeg fikk muligheten til å designe et universitet, ville jeg sterkt oppfordre – ikke tvinge, tvang av denne sort bør ikke forekomme ved et universitet – nye studenter innen humaniora og samfunnsvitenskaper til å ta grundige kurs innen naturvitenskap. Å bli en vitenskaps-mann eller kvinne består for en stor del i å lære seg et håndverk. Det er som å gå i læring for å bli snekker – det er i løpet av lærlingetida du tilegner deg en forestilling om hva dette egentlig dreier seg om. Om hva det innebærer å danne en teori, hvordan den utvikles. Det er innen tradisjonell vitenskap du finner denne akkumulerte fagkunnskapen, denne enorme viten om disse tingene. Du finner ikke dette noe annet sted innen den akademiske verden. Det fører til at folk som er utdannet innenfor andre områder, ikke internaliserer disse verdiene, sier professor Chomsky.

Til en viss grad dreier det seg også om moralske verdier, mener han. Det er ikke slik at naturvitenskapsfolk har bedre genmateriale enn andre. Hva dette handler om, er (med Chomskys egne ord): "Nature keeps you honest."

– En vitenskapsperson kan forfalske et eksperiment, men vedkommende vil bli avslørt umiddelbart. En historiker derimot, kan publisere rent oppspinn om den franske revolusjon, og løgnen kan få evig liv.