Forskningsrådets arbeid med internasjonalt forskningssamarbeid er i dag preget av mangfold. Det gjelder både i bruk av virkemidler og i arbeidsmåter. I en statusrapport, "Forskningsrådets satsing på internasjonalt forskningssamarbeid", blir det fremhevet som en viktig oppgave å videreutvikle, synliggjøre og prioritere mellom de ulike formene for internasjonalt forskningssamarbeid.

Vår største enkeltutfordring i 1995 og de nærmeste årene er å få til et solid inngrep med den europeiske forskning gjennom EUs rammeprogram. Dette følges opp med bevilgninger og med innsats både i Forskningsrådet og i forskningsmiljøene. Våre 16 koordinatorer har sammen med EU-forskningsInfo gjort sitt beste for å støtte opp om dette arbeidet. Den første søknadsrunden er ikke avsluttet, men indikasjonene så langt er overveiende positive. Tilslagsprosenten for flere programmer ligger godt over vårt pro rata bidrag.

Deltakelsen i EUs forskningsprogrammer gir bred erfaring i en type internasjonalt forsknings-samarbeid som vi regner med vil få økt betydning i årene fremover. Hovedmålet for norsk deltagelse i EU-forskningen er likevel å oppnå best mulig utbytte for norske forskningsmiljøer og bedrifter, og å hente hjem forskningsresultater til nytte for det norske samfunn. Forskningsrådet er også opptatt av å skape en god synergi mellom EU-forskningen og den nasjonale forskning.

Forskningsrådet har et stort antall bilaterale avtaler om forskningssamarbeid. Vi har en forsiktig opptrapping i samarbeidet med land i Øst-Europa. Samarbeid med Russland innen ulike sider av polarforskningen har pågått over lengre tid; i tiden som kommer regner vi med et mer koordinert samarbeid på dette området. En del av samarbeidet østover foregår i nordisk regi og er da særlig rettet mot Østersjøområdet. Samspill mellom forskningsmiljøer og næringsliv i å bygge opp samarbeid med andre land på områder hvor Norge har spesiell kompetanse, er også en interessant arbeidsform som Forskningsrådet har støttet opp om.

Satsing på store internasjonale grunnforskningsprogrammer som CERN, ESA og ESRF gir norske forskere muligheter for å ta del i den mest kostbare utstyrskrevende forskning. Slik satsing vil likevel alltid være omdiskutert fordi den krever at det avsettes betydelige midler over lang tid, mens deltakelse i andre typer samarbeid kan være både rimeligere og mer fleksibel. Ved trange budsjetter blir det påtrengende klart at store og langvarige forpliktelser reduserer frihetsgraden for satsing på annen viktig forskning, internasjonalt så vel som nasjonalt.

Forskningsrådet må vurdere en mer systematisk informasjonsinnhenting med sikte på å få bedre oversikt over forskningssteder som er spesielt interessante for doktorgradsstipendiatenes utenlandsopphold. Norge er heller ikke spesielt aktiv med å hente hjem utenlandske forskere som kan bidra til å utvikle forskningsfelter der vi ønsker å bygge opp kompetanse. Det må stimuleres til økt personrettet samarbeid i årene fremover.

Kostnadene ved og fastlåsingen i langvarige forpliktelser for ulike typer internasjonale engasjementer understreker behovet for å arbeide frem langsiktige planer og klare prioriteringer for det internasjonale forskningssamarbeidet, både for enkeltprogrammer og -avtaler og for den samlede satsingen. Forskningsrådet ønsker å gå mer systematisk gjennom sine internasjonale engasjementer i tiden fremover. Det internasjonale samarbeidet skal gi vår forskning en vesentlig tilleggsverdi i form av økt kvalitet og være en kilde til faglig inspirasjon og fornyelse. På enkelte områder bør vi også kunne spille en lederrolle.

Dag Kavlie direktør, Strategi