Knutepunkt- funksjoner - nasjonal satsing, eller en stor bløff? II
I februar 1997 skrev en av oss (de Silva) et innlegg i Forskning (nr. 1/97) hvor ovennevnte spørsmål ble stilt. I mellomtiden har det bare vært minimal bevegelse i retning av et svar, og tiden er inne for å stille spørsmålet på nytt!
Statlige høyskoler, spesielt de som tilbyr sivilingeniørutdanning, er forpliktet til å basere undervisningen på forskning. Det er ikke mulig å tilby en likeverdig utdanning som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og europeiske universiteter på sivilingeniørnivå uten en sammenliknbar forskningsinnsats. Høgskolen i Telemark (HiT) er tildelt knutepunktfunksjoner i sivilingeniørutdanningene innen prosessteknikk, prosessautomatisering og industriell miljøteknologi.
NTNU har som mål å utdanne én dr.ing. for hver 10. sivilingeniør. De fleste utenlandske universiteter vi samarbeider med, har et enda høyere mål. Måltall for utdanning av sivilingeniører ved HiT er 60 per år. Det betyr at dersom vi ønsker å sammenlikne oss med våre kolleger ved NTNU, bør vi utdanne seks dr.ing. per år. Ved å beregne fire år for å fullføre en dr.ing.-grad, vil det kreve minst 24 doktorgradskandidater til enhver tid – med en gjennomføringsprosent på 100, hvilket er urealistisk!
Driftskostnader
Hittil (vel ti år etter etableringen av sivilingeniørutdanningen i Porsgrunn) har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) bare bevilget fem stipendiatstillinger til Avdeling for teknologiske fag. I tillegg disponerer vi to stipendiatstillinger fra NTNU.
Det er gledelig at vi, gjennom en kombinasjon av utenlandske kvotestipendiater (fire), eksternt finansierte stipendiater (seks) og stipendiater finansiert av midler bevilget av Norges forskningsråd til stiftelsen Tel-Tek (fire), har klart å finansiere 14 stipendiater i tillegg til de sju som er finansiert av KUF. Det som er mindre gledelig, er at KUFs direktiver til høyskolene krever at de stipendiatene som ikke betales for av KUF, i utgangspunktet skal betale for bruk av kontorer, tjenester og fasiliteter ved høyskolene!
Etter en lang diskusjonsrunde (som har kostet oss minst to professorers avgang) har Høgskolen i Telemark sagt seg villig til å dekke driftskostnadene til ti av de eksternt finansierte doktorgradsstudentene, men midlene må tas fra høyskolens ordinære budsjett, som har vært redusert hvert år de siste årene.
I år er høyskolens budsjett så trangt at ordinære driftsutgifter til forskningsformål er lik null. Avdelingens midler til større vitenskapelig utstyr (som både går til undervisning og forskning) er i 1999 på 805 000 korner – langt under behovet, og bare ca. en firedel av hva vi disponerte før sammenslåing av høyskolene i 1994. Ved HiT er budsjettfordelingen i all hovedsak basert på antall studenter. Pga. sviktende studentrekruttering til ingeniør- og sivilingeniørutdanningene de senere år, og til tross for at Avdeling for teknologiske fag er forpliktet til å opprettholde hele vårt studieprogram, har vi mistet over åtte vitenskapelige stillinger siden sammenslåingen i 1994, og må holde flere stillinger ledige pga. stadige reduksjoner i budsjettildelinger.
Forskningsrådets rolle
Og hva med Norges forskningsråd? Siden 1996 har statlige høyskoler hatt rett til å søke om utstyrsmidler. I 1999 ble de to øverste postene av en liste på åtte (sendt inn av et utvalg opprettet av Norges høgskoleråd) innvilget. Til tross for at de statlige høyskolene i prinsippet kan søke midler til frie prosjekter, ble ikke en eneste søknad innvilget i 1998. Statlige høgskoler er fremdeles nektet adgang til strategiske universitetsprogrammer.
Denne situasjonen er uakseptabel, og Stortingets intensjon om at alle som er involvert i forskning og forskerutdanning, bør ha de samme betingelser, må sikres i praksis. Enten må KUF stille øremerkede midler til de statlige høyskolene til disposisjon for forskning, eller så må det stilles ekstra midler til rådighet for Forskningsrådet til støtte for forskningen innenfor de tildelte knutepunktene. Dersom det ikke skjer noe snart, vil man ikke være i stand til å tilby forskningsbasert undervisning ved de statlige høyskolene, noe som vil føre til reduksjon av kvaliteten til sivilingeniørstudiene ved disse institusjoner på lengre sikt.
Skrevet av: Rune Bakke, Ph.D., professor Dag Bjerketvedt, dr.ing., professor Rolf Ergon, førsteamanuensis Kim Esbensen, Ph.D., professor Svein Thore Hagen, dr.ing., førsteamanuensis May B. Hägg, førsteamanuensis Bernt Lie, dr.ing., førsteamanuensis Morten C. Melaaen, dr.ing., professor Vidar Mathiesen, førsteamanuensis Kanagasabapathy Mylvaganam, dr.ing., professor David di Ruscio, dr.ing., førsteamanuensis Knut Seip, dr.philos., professor Sunil R. de Silva, Ph.D., professor Lars Øi, førsteamanuensis Høgskolen i Telemark