Det er anslått at bruttonasjonalproduktet ligger ca. 30 prosent høyere enn det ville gjort uten petroleumsvirksomheten, og at produksjonen på kontinentalsokkelen vil bli om lag halvert de neste 20 årene. Hvis vi ikke får til en omfattende nyskaping i annet konkurranseutsatt næringsliv, kan vi med andre ord vente oss en smertefull nedgang i levestandarden.

Christian Hambro (Foto: Eva Brænd)

Hoveddelen av eksporten utenom olje og gass stammer fra produksjon langs kysten, og i mindre grad innlandet og Oslo-regionen. Det er bred enighet om å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. Det er også rimelig klart at det økonomiske vekstpotensialet i første rekke ligger i kunnskapsbasert produksjon – i stadig mer "intelligente" produkter og tjenester.

I lys av dette synes jeg for min del at konklusjonen er opplagt: Det må satses tungt på kompetanse og nyskapingsevne i regionene. Eller for å si det på teknokratspråk: styrke de regionale innovasjonssystemene.

Virkemiddelapparatet rettet mot bedriftene er blitt ryddigere: Opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) med fylkeskontorer der nå også Forskningsrådet er representert, var et viktig skritt. Eksportrådet kobler seg inn i dette systemet, og Stortinget har nylig vedtatt at landbruksbanken skal integreres i SND, slik at man etter hvert vil få samlet de statlige bedriftsrettede virkemidlene i hvert fylke.

Neste skritt bør være en tettere kobling mellom næringslivet, virkemiddelapparatet og undervisnings- og forskningssystemet, både lokalt og nasjonalt. Til tross for gode ansatser, mangler kraft og entusiasme. Det henger sammen med kompliserte organisatoriske forhold og pengeknapphet. Vi er også kommet kort når det gjelder å koble de regionale forskningsinstituttene, de statlige høyskolene og universitetene tettere sammen: Mye gjenstår før Norgesnettet er realisert i praksis. Klarer vi å utvikle Norgesnettet godt, vil en styrking av grunnforskningen ved universitetene og de nasjonale forskningsinstituttene komme landet som helhet til gode – og bli en viktig forutsetning for utvikling av de regionale innovasjonssystemene. Dette tilsier djerv tenking på tvers av departementsgrensene.

Organisatorisk nytenkning er likevel ikke nok – det må mer penger til. Men økonomien er egentlig et mindre problem enn man kanskje skulle tro. Ved en forsiktig årlig reduksjon av utbygging av fysisk infrastruktur, støtte til landbruket og andre direkte og indirekte regionalpolitiske virkemidler, vil det over en femårsperiode være fullt mulig å frigjøre milliardbeløp til kompetanseutvikling og nyskaping.

Det er ingen mangel på muligheter for realistisk nytenkning når det gjelder utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. Men vi er helt avhengig av at noen av våre politikere tar på seg ledertrøyen. For uten de nødvendige politiske vedtakene, klarer vi ikke den omstillingen i økonomien som vi trenger.