FORSKNINGSBASERT: Limtreteknologien som er brukt i takbjelkene på Gardermoen, er forskningsbasert. Det er en videreføring av teknologi utviklet i forbindelse med OL-hallene på Lillehammer. Flere fagmiljøer ved NTNU har samarbeidet med Moelven Limtre. (Foto: Moelven Limtre AS) 13. september 2004 offentliggjorde Forskningsrådet tre panelrapporter og en rapport fra en overordnet komité som har sett på ingeniørvitenskapen samlet. Rapportene vil bli diskutert på et seminar i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim 19. oktober. Forskningsrådet følger opp evalueringen med en egen fagplan.

- Vi har vurdert forskergruppene på tre fagområder. Evalueringene omfatter vitenskapelig kvalitet og produktivitet, samfunnsmessig betydning samt strategisk planlegging, organisering og nasjonalt og internasjonalt samarbeid, forteller professor Hendrik Van Brussel ved Catholic University Leuven i Belgia. Han var leder for komiteen som har lagd den overordnede rapporten og ledet også Panel I.

-Mange av de norske forskningsgruppene i ingeniørvitenskapelige fag ligger på et høyt faglig nivå og langt over middels. NTNU har flest faggrupper, 33 i alt, og hele 11 av disse vurderes som meget gode. Seks av forskningsgruppene er fremragende.

Fagfelt glimrer med sitt fravær

Forskerne ved tre av lærestedene samarbeider tett med forskningsinstitutter som SINTEF, Rogalandsforskning og NORUT. Det legges dermed ofte for stor vekt på prosjektorientert forskning, forskning som er anvendbar i et kortsiktig tidsperspektiv, fastslås det i evalueringsrapporten. Dette har antakelig bidratt vesentlig til dagens velstand i Norge, spesielt på områder som er viktige for norsk økonomi. Men det går på bekostning av den grunnleggende forskningen.

- For å sikre at Norge opprettholder sin posisjon, bør Forskningsrådet nå nøye vurdere å prioritere forskning som man mener er strategisk viktig for den fremtidige utviklingen av Norge. Det kan for eksempel være områder som produktdesign og produktutvikling, driftsteknikk og materialteknologi, sier Hendrik Van Brussel.

- For at ikke landets konkurranseevne skal svekkes, bør nye områder innen ingeniørfagene som i dag glimrer med sitt fravær på forskningsagendaen, vurderes nøye. Jeg tenker for eksempel på mekatronikk, mikrosystemteknologi og nanoteknologi.

Flere nettverk

Hendrik Van Brussel (Foto: Elisabeth Salvesen) - Flere av de norske forskningsmiljøene, ikke minst ved høyskolene, er svært små. Forskningen som pågår der er viktig for regionen, selv om den ikke nødvendigvis skårer så høyt på vår evalueringsskala, sier Van Brussel.

- Noen av forskningsgruppene har mye å tjene på et tettere samarbeid og samspill med grupper som arbeider på tilgrensende områder. Det gjelder for eksempel geomatikk ved NTNU og NLH, og petroleumsteknologi ved NTNU og Høgskolen i Stavanger. Man kunne etablere virtuelle forskningssentre slik vi har gjort i Belgia med Interuniversity Attraction Pole Programme. Det blir en utfordring for Forskningsrådet.

En annen utfordring for Forskningsrådet er finansieringen. Det vil bli svært viktig å øke midlene til den grunnleggende forskningen innen ingeniørvitenskap. Alle de tre anelrapportene peker på at de norske forskningsgruppene publiserer altfor lite i anerkjente tidsskrifter. Dette må prioriteres mye høyere.

Etterlyser nyskapingsånd

Interessen for ingeniørfagene har gått nedover. Evalueringsteamet anbefaler at både utdanning og forskning i ingeniørfag styrkes på ulike måter.

Det bør settes i verk konkrete tiltak for å øke interessen blant ungdom og for å bedre kjønnsbalansen i Akademia på disse fagområdene. Norge vil få problemer med å konkurrere internasjonalt hvis kvinners talenter forblir ubenyttet i ingeniørvitenskapen. Internasjonalt samarbeid og flere nettverk bør også prioriteres.

I evalueringsrapportene anbefales det også at entreprenørånden blant norske forskere stimuleres. -Ikke minst ved NTNU bør nyskapingsånden både blant forskere og studenter styrkes. Norge har færre spin-off-selskaper enn både Storbritannia, Nederland og Belgia. Både Leif Eriksson Nyfotek og Innovasjonssenteret på Gløshaugen er interessante. De bør få økt oppmerksomhet og bli markedsført mer aktivt overfor forskerne, sier Van Brussel.