Kvalitet og/eller relevans?
De to begrepene kvalitet og relevans er sentrale i alle deler av samfunnet. I forskning har kvalitetsbegrepet et variabelt innhold, men for grunnforskningen er det gjerne knyttet til publisering i anerkjente, internasjonale tidsskrifter der standarden settes gjennom referee-ordninger. Det omfatter bl.a. ideenes originalitet, bruk av vitenskapelig teori, metoder, teknikker og logisk bevisførsel vurdert etter internasjonale mål.
Forskningsrådets evalueringer av fagmiljøene gjennomføres langs disse normene ved å benytte internasjonale eksperter. For oppdragsforsknings-
instituttene må kvalitet suppleres med relevans – ut ifra institusjonenes hovedoppgave innen anvendt forskning.
Relevansbegrepet blir også brukt i andre sammenhenger. I grunnforskningen er faglig relevans knyttet til bidrag som kan flytte forskningsfronten fremover, komplettere tidligere forskning, åpne for forskning på nye områder innenfor eller mellom fagdisiplinene, fremskaffe ny fundamental viten eller metoder med store ringvirkninger.
I en nasjonal forskningsstrategisk sammenheng benytter Forskningsrådet relevansbegrepet for å forsterke eller utvikle ny forskningsvirksomhet som har særlig betydning for Norge som nasjon. For en liten nasjon med små forskningsbudsjetter kan ikke alle områder dekkes. Den frie universitetsforskningen har ingen føringer som sikrer grunnforskning på alle viktige områder eller at de viktige områdene fornyer seg i takt med den internasjonale utviklingen. En viktig oppgave for Forskningsrådet er derfor gjennom strategiske valg å stimulere til, forsterke og sikre at de viktige nasjonale områdene tilgodeses i tilstrekkelig grad.
I tråd med dette har Området for naturvitenskap og teknologi etablert et sett av virkemidler som sikrer aktivitet langs de nevnte aksene. Den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen i universitetsmiljøene stimuleres utover universitetenes egen virksomhet gjennom frittstående prosjekter, der tildelingskriteriet er kvalitet. For viktige tematiske områder der grunnforskningen må styrkes, finnes det ulike grunnforskningsprogrammer der tildelingskriteriet er kvalitet for de søknadene som har tematisk relevans. Den tredje kategorien er strategiske universitetsprogrammer, der fakultetstetsledelsen i samråd med Forskningsrådet prioriterer strategiske områder for delvis å belønne og delvis fremme kvalitet og/eller relevans.
Det er ulike oppfatninger om vektlegging av relevanskriteriet ved bevilgninger, hva enten det gjelder fri grunnforskning eller anvendt forskning. Det er viktig at det foregår en debatt om disse virkemidlene og om kvaliteten i praktisering av ordningene. Men debatten vil vinne på en større anerkjennelse av den frie grunnforskningens betydning for næringsrettet forskning. Samtidig er det klart at i mange fagfelt innenfor moderne universitetsforskning øker grunnforskningens egenverdi ved at problemstillingene også har et nytteaspekt.
Vi håper at mer nyanserte betraktninger rundt disse spørsmålene vil bidra til økt kvalitet og relevans i den videre debatten rundt Forskningsrådets strategiske og forskningspolitiske arbeid.