Det var en enestående begivenhet da Kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT) i 1986 ble utpekt av regjering og storting som et hovedinnsatsområde. Riktignok kom det inn som det siste satsingsfeltet, og uten at så mye var forberedt. Men det var et innsatsområde som ikke primært var begrunnet med forventninger om bidrag til den økonomiske verdiskapingen. Politisk begrunnelse må søkes i de sterke samfunnsendringene 80-tallet var preget av; teknologisk og økonomisk, men også institusjonelt og sosialt. KULT-satsingen skulle derfor "styrke forskningens bidrag til kulturell bevisstgjøring gjennom en økt allmenn kulturforståelse som ruster oss til å møte de utfordringer vi i dag står overfor".

I høst ble KULT avsluttet med en tredagerskonferanse i form av en bred mønstring av kulturforskning. Men har KULT-programmet også vært vellykket? Mitt svar er et klart ja, og jeg håper at ikke bare enkeltresultatene vil bli verdsatt, men at man får øynene opp for hvor viktig kulturforskningen er som en kritisk utfordrende fortolkning av kultur og samfunn. At man vil se hvordan også denne fortolkningsvirksomheten er vitenskap; ja, nettopp fortolkningsvitenskap.

KULT har gjennom sine rundt 150 millioner kroner bidratt til å få fram forskning som direkte har gitt bidrag til økt forståelse av oss selv, våre ytringer og våre ytringsformer. Det er publisert en strøm av studier fra i alt 200 prosjekter, og dermed er også grunnlaget for videre forskning styrket. KULT har kanskje særlig bidratt til å realisere brede, store prosjekter innen fag som først og fremst har vært kjennetegnet ved den individuelle forsker. Dette har programstyret fått til gjennom dialog med forskningsmiljøene.

KULT har gjennom satsingen på formidling utviklet humanioras praktiske eller "anvendte" dimensjon. Siden 1991 er det gjennom et eget delprogram gjennomført en systematisk eksperimentering innen forskningsformidling hvor man særlig har satset på formidlerne. La meg trekke fram prosjektet "Møtesteder – om norsk kunstformidling". Her er det etablert et nytt forskningsfelt for kunstvitere, og resultater fra prosjektet er formidlet gjennom magasinprogrammer, egne TV-produksjoner, bøker, seminarer, kunstutstillinger og dokumentarfilmer. Forskerne har stått sentralt i formidlingen.

KULT har helt klart bidratt til en sterkere synliggjøring av kulturforskningen. Det er derfor en stor glede for Forskningsrådet å videreføre en slik høy profil for humanistisk forskning gjennom det nye "Program for kulturstudier", der kulturforståelse, kulturbrytning og kulturpolitikk er utpekt som viktige stikkord. Vi har store forventninger til programmet, og venter at det vil gi både brede faglige mobiliseringer og mer avgrensede prosjekter til glede for fagmiljøene og et bredt publikum.

Arvid Hallén er direktør for Kultur og samfunn.