Jeg pekte i Bladet Forskning nr. 3/08 på to alvorlige feil i Willy Pedersens studie (1, 2) der han hevder å se «en kraftig økt bruk av alle rusmidler (…) samt høyere andel med depresjon» hos kvinner som har avbrutt et svangerskap, selv når han «kontrollerer for andre risikofaktorer».

Pedersen svarer i nr. 4/08 at det er «uvanlig, uheldig, ja jeg vil si uetisk» å kritisere studien hans i aviser og Bladet Forskning, siden kritikken ikke «er mulig å vurdere for en vanlig avisleser». Selv henvendte han seg til avisleserne om studien gjennom et helsides intervju og en kronikk i Aftenposten oktober 2007. De vitenskapelige artiklene ble publisert først i desember 2007 (1) og juni 2008 (2). Jeg forstår ikke denne uviljen. Er det ikke positivt at norsk forskning debatteres i dagspressen slik at publikum kan få innsikt i hvordan svak forskning umiddelbart arresteres?

Avisleserne forstår godt at hvis abort skal forårsake sykdom, må aborten skje først.

Avisleserne forstår godt at hvis abort skal forårsake sykdom, må aborten skje først. Pedersen forteller at han «har presis informasjon om tidspunktet for aborten», og at «aborten legges alltid før den mulige virkningen i modellene». Dermed innrømmer han feilen: Aborten skjedde på et kjent tidspunkt mellom 20 og 27 års alder. Depresjonen/rusbruken ble målt ved 27 års alder, men han vet ikke når den oppsto i tidsrommet mellom 20 og 27 års alder. Selv om en kvinne begynte å røyke som 22-åring og tok abort som 24-åring, har altså Pedersen regnet aborten som årsak til røykingen i de statistiske modellene. Pedersen vet rett og slett ikke om kvinnene var røykere (eller rusmisbrukere eller deprimerte) allerede før de tok aborten, men han har systematisk tippet at de ikke var det.

I epidemiologien kalles dette en differensiell misklassifisering, og det er den alvorligste typen av systematiske feil som undergraver validiteten av en studie. Denne feilen er i seg selv nok til å gjøre Pedersens resultater ugyldige. Han ser det bare ikke selv. I tillegg ser han suverent bort fra andre faktorer som har påvirket kvinnene mellom 20 og 27 års alder, noe som gir svært stor risiko for at resultatene skyldes konfundering, for eksempel at en vanskelig livssituasjon har forårsaket både abort og depresjon/rusmisbruk.

Forskere fra Johns Hopkins-universitetet har i en fersk oversiktsartikkel om psykiske ettervirkninger av abort klassifisert relevante studier i fem grupper etter en rekke kvalitetskriterier. Pedersens studie (2) havner i nest laveste kategori, med «poor» metodisk kvalitet. Pedersen kan ha havnet her fordi han, i motsetning til de aller fleste forskere i helsefagene, velger å forske og publisere helt alene og selv ta ansvar for all design, statistisk analyse, tolkning og skriving. Dermed blir det ikke rom for den kritiske drøfting og kvalitetskontroll som gjerne skjer i en forskergruppe, og elementære feil kan slippe gjennom.

I epidemiologien kalles dette en differensiell misklassifisering, og det er den alvorligste typen av systematiske feil..

Pedersen tar noen forbehold i artiklene, men skryter også av sin egen studie som «robust in several aspects» (2). I Aftenposten og Bladet Forskning var forbeholdene helt borte. Han inviterte til tolkningen at abort fører til rusmisbruk og depresjon. Den øvrige forskningen sier noe annet (3, 4). Nettopp derfor er det nødvendig å avsløre feilene i Pedersens studie, for fagfolk, for publikum og for kvinnene som tar abort.

Referanser:

1. Pedersen W. Childbirth, abortion and subsequent substance use in young women: a population-based longitudinal study. Addiction 2007; 102: 1971–78
2. Pedersen W. Abortion and depression: A population-based longitudinal study of young women. Scand J Public Health 2008; 36; 424–428
3. Charlesa VE, Polisa CB, Sridharab SK, Bluma RW. Abortion and long-term mental health outcomes: a systematic review of the evidence. Contraception 2008; 78: 436–450
4. Major B, Appelbaum M, Beckman L, Dutton MA, Russo NF, West C. Report of the APA Task Force on Mental Health and Abortion. Washington DC: American Psychological Association, 2008

Preben Aavitsland er lege og epidemiolog.